Refleksjon

Hvor tok de vakre melodiene veien?

Jeg får kalde gufs langs ryggraden. Til tross for at det er et soundtrack, kan jeg ved musikkens hjelp gjenoppleve så mange herlige minner fra mitt absolutte favorittspill, uten en gang å røre en håndkontroll. Det er med stille forundring jeg tenker: Kommer jeg til å kjenne det på samme vis om 10 år når jeg hører på et soundtrack fra Final Fantasy XII? Forhåpentligvis kommer jeg til å gjøre det, men etter den siste tidens utvikling kjenner jeg meg ikke det minste sikker lenger.

Det finnes mange som meg der ute, som elsker musikken i spill. Jeg har alltid sagt at spillmusikken er like viktig som det som møter øyet (grafikken), og den fysiske kontakten (kontrollen). Intet spill kan by på skikkelig spillglede uten at det holdes en høy standard på disse tre punkter. I et godt spill skal musikken anvendes som en stemningsfaktor, og samtidig by på vakre melodier som etser seg fast i hodet for alltid. Ofte trenger de ikke en gang være vakre, så lenge de er bra. Se bare på Super Mario Bros., trolig finnes det ingen skikkelig gamer som ikke kjenner igjen den fengende melodien fra første brett. Super Mario Bros. er et perfekt eksempel på at spillmusikk ikke trenger å være spesielt dyp for å være skikkelig god. Vil man ha dypere spillmusikk, som har evne til å uttrykke følelser, både glede og sorg, er det rollespillene en får vende seg til. Å spille en vakkert fortalt historie sammen med underbare melodier, er blant det beste jeg vet.

Selvfølgelig er det ikke bare rollespillene som stråler med fantastiske melodier. Nei, hva hadde for eksempel Konamis Castlevania-serie vært uten den tempoøkende og utrolig svingende musikken? Trolig hadde vi ikke gått på jakt etter Dracula den dag i dag om den ikke eksisterte. Castlevanias karakteristiske melodier er spillsoul av aller høyeste klasse, og en får nesten lyst til å danse når en hører musikken! På samme vis hadde ikke Street Fighter II-spillene vært de samme uten de meget minneverdige soundtrackene. Jeg mener, det må jo være noe spesielt med et spill når jeg fortsatt husker musikken fra Ryu, Ken og Guiles baner årevis etterpå. Faktisk har jeg aldri støtt på et annet fightingspill med musikk verdt navnet, verken før eller senere. Eksempler på andre spill med godt soundtrack, uten å nevne rollespill er: Metroid, R-Type, Legend of Zelda, Gradius, Strider, Mega Man og Contra. Jeg kunne fortsatt denne listen mye lengre, men jeg stopper her. Oi, F-Zero er en annen perle jeg glemte å nevne. Unnskyld.

Alle disse spillene har likevel en felles nevner - de er flere år gamle. Med visse (lysende) unntak har de senere inkarnasjonene av disse spillserier bleknet mer og mer på den musikalske biten. Derfor ser jeg med redsel frem mot neste generasjons konsoller. Kommer vi til å ha noen spillmusikk igjen da, i tradisjonell betydning? Kommer alle disse vakre melodier som har blitt produsert gjennom årene til å gå fortapt, evig tapt til fordel for trist bakgrunnsmusikk? Jeg vil ikke at det skal bli slik, jeg vil at musikken skal være en del av spillet like mye som grafikken og kontrollen.

Man kan jo begynne å undre seg over hvordan spillmusikken kommer til å utvikle seg i framtiden. Når selveste Nobuo Uematsu (kompositør for Final Fantasy-serien) sier at hans verk til fremtidige Final Fantasy-spill kommer til å få en kraftig nedtonet rolle, og mer fungere som stemningsskapende bakgrunnsmusikk, så er det nok flere enn jeg som rygger tilbake. Allerede nå har denne utviklingen gitt seg til kjenne i Final Fantasy X, og spørsmålet er hvordan kommende Final Fantasy XII kommer til å høres ut. Jeg kan ikke tenke meg å spille gjennom et eventyr fylt med moogles, chokobos og helter med holdningsproblem uten å nyte av Uematsus briljante melodier samtidig. Det høres ikke bra ut.

Jeg har fundert lenge over hvorfor den tradisjonelle spillmusikken sakte men sikkert holder på å dø ut. I mine øyne er det den mer og mer virkelighetstro grafikken som sakte men sikkert forbereder spillmusikkens undergang. For i takt med at grafikken blir penere og mer realistisk, trenger spillutviklerne ikke lengre ty til vakre melodier i samme utstrekning for å uttrykke følelser som glede, sorg eller kjærlighet. Ikke på samme vis. Det er så mye enklere i dag å formidle kjensler i et spill kun via bildespråk enn det var tidligere.

Musikken trengs ikke lengre. I stedet tar man etter Hollywood og tilpasser den til å (som regel) fungere som bakgrunnslyd. Melodiene forsvinner, dør ut. Kommer framtidens grafikk til å innebære den definitive slutten for spillmusikken?

Kommentarer (58)

Forsiden akkurat nå

Til toppen