Anmeldelse

Harvest Moon: Island of Happiness

Fra skipbrudden til storbonde

Livet som gårdbruker er veldig givende, men ikke helt uten ulemper.

Harvest Moon er en serie rollespill som i en årrekke har skilt seg ut blant mengden av eventyr hvor hovedrollen oftest er besatt av unggutter med merkelig hårsveis og store sverd. I stedet for å legge ut på en heroisk ferd som ender med at du forhindrer verdens undergang, blir du i Harvest Moon satt til å drive din egen bondegård, og opparbeide et godt forhold til naboene dine. Under de riktige omstendighetene får de heldigste av oss også mulighet til å gifte seg og stifte familie, for å sikre både egen lykke og gårdens fremtidige drift.

En hardarbeidende gårdbruker er avhengig av et godt kosthold.

Nå er det ti år siden serien dukket opp i Europa, og i den anledning er Harvest Moon: Island of Happiness å finne i butikkhyllene. Så spørs det bare om bondelivet er like gledelig og idyllisk som det tittelen på spillet gjerne vil ha oss til å tro.

Nytt liv

I Island of Happiness spiller du en helt vanlig gutt eller jente, som er umåtelig lei av alt kjaset og maset livet i storbyen fører med seg, og som vil starte en ny og fredeligere tilværelse i helt andre omgivelser. Stort lengre har du ikke tenkt i det du går om bord på passasjerbåten som skal ta deg langt, langt vekk, men det får så være; litt penger har du i det minste fått med deg hjemmefra.

En reise uten noe fast mål kan alene by på mange slags problemer, men for deg dukker de raskere opp enn man kanskje skulle tro, når en mektig storm bryter ut, og herjer med båten til den kantrer. Ned i vannet bærer det, og mer husker du ikke før du neste morgen våkner opp på en fullstendig ukjent sandstrand. Her treffer du til stor forbauselse en annen familie som var med på ulykkesbåten, men utenom dem, finnes det ikke liv på øya – den er forlatt, og bare noen pillråtne bygninger vitner om at det en gang har bodd mennesker her.

Det skal heldigvis mer til for at du skal miste motet. Selv om forholdene ikke er optimale, bestemmer du deg for å begynne å dyrke jorda, og starter opp driften på den gamle gården som ligger midt på øya. Familien fra båten bestemmer seg også for å bosette seg, og du kommer med tiden også i kontakt med en handelskip som passerer øya ved jevne mellomrom. Slik får du solgt det du dyrker, samtidig som ryktene om et nyetablert øysamfunn når storbyene. Herfra går det som det må gå; likesinnede mennesker strømmer ut fra byene, og bosetter seg på øya, hvor de setter opp forretninger av ulike slag.

-Ingen sure miner i mitt fjøs!

Nå som mulighetene er til stede, er du din egen lykkes smed. I begynnelsen gjelder det å utvide gårdsdriften med buskap og avling, men etter hvert kommer også gruvearbeid og kjærlighetsliv inn i bildet, og du må bestemme deg for hvilke av områdene du vil legge mest arbeid inn i. Spillet er en god del større og gir deg mer å tenke på enn hva jeg er vant med fra tidligere Harvest Moon-spill, derfor blir prioritering viktigere enn noensinne.

Velkommen videreutvikling

Island of Happiness er bygd på de samme grunnkonseptene som de eldre spillene i serien, men i stedet for å gjøre små forandringer på noen av spillets områder, har utviklerne denne gangen valgt å gi oss mer å tenke på, og gjort bondetilværelsen mer komplisert. Dette merkes veldig godt allerede når du driver med lett arbeid, eller bare løper rundt på øya i begynnelsen av spillet.

På skjermen finner vi nå både en utholdenhetsmåler og en måler som viser hvor sulten du er. Målernes verdier faller raskt selv når du bedriver den letteste form for arbeid, og for å få dem opp på akseptabelt nivå igjen, må du spise og passe på at du får nok søvn. Den første tiden er det litt av en utfordring bare å holde seg selv fysisk oppegående, da det er begrenset for hvor mye penger du kan bruke på mat i butikken, og hvor mange sekker med frø du har råd til å kjøpe for planting hjemme på gården. Du skal altså ikke bare sikre egen fremgang i Island of Happiness; du må også kjempe for å holde deg i live.

Det gjelder å bli ferdig med innhøstningen før snøen faller.

Når du har fått plantet litt grønnsaker, solgt dem og fått litt større kapital, blir det enklere å overleve, og du kan legge fokus på hva som skal være ditt neste steg i tilværelsen på øya. Du kan for eksempel fortsette å selge grønnsaker til du har nok penger til å kjøpe kyllinger og kyr, du kan utforske gruvene på øya, eller du kan fokusere på å oppgradere gårdsredskapene dine, slik at planting av grønnsaker og rydding av jorder går raskere.

