E-sport

Han er verdensmester i et dataspill

Nå er norske Fredrik «Bergie» Bergmann kaptein for velkjente Team Dignitas.

En Formel 1-doning malt i rødt, hvitt og blått glir elegant gjennom en folketom stadion. Den fargesprakende bilen virker nærmest friksjonsløs der den suser forbi krappe svinger, med akkurat nok presisjon til å unngå kantene. Banen vender og snor seg i dype doseringer, halfpipes og livsfarlige juv. Hadde dette vært et ekte billøp hadde sjåføren risikert livet i de halsbrekkende hoppene og knappe svingene – alt for å nå den beste rundetiden. 

Fredrik «Bergie» Bergmann etter seieren på ESWC i Paris i 2010.
Fredrik «Bergie» Bergmann etter seieren på ESWC i Paris i 2010.

Selv om det ikke akkurat står om liv, sitter Fredrik «Bergie» Bergmann uansett med hjertet i halsen. Det er Electronic Sports World Cup 2010, dataspillenes verdensmesterskap. Han er plassert på scenen i Disneyland Paris med et intenst blikk på PC-skjermen, og gjør kun korrekte tastetrykk for å justere bilens bane gjennom løypa. Publikum hoier og roper – den franske kommentatorens stemme stiger i takt med spenningen. Det er nå det gjelder: Dette er den avgjørende finalerunden i TrackMania Nations Forever.

Med ett gjør «Carl», som regnes som en av verdens beste, et feilgrep, og krasjer inn i siden på banen. «Bergie» ser muligheten: Han bykser vekk fra resten av motstanderne, og havner flere billengder foran de andre. Hjertet banker raskere nå: dette kan faktisk gå!

Og, så er det plutselig over. Doningen med det velkjente korsmønsteret i rødt, hvitt og blått deiser sidelengs over mållinjen, nesten som om det var flagget selv som fløy i mål. Norske Fredrik «Bergie» Bergmann har nettopp blitt verdens beste TrackMania-spiller!

– Det var helt sinnsykt. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre da jeg kjørte over mållinjen. Jeg klarte ikke å juble, for jeg forsto ikke at jeg hadde vunnet, forteller Bergmann, og ler lett av det absurde minnet. 

Fremdeles er den unge trønderen blant svært få i Norge som kan skryte av å ha vært verdensmester i et videospill. Norge har hittil kun greid å karre til seg to medaljeplasser i Electronic Sports World Cup, og ligger kun på sekstendeplass på medaljelisten sammenlagt.

Selv om «Bergie» har til gode å gjenta pallplasseringen de siste par årene, har ikke det hindret ham fra å bygge videre på sitt rennommé som en av verdens beste TrackMania-spillere.

«Bergie» setter nye rekorder på WCG 2009-settet.

«Fredrik, du må prøve dette»

«Bergie» begynte råkjøringen først et par år tidligere. Det var helt på tampen av ungdomskolen i 2006 at trønderen fikk øynene opp for bilspillet. Og dét på et ypperlig tidspunkt også, nemlig påskeferien. Det var et par kompiser som introduserte TrackMania Nations for Bergmann, som så ble helt oppslukt av spillet.

– Du kan godt si at det ble brukt mye tid på å kjøre rundt på de banene den påsken.

TrackMania Nations dukket først opp i 2006, som et bestillingsverk fra ESWC. Gratisspillet gjorde stor suksess lenge før League of Legends og Lord of the Rings Online beviste at man kan tilby gode spill uten å sprette portemonéen .

I spillet ligger fokuset på å kjøre så kjapt som mulig gjennom intrikate baner, bygd opp av slikt som krappe doseringer, hull i banen, pilarer og spenstige hopp. Man ser motstandere kjøre i tandem med en selv, men man kan ikke krasje bilene inn i hverandre. Man glir rett gjennom, og fokuset ligger derfor mye mer på egen prestasjon enn i andre spill.

TrackMania Nations kom først ut i 2006.
TrackMania Nations kom først ut i 2006.

– Det er ikke noe annet bilspill som er som TrackMania. Det er helt unikt, forteller «Bergie» når jeg spør om hvorfor nettopp dette spillet har greid å fange oppmerksomheten hans.

– Når man først krasjer er det ganske spektakulært. Biler hopper rundt, kanskje man kjører rett inn i en stolpe. Det er også ufattelig jevnt og én tabbe kan snu hele kampen på hodet. Gjør du en tabbe i TrackMania, ja da sliter du. Bommer du derimot på et skudd i for eksempel Counter-Strike er det ikke like avgjørende.

Skal man prøve å hevde seg blant de beste kreves det først og fremst tålmodighet. Det tar lang tid å lære seg å gjøre en bane perfekt, og du kan ikke gi opp for hver gang du bommer litt på den optimale ruten. Men også reflekser er viktige, forteller «Bergie», og forklarer at man må gjøre små justeringer hele tiden for å holde tritt.

