Intervju PvP Superfriends og Lemming Train

Fra underdogs til helter i World of Tanks-VM

Vi møtte de to ukjente lagene som gav storfavorittene hard kamp.

WARSZAWA (Gamer.no): Det er spennende å se storfavoritter spille, men kanskje enda mer engasjerende når antatt svakere lag både briljerer og underholder. I den store World of Tanks-turneringen The Grand Finals møttes de beste lagene fra World of Tanks-regionene til et skikkelig verdensmesterskap. Lag som Na’Vi, Virtus.pro og Fnatic var velkjente og respekterte blant de fleste, men det ble sådd tvil om lagene fra den asiatiske serveren var gode nok til å håndtere det høye nivået.

– World of Tanks spratt ut av intet

Det filippinske laget PvP Superfriends gjorde imidlertid all tvil til skamme. De har dominert i Asia, men det viste seg fort at de var kapable til også å utfordre de beste i verden. Vi tok en prat med James «Robin» Gordon Il Lao bak scenen i Warszawa, og han var strålende fornøyd med arrangementet.

─ Det er en fantastisk turnering. Veldig godt organisert og godt dekket. Rett og slett fantastisk. World of Tanks har endelig blitt noe stort innen esport. Det nærmest spratt ut av intet, og nå får det plutselig oppmerksomhet.

Les også: De kuppet VM i World of Tanks etter sterkt comeback

PvP Superfriends poserer sammen med en i staben. Robin til venstre i bildet.
PvP Superfriends poserer sammen med en i staben. Robin til venstre i bildet.Bilde: Kristian Aasgård/Gamer.no

Suksessen kom imidlertid like overraskende på Robin som på oss andre, og statusen som proffspiller virker å være en ny tanke for den karismatiske småbarnsfaren.

─ Nei, jeg ser virkelig ikke på meg selv som en proffspiller. Robin ler godt

─ Men du er jo her, er du ikke?

Robin tenker litt.

─ Kanskje jeg kan kalle meg det nå. Det var Batman, broren hans og jeg som begynte. Først spilte vi på den amerikanske serveren, men når vi fikk høre om en asiatisk server bestemte vi oss for å flytte. Vi spilte jo daglig, men bare for moroskyld. Så bestemte vi oss for å prøve oss på noen små turneringer, bare for å kunne vinne litt gull (spillvaluta, red. anm.), sånn at vi forhåpentligvis kunne spille World of Tanks gratis. Når første sesong startet tenkte vi at det var verdt å gi det en sjanse. Alt falt egentlig bare på plass for oss, og vi endte opp med å vinne hele greia. Andre sesong? Samme historie. Vi føler oss egentlig bare veldig heldige. Vi er vel like overrasket som alle andre.

Det var imidlertid ikke World of Tanks som førte guttene sammen:

─ Batman og jeg har holdt sammen lenge i diverse nettspill, slik som Rising Force Online og en haug andre jeg ikke kommer på i farta. Vi endte opp med å teste World of Tanks, likte hva vi så og bestemte oss for å bli. Vi følte rett og slett at det var noe spesielt med spillet, og her sitter vi altså i dag.

Publikumsfavoritt

─ Det må være herlig med så god støtte fra salen? Publikum elsker dere.

─ Det er vel egentlig Batman de er så glade i. Vi elsker virkelig at publikum heier på oss og roper «PvP» og sånt. Det gjør oss sterkere. Det er en herlig beruselse. De heier selv når vi taper. Derfor kunne vi nesten ikke være lei oss når vi til slutt ble banket av Unity.

Batman er kallenavnet til laglederen. Navnet stammer opprinnelig fra at han la sin elsk på den franske stridsvognen Bat.-Châtillon, men han er nå mer kjent for å opptre og spille med Batman-maske. Maska måtte riktignok droppes under disse kampene, for å være sikker på at den ikke ødela for lydisoleringen spillerne har på seg, men den ble flittig brukt under intervjuer og sceneopptredener. Viktigere for å vinne publikum var nok likevel de sterke følelsene han viste, som spente fra å hoppe og sprette i ekstase rundt programlederen til å ta tårene fatt. Stort sett i ren lykke.

Tre av Lemming Trains spillere. Snip_ til høyre i bildet.
Tre av Lemming Trains spillere. Snip til høyre i bildet. (Foto: Kristian Aasgård/Gamer.no)

Turneringen startet tøft for PvP Superfriends, som tapte 3-1 mot storfavorittene Na’Vi i første kamp. Dermed ble det en tur ned i taperbraketten, hvor de klamret seg fast ved å slå ut Arete (3-2) og Fnatic (3-2) før de til slutt måtte se seg slått ut av The Red Rush: Unity (3-0).

At Wargaming satser hardt på esport er tydelig, men James har gjort seg opp noen tanker om hvilke områder som må forbedres for å nå ut til enda flere:

─ Jeg føler virkelig at Wargaming er på riktig spor nå, men det er nok noe som kan forbedres. De må virkelig finne en metode for å stoppe campingen. Det ødelegger moroa for publikum. Jeg vet de prøver å fikse det, men det er nok ikke helt enkelt.