Det vil heller ikke være noen dum idé å finne ut av hvilke gaver favorittjenta eller -gutten i landsbyen foretrekker, og deretter gi ham eller henne litt oppmerksomhet en gang iblant.

Hvilken rekkefølge utviklingen på øya skal skje i, er det ingen andre enn du som bestemmer, og som spiller blir du gitt større frihet enn i de aller fleste spill på Nintendo DS. Hovedsaken er at du hele tiden tjener nok penger til å overleve, og gjerne også utvide gården med nye bygninger som igjen vil gi deg flere muligheter til å gjøre lommeboka enda fetere. Til tider blir det kanskje litt for mye å følge med på, men som nevnt tidligere, er det du selv som bestemmer hva du vil fokusere mest på.

Bli superbonde

Et av de mest interessante områdene som har fått store forandringer, er måten du oppgraderer gårdsredskapene på. Som i mange av de eldre spillene, kan du fortsatt kjøpe forbedrede versjoner av for eksempel ljå og hammer i butikken, men disse forbedrede verktøyene er ikke mer effektive enn de gamle. I stedet lar de deg smelte spesielle steiner kalt «wonderfuls» inn i seg, og først da blir redskapene mer effektive.

Gaver er viktig når du vil slå an hos det motsatte kjønn.

Det finnes flere typer wonderfuls i spillet, og hver type har en spesiell egenskap. Noen av dem gjør for eksempel at du kan slå store områder med gress uten å måtte ta mer enn ett eneste tak med ljåen, mens andre gjør at utholdenhetsmåleren nesten ikke blir påvirket når du arbeider. De spesielle steinene er vanskelige å få tak i, men kan gjøre arbeidet på gården lekende lett, slik at du også får tid til andre gjøremål.

Steinene er med på å gjøre spillet mer givende, da den som er i besittelse av dem får gjort mye mer på kortere tid. I tidligere spill har man kunnet opparbeide gigantiske pengeformuer, men likevel ikke blitt så effektiv som det man med litt innsats kan bli i Island of Happiness. Dette merkes spesielt godt når man virkelig har kommet i gang med gårdsdriften.

Upresist kontrollsystem

Med sin søte og avslappende grafikk, overdådige utvalg av muligheter og en rekke forbedringer sammenlignet med tidligere utgivelser, er Island of Happiness ganske enkelt et av de bedre spillene i Harvest Moon-serien. Men det kunne blitt enda bedre hvis utviklerne ikke hadde gått på en jumbofeil av den sorten som er fullstendig umulig å overse, uansett hvordan man velger å spille. Feilen – rettere sagt irritasjonsmomentet – ligger i selve kontrollsystemet, som fungerer slik at man i alle sammenhenger benytte seg av den trykksensitive skjermen på DS-en.

I mange typer spill er dette slettes ingen ulempe, men i et spill som Harvest Moon er det et stort problem. Når man planter grønnsaker, vanner dem, eller skal stelle med buskapen, er det nemlig viktig at man er plassert på nøyaktig riktig sted. Er man ikke det, opplever man hele tiden å «bomme» på det punktet man vil gjøre noe med, slik at man enten må prøve på nytt, eller i verste fall må dra tilbake til landsbyen for å kjøpe en ny ladning med frø.

Omelett fungerer bra som kveldsmat.

Borte er også muligheten for å bla gjennom det man bærer på i ryggsekken ved hjelp av en enkel knappekombinasjon – i Island of Happiness må du først inn i pausemenyen, deretter kan du åpne ryggsekken, før du så finner frem den gjenstanden du er på jakt etter. Vanskelighetene i kontrollsystemet gjør at man hele tiden går rundt med en følelse av å være klumsete, noe som strengt tatt er veldig unødvendig. Hvorfor utviklerne ikke har gjort det mulig å styre spillet ved hjelp av de vanlige knappene, er meg et mysterium.

Konklusjon

Å drive bondegård har ikke alltid fungert like bra i spillform, men denne gangen fungerer det veldig godt. Island of Happiness retter på mange av feilene fra tidligere spill i serien, og er på mange måter et større og dypere spill enn det tilhengere av serien er vant med fra før. Handlingen er ikke av episke proporsjoner, men gir hovedpersonen i spillet en veldig god unnskyldning for å bli gårdbruker, og gjør at det føles mer naturlig når nye mennesker kommer flyttende til det nyopprettede øysamfunnet.

Spillet viser heller ingen akutt mangel på variasjon, og det er mulig å livnære seg på både det ene og det andre. Blant annet kan du drive melkeproduksjon, fiske, gruvearbeid og sanking ute i naturen; du står fritt til å spille på den måten som passer deg best. Det er utrolig synd at man ikke har muligheten til å bruke et litt mer tradisjonelt kontrollsystem, men til tross for denne ganske så unødvendige svakheten, er Island of Happiness et veldig fornøyelig bondeeventyr og en fin fortsettelse på serien.

Siste fra forsiden