Før han ble med i Team Dignitas var «Bergie» aktiv i andre klaner. Han forteller at han begynte i det små i en norsk gruppe som het Black Chamber Racing. I begynnelsen var det kun norske turneringer å oppdrive, ettersom spillet enda ikke hadde nådd den store populariteten.

Det tok likevel ikke så lang tid før TrackMania Nations opparbeidet seg en høyere status, og mot slutten av 2006 kjørte Bergmann i sin første internasjonale turnering. Den ferske nordmannen tok en imponerende syvendeplass, et svært godt resultat til å være hans første store turnering.

– Da tenkte jeg «Hm, jeg er kanskje ikke så verst? Kanskje jeg burde prøve meg på flere turneringer.»

Med dette inspirerende førsteintrykket kastet «Bergie» seg så over så mange turneringer han kunne. Han trente, og bygget seg sakte men sikkert opp et navn i miljøet. Så, i 2008, toppet han pallen to ganger på rad under den nye ukentlige turneringen Geil Racing Challenge.

– Dette var det virkelig store gjennombruddet mitt internasjonalt. Jeg slo han som ble ansett som verdens beste spiller, etter at han nettopp hadde vunnet ESWC, mimrer «Bergie».

Han tar en kort pustepause.

– Noen uker etterpå tok Team Dignitas kontakt med et tilbud.

«Bergie« tar såvidt seieren under World Cyber Games Norway på The Gathering.

Lagkaptein «Bergie»

Dette var faktisk andre gang at Team Dignitas tok kontakt med trønderen. Allerede i 2007 fikk Bergmann tilbud om å bli med, men bestemte seg den gang for å stå over på grunn av ideologiske uenigheter. Nå var derimot tiden mer passende for å ta steget helt ut, og «Bergie» ble endelig med på det store esportlaget.

Til daglig fungerer «Bergie» nå som kaptein for den velkjente esportsforeningen Team Dignitas’ TrackMania-lag – en rolle han har fylt i flere år. Det er han som har ansvaret for å planlegge lagets kamper, slik at det går opp for alle. Da han begynte tidlig i 2009 var han dog kun én av flere spiller på laget.

– Jeg har vært der i fire år nå, og trives veldig godt.

Bergmann med lagkamerater fra Team Dignitas. (Foto: Team Dignitas).
Bergmann (andre fra høyre) med lagkamerater fra Team Dignitas. (Foto: Team Dignitas).

Og det er ikke bare han som trives med ordningen. Bergmanns lagkamerater skryter kapteinen opp i skyene, og omtaler ham som en ypperlig leder.

– Han støtter alltid opp om de valgene spillerne tar, selv om de av og til kan være dårlige. Han finner alltid det positive i alt, og jobber hardt for å få spillerne til å nå sitt potensiale, forteller kanadiske Carl-Antoni «Carljr» Cloutier om trønderen.

Lagkameratene beskriver Bergmann som en avslappet og jordnær type, en person du lett kan ha interessante samtaler med. Det er ingen primadonnanykker å spore, og han er like hyggelig på nettet som han er i det virkelige liv. «Bergie» har også et lidenskapelig forhold til Pepsi Max, og er sjelden å se uten en flaske i nærheten under de viktigste kampene.

– Jeg husker en gang jeg kjøpte en Cola til «Bergie» i stedet for Pepsi Max. Det hjemsøker meg fremdeles. Faktisk er det en av de mer kleine situasjonene jeg har vært i, beskriver nederlandske Tim «Spam» Lunenburg med et lattermildt glimt i øyet.

Herlig lagånd

«Bergie» og lagkamerat «Carljr» under ESWC 2013. (Foto: Team Dignitas).
«Bergie» og lagkamerat «Carljr» under ESWC 2013. (Foto: Team Dignitas).

Siden «Bergie» ble med har laget hatt mange oppturer, selv om de treffes heller sjelden. Spillerne er fordelt ut over hele verden, og ser hverandre stort sett kun når de skal råkjøre sammen i turneringer, noe som blir mellom én og tre ganger i året. Faktisk er det enkelte på laget som aldri har møttes, forteller Bergmann.

Selv om de ikke ser hverandre ofte, forteller både «Bergie» og lagkameratene om et supert og kameratslig forhold. Flere holder jevnlig kontakt over Internett, og alle stiller opp for hverandre gjennom oppturer og nedturer, hevdes det.

– Vi har aldri hatt noen disputer, og er gode kompiser alle sammen. Lagånden er helt super. Det er mer moro å spille når man har lagkamerater rundt deg, som deler de samme opplevelsene, påstår Bergmann.

Team Dignitas har deltakere i flere store esportspill, og TrackMania-laget regnes som ett av de ypperste. Midlene som trengs for å dekke opp under en såpass stor samling av spillere, kommer inn via sponsoravtaler med en rekke merkevarer i IT-landskapet, og gjennom turneringsspilling.