─ Ja, det er jo litt ekstra penger i potten for lag som spiller aggressivt i år.

─ Ja. Det er nok vanskelig å eliminere camping helt, men det går riktig vei. Det er kanskje det eneste jeg kommer på som må forbedres.

─ Tror du det ville være mulig å balansere tanks litt for flere muligheter, slik at for eksempel artilleri blir et brukbart alternativ igjen?

─ Vi er jo her takket være at artilleri ble svekket. Det er så mange klaner som hadde skikkelig gode artilleri-spillere. Når artilleriet ble gjort svakere ble det jo endelig vår tur til å ha det moro! Vi suger med artilleri hele laget. James ler godt.

Hvis du ikke har det gøy hjelper det ikke om du blir god.

— James «Robin» Gordon Il Lao

 

Bli kjent med alle stridsvognene

─ Har du noen tips til hva leserne våre burde fokusere på for å bli bedre World of Tanks-spillere?

─ Først og fremst må de ha det gøy når de spiller. Hvis du ikke har det gøy hjelper det ikke om du blir god. Ellers er det selvsagt veldig viktig å forstå spillmekanismene. Du må forstå hvordan oppdagelse og kamuflasje fungerer. Ellers får man store problemer. Les litt om slikt, og prøv mange stridsvogner så du kan finne ut hvilken som er din favoritt.

─ Hvilken er din favoritt da?

─ Da må jeg nok si AMX 13 90 og AMX 50 100. Autoladerne. Når jeg spiller vanlige random-runder også. Men jeg spiller egentlig mest med premium-tanks, sånn som IS-6. Den er god.

─ Hvilken som er den dårligste i spillet?

─ Det må være en som jeg virkelig mislikte å spille meg gjennom. Jeg vet egentlig ikke om det er én enkelt som skiller seg ut.

Etter å ha fundert litt på spørsmålet går det imidlertid opp et lys.

─ Vent litt, det må jo være den russiske T-28. En stor serviettboks. Det er en diger tank på fjerde nivå. Jeg husker det godt, vi spilte fortsatt på amerikansk server da. Når jeg endelig fikk KV-en etter å ha spilt meg gjennom T-28, var jeg fast bestemt på å knerte hver eneste T-28 jeg kunne se.

Igjen må han le.

─ Hva er ambisjonene nå? Kan vi regne med å se dere i finalene neste år også? Topp tre kanskje?

─ Vi skal være på plass i finalen, såpass kan jeg si. Så håper vi at vi kan håndtere Na’Vi neste gang vi møtes.

Hjemmelaget følte et stort ansvar

Lemming Train i aksjon.
Lemming Train i aksjon. (Foto: Kristian Aasgård/Gamer.no)

Over evne presterte også polske Lemming Train, som hadde massiv støtte fra hjemmepublikumet i den store salen. Snip, en av lagets T1-speidere og opprinnelige medlemmer, kunne fortelle at også det polske hjemmelaget var strålende fornøyde med turneringen.

─ Jeg elsker konkurransen. Jeg har vært i konkurranser over hele verden, men det er noe spesielt med denne. Publikumet er helt herlig. Det er fantastisk, når vi tar baser teller hele salen ned fra ti på polsk. Headsettet er jo konstruert slik at vi ikke kan høre noe fra salen, men stemningen var så intens at vi følte det likevel.

─ Men er det ikke et press også?

─ Jo, det føles jo som et stort ansvar. Vi vil jo gjerne levere de resultatene publikum ønsker.

Lemming Train gjorde det suverent første dag, men møtte mer motstand dagen etter. Snip_ er likevel godt fornøyd med resultatet.

─ Vi er godt fornøyde. Vi møtte de vanskeligste motstanderne i gruppespillet. Vi klarte å slå Arete, men Na’vi og Unity ble for sterke. Na’Vi var klart bedre enn oss. Unity var nok innen rekkevidde, men litt uflaks og noen svake beslutninger ødela. Uansett endte vi på femteplass, så vi er absolutt fornøyde.

Det må kunne sies å være et godt resultat for et lag som ikke har anledning til å spille på fulltid.

─ Før store turneringer som denne prøver vi å få spilt to-tre timer fire eller fem dager i uken. Men vanligvis spiller vi to til fire ganger i uka. Ellers er vi jo sammen på TeamSpeak når vi sitter ved PC-ene våre, enten vi spiller noe eller bare snakker sammen.

Snip er enig med Robin i at Wargaming bør fokusere på å gjøre seeropplevelsen enda mer intens.

─ Jeg tror Wargaming bør innføre mindre tid. Ti minutter er mye, og det meste skjer i de siste to-tre minuttene. Jeg tror det ville være en god idé å prøve med kamper av åtte minutter. Kanskje kombinert med mindre brett og bonuser til lag som skaffer seg et overtak over fienden.

Nye esportlinjer på folkehøgskolene har et overveldende antall søkere. Til høsten setter norske studenter seg bak skjermen ved to folkehøgskoler.

Intervjuet ble gjort under The Grand Finals i Warszawa tidligere i april. Reise og opphold ble dekket av Wargaming.net.

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen