Japan satser på samuraiene sine og ikke minst mye mat tilgjengelig. (Bilde: André Nordstrand/Gamer.no)

Solid kortspill med mye strategi

Dataspillet The Settlers gjenopplives av Imperial Settlers.

O du store min tid, hva er det jeg ser? En liten tjukkas av en figur med overdimensjonert hode, sterke farger med tjukke linjer satt i en tidsepoke hvor sverd ennå regjerte i krig. Jeg kjenner nostalgien vokse i meg og fordums minner står framfor meg som en fersk tolvøres rett fra bakeren. Dette er jo The Settlers – PC-spillet fra krittiden!

Hvis du ikke kjenner til navnet, bør du vite at The Settlers var med på å revolusjonere spillindustrien med sin overraskende dybde, god grafikk og faktisk et av de første spillene som tilbød spilling med delt skjerm om du brukte to mus samtidig! Det var en fantastisk tid å vokse opp i.

Videoanmeldelse av Imperial Settlers.

Det er dog ikke PC-spillet jeg skal anmelde, men et spill med ganske iøynefallende likheter på utseendet og handling. At grafikken til kortspillet Imperial Settlers ligner på sin omtrentlige navnebror på PC er absolutt ikke et sammentreff. Faktisk er det påtenkt de som vokste opp med dataspillet. Den polske kortspilldesigneren Ignacy bekreftet dette til meg under hans norgesbesøk i påsken. Planen hans fungerte godt og spillet fikk meget god mottakelse.

Bygg en sivilisasjon

Imperial Settlers er et spill om å bygge opp en sivilisasjon. Du får velge blant fire forskjellige nasjoner å spille som. Romerne er selvsagt med, hva hadde et sivilisasjonsspill vært uten dem?Andre nasjoner er Egypt, Japan og en nasjon med barbarer. Forskjellene mellom nasjonene er langt fra kosmetiske. Dette er ikke epler og pærer, dette er gummikrokodiller og chili. Hver nasjon både spilles og føles fullstendig forskjellig fra hverandre og du må virkelig tenke nytt hver gang du spiller, avhengig av hvordan de andre spiller. Jeg syns dette fungerer helt briljant både i tanke og utførelse.

Imperial Settlers er et friskt og fargerikt spill.
Imperial Settlers er et friskt og fargerikt spill. Bilde: André Nordstrand/Gamer.no

Ikke nok med at eska fikk min fulle oppmerksomhet, fant jeg også ut at spillet bygde på et eksisterende spill kalt 51st State, et spill jeg kjenner godt til. Jeg skjønte fort at 51st State nå hadde fått en ny drakt i Imperial Settlers, til noe langt mer tilgjengelig. Dette lovet godt.

I eska til Imperial Settlers finner vi haugevis med kort og trebrikker. Brikkene har friske farger og kommer i former som mennesker, tømmer, stein og epler, med ypperlig design og kvalitet på alt av komponenter. I tillegg til brikkene består spillet stort sett av kort og kortene er av god kvalitet med hvit ramme rundt kantene, slik at slitasje på kortene ikke blir for synlige over tid. Jeg kan ikke annet enn å skryte av komponentene som er flotte og funksjonelle og fremmer helhetsopplevelsen betraktelig.

Et spill går over fem runder og etter første runde har du ganske enkelt forstått hvordan ting henger sammen. Derfor skader det heller ikke å begynne på nytt etter første runde om du har gjort en grov feil fordi det var noe du misforstod, noe som fort kan skje i dette spillet. Første runde er kjapp å komme gjennom og det er dermed enkelt å begynne på nytt.

Et eksempel på en feil mange gjør, er å misforstå antall handlinger kortene tilbyr. Med mindre noe annet er skrevet, kan du kun bruke ett kort én gang per runde, mens mange gjerne bruker den mange ganger. Hvis denne regelen ikke følges, kan du lage uendelige løkker med bonuser. Det hadde ødelagt spillet totalt dersom det var tillatt. Heldigvis er det enkelt å holde telling på dette, du bruker de flotte ressursbrikkene og plasserer dem på kortene du bruker dem sammen med.

Spillet tar sin plass på bordet og her er det bare satt opp for to spillere.
Spillet tar sin plass på bordet og her er det bare satt opp for to spillere. Bilde: André Nordstrand/Gamer.no

Se kongeriket ditt vokse

Dette er først og fremst et kortspill, det vil si at alt drives av kort. Kortene representerer bygg og underverker som du legger ned foran deg etter hvert som du bygger dem. Du kan fysisk se at kongeriket ditt vokser på bordet og det er gjerne litt av hensikten med å bygge en sivilisasjon – at du faktisk bygger noe. Denne måten å gjøre det på føles riktig med tanke på hvordan spillet fungerer. Det krever sitt av bordplass etter hvert, noe du snarlig vil oppdage.

Romerne har bygget ut noen av deres unike bygninger.
Romerne har bygget ut noen av deres unike bygninger. Bilde: André Nordstrand/Gamer.no

For å sikre at hver nasjon spilles forskjellig, får du en dedikert og helt unik kortbunke myntet til din nasjon. Romernes styrke er å høste inn krigsmakt og ta fra andre nasjoner, mens barbarene river ned det de får tak i for å få ressurser og plyndrer seg vei fremover, samtidig som de også må bygge, selvsagt. Egypt har enorme rikdommer og kan bruke handel for å få tak i de ressursene de vil ha, mens Japan beskytter kongeriket sitt med samuraier. Jeg setter stor pris på asymmetriske egenskaper og Imperial Settlers får dette til å føles både sømløst og godt balansert.

Spillet går på tur rundt bordet og hver gang det er din tur får du bare lov til å gjøre én enkel handling. Siden naboene dine fort kan komme til å angripe et av dine bygg, stjele ressurser fra deg eller andre utenkelige ting, er det kanskje ikke fristende å bygge et stort og dyrt bygg. Det kan jo plutselig være ødelagt før du får brukt det. Én ting om gangen og valgene er mange: bygge hus, bruke hus, sende ut folk i arbeid, lage handelsavtale, rasere hus for ressurser eller angripe noe. Det er ofte kritisk hvilken rekkefølge du gjør dette i. Jeg finner dette meget spennende og du må hele tiden være på hugget for ikke å bli overrasket av andres slemme handlinger mot deg. Det er absolutt noe av det sterkeste med spillet, i tillegg til asymmetriske egenskaper og flotte komponenter.

Interaktiv opplevelse

Jeg spilte mot den uoffisielle norgesmesteren av Imperial Settlers tidligere i år i et tremansspill og møtte hard motstand der han gang på gang valgte å saboterte for meg med direkte angrep. Hevnlysten var stor. Jeg fulgte godt med på ham og la merke til at han intenst studerte kortene på hånd og holdt nøye telling på den rikdommen med ressurser han hadde.

Man ofrer gjerne de vanlige bygningene til høyre for sine egne bygninger til venstre.
Man ofrer gjerne de vanlige bygningene til høyre for sine egne bygninger til venstre. Bilde: André Nordstrand/Gamer.no

I min by fantes et bygg som kunne tvinge en annen spiller å kaste et kort fra hånd uten å få bruke det, et bygg jeg ventet med å spille ut i frykt for at han skulle ta det bort. Jeg ventet tålmodig og sparte på ressursene det kostet å bygge og bruke kortet og til slutt våget jeg å spille det ut.

Da han kun hadde ett kort igjen på hånden og ingen mulighet for å få nye, slo jeg til! «Kast kortet ditt!», utbrøt jeg og kunne godte meg med reaksjonen hans idet han innså at slaget var tapt. Alt han hadde samlet opp til for å bruke det siste kortet sitt falt i brast. Han vant likevel, må nevnes, men det var en flott runde. Du kan nemlig ikke sitte og bare bry deg om dine egne saker, det er mange kort som påvirker andre spillere. Spillet er designet for å være interaktivt.

Det er derfor merkelig at det er akkurat her et av spillets problemer dukker opp. Det er flott å bygge ut byen din og se den vokse og etter hvert får du mange kort foran deg. Samtidig, på den andre siden av bordet finner du tilsvarende kortmengde tilhørende fienden din. Kanskje har du enda to fiender du må forholde deg til. Dine egne kort er allerede ganske mye informasjon å holde styr på, da kan du tenke deg hvordan det er å lese fiendens kort opp ned på den andre siden av bordet. Du har ikke sjanse til å lese kortene og se hva motstanderen din er i stand til å gjøre. Du må enten spørre fienden hva kortenes funksjon er eller gå rundt bordet og se hva vedkommende har. Senere kommer det naturligvis enda flere kort som du igjen må sjekke. Dette er det største problemet spillet har og det bidrar dessverre med å dra ut spilletiden.

Mye strategi

Helhetlig er dette et solid spill med mye strategi. I og med at det er et kortspill vil det selvsagt bety litt hvilke kort du trekker på hånd, men stort sett vil det alltid være en eller annen nytte for kortene, du må bare lære deg hvordan du bruker dem. Første gang du spiller dette vil du helt sikkert føle at det er ubalansert, at én spiller rykker sterkt fra de andre mens en annen spiller blir glemt bakerst. Dette kommer helt an på hvilken nasjon du har fått og hvordan du bruker den. Alle nasjonene kan nemlig spilles feil og det er det som er så flott; du kan spille dårlig eller godt, det er ikke bare flaks med kort som betyr noe.

Imperial Settlers har fort blitt et av mine yndlingsspill, det tilbyr mye variasjon med tanke på hvilken nasjon du er, hvilke kort du får og hvem du spiller mot. Faktisk kan du spille det helt alene. Designeren av spillet har – helt gratis, etter populær etterspørsel – lagt ut regler for kampanjemodus du kan skrive ut hjemme, hvor du dyrker opp et stort imperie. Spillet er meget bra med to spillere og fungerer godt med tre. Rent spillmessig er det flott med fire også, men jeg prøver å unngå det da dødtiden mellom turene blir for stor. Det tar rett og slett for lang tid.

Imperial Settlers passer for en til fire spillere og tar gjerne 60 til 120 minutter med henholdsvis to og fire spillere. Det finnes ingen digital versjon av spillet.


"Enestående og solid kortspill."

Imperial Settlers   Les mer »

Kommentarer (1)

Forsiden akkurat nå

Til toppen