Kan ikke leve av det – enda

Men selv om Team Dignitas og «Bergie» får inn penger fra både sponsorer og premier i turneringer, er det fremdeles ikke nok til at trønderen kan leve helt og holdent av spillingen. Det går bra akkurat nå, for han bor hjemme i Trondheim med en støttende famile, og kan dedikere seg helt til sporten og treningen. Han håper på en mer lukrativ fremtid for sporten, med større interesse fra andre felt, men er ikke sikker på hva som skjer. 

– Akkurat nå dominerer MOBA-spill. Det har aldri vært et skikkelig marked for bilspill i esportmiljøet, så de fleste ser på det som litt mer «casual». For at det skal gå an å leve av det tror jeg man må akseptere flere ulike spill som esport.

«Bergie» håper nye TrackMania 2 Stadium kan skape litt mer blest rundt spillingen.
«Bergie» håper nye TrackMania 2 Stadium kan skape litt mer blest rundt spillingen.

Kommende TrackMania 2 Stadium, som regnes som en oppfølger til TrackMania Nations Forever, kan hjelpe til med å heve interessen. Spillet lanseres i disse dager, og inneholder noen funksjoner som kan gjøre det lettere å organisere turneringer, slik at man ikke trenger å være avhengig av sponsorer. Det kan hjelpe.

Det beste hadde nok dog vært om utvikler Nadeo satset på noe lignende ligaspill som Riot Games gjør med League of Legends, forteller «Bergie». Store pengepremier trekker til seg store og gode lag, og gjør at sporten blir mer attraktiv.

Et annet problem som kan stå i veien for å gjøre TrackMania Nations Forever til et spill er at spillet ikke nødvendigvis egner seg som publikumsport. I avgjørende kamper og turneringer er spenningen i høygir, men når spillerne trener er det betydelig mindre interessant å følge med på streamen.   

– I StarCraft II spiller du en kamp når du trener. I TrackMania øver man om og om igjen på samme bane, og der er ikke like interessant å se på. Når det kommer til kampene er de utrolig spennende, men det kan bli kjedelig siden man sjelden tabber seg helt ut.

«Bergie» vil uansett fortsette å satse på TrackMania. Når han beskriver hvordan han trener, ansvaret han føler overfor sine lagkamerater og den nesten katarsis-lignende opplevelsen det er å trene mot og fullføre en turnering, er det lett å høre at det betyr mye for ham. Men som med alt annet er det ikke bare fryd og gammen hele tiden.

– Jeg skal ikke si at jeg ikke blir lei noen ganger . Du får nye baner hver uke, og det tærer på fokuset. Turneringene og kampene veier dog opp for den lange treningsprosessen, forteller han. 

En samling av banetider «Bergie» tok i Nations Cup 6 og Stadium Team Championship 7.

En fremtid med Dota 2?

– Får du noen gang lyst til å prøve å satse på andre spill?

Bergmann humrer litt før han svarer.

– Det spørsmålet får jeg ganske ofte. Nå er det ingen hemmelighet at jeg spiller en del andre spill i tillegg. 

«Bergie» er også ganske god i Dota 2, og tenker på muligheten til å spille MOBA-spillet i turneringer.
«Bergie» er også ganske god i Dota 2, og tenker på muligheten til å spille MOBA-spillet i turneringer.

Under årets The Gathering i påsken deltok «Bergie» i Dota 2-turneringen, og gikk av med seieren sammen med laget No Nyx Assassins. Ironisk nok kom han kun på andreplass i TrackMania Nations Forever-turneringen, etter å ha tapt mot en god kompis.

– Det er vanskelig. Jeg har jo holdt på med TrackMania ganske lenge nå, og selv om jeg vet at det ligger mye mer penger i for eksempel Dota 2 er det ikke bare gi slipp på et spill man har et så godt forhold til. Om jeg skulle prøve å bli god i et annet spill hadde det nok blitt Dota 2. Det er der jeg har størst sjanse for å bli brukbart god, og det er det jeg liker å spille best utenom TrackMania.

I tiden fremover tenker Bergmann på å finne seg en liten jobb ved siden av spillingen. Studier er også noe han vurderer, men han har ikke helt greid å finne det perfekte emnet enda. Uansett hva det er vil nok fokuset bli på noe spillrelatert. Markedsføring eller spillteknologi og -design er idéer som ramler ut av trønderen. Målet inntil videre er dog å prøve å leve av TrackMania-spillingen.

– Det er vel målet for alle som driver med slikt. Vi får se hvordan det går fremover, forteller «Bergie».

Les også: Norsk uflaks under Dreamhack Open
Les også: Se kvalifiseringen til League of Legends-serien i helgen

Kommentarer (21)

Forsiden akkurat nå

Til toppen