Anmeldelse

Jam Sessions

Den velkjente lukten av bål og svidde pølser skaper en deilig atmosfære i tussmørket. Etter en lang og slitsom skitur har dere endelig fått opp teltet, og tiden er inne for å samles rundt bålet for litt velfortjent kveldskos. Praten sitter løst, og diskusjonen rundt bålet skifter raskt mellom dagen som har gått, fotball og dataspill. Etterhvert drar Jan fram gitaren, klar til allsang. Smilene brer seg i gjengen i det dere skråler dere gjennom et utall gamle slagere. Kvelden er enda ung, og stemningen er på topp.

Men det er noe som skurrer med dette bildet. Hvem prioriterer vel plass til en gitar i tursekken når man skal gå fem mil på ski? Et retorisk spørsmål, med "ingen" som det opplagte svaret. Bortsett fra Jan da. Jans gitar tar knapt større plass enn to Kvikk Lunsj og er verken av merket Fender eller Gibson. Jans gitar heter Jam Sessions og kommer i form av en Nintendo DS. La allsangen begynne!

Virtuell gitar med mange muligheter

Hvem har vel ikke hatt et ønske om å kunne spille gitar? Drømmen om å framføre egenkomponerte sanger på en scene foran gigantiske folkemengder har en stor plass i mange hjerter. For de aller færreste går drømmen i oppfyllelse. Planen går ofte i vasken på det mest grunnleggende nivået – man kan ikke spille gitar, og har verken tid eller talent nok til å lære det. Med Jam Sessions er terskelen blitt betraktelig lavere. Fra og med idag kan hvem som helst bli visesanger, og tro du meg: Noen av oss vil garantert oppleve en konsert der artisten har byttet ut gitaren til fordel for en Nintendo DS.

Jam Sessions er noe så utradisjonelt som en virtuell gitar. Med piltastene velger du en av åtte akkorder, og når du drar pekepennen vertikalt over den trykkfølsomme skjermen slår du på strengene. Ved å trykke på høyre skulderknapp kan du kjapt skifte til ett nytt sett akkorder, så du kan til enhver tid kombinere 16 akkorder til dine og andres ørers vel- eller ubehag.

Hvilke akkorder som skal ligge på piltastene er opp til deg, men det letteste er ofte å bruke standardoppsettet. Her finner du i tillegg til de ordinære dur og mollakkordene mer avanserte akkorder som maj7 og sus4. Dessuten kan du enkelt transponere akkordene til et passende toneleie.

Har du et sangønske?

Spillet kommer med drøyt 40 sanger, komplett med akkorder og tekst. De aller fleste vil nok kjenne igjen låtene av Coldplay og Bob Marley, men jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om verken Los Ronaldos eller Pierpoljak. I motsetning til Guitar Hero, blir de ukjente sangene grenseløst kjedelige. Det er nemlig kun få låter du kan høre før du spiller dem, og dette er gjerne de mest kjente av dem, som du allerede kan.

Låtlisten har sine høydepunkter, men blir etter kort tid svært uinteressant. De obskure låtene fra Los Ronaldos og kompani hadde jeg null glede av. Dessuten er det grenser for hvor mange ganger man orker å spille igjennom de samme sangene. Dette blir heldigvis ikke noen reell begrensning av opplevelsen, for de medfølgende låtene fungerer nærmest som en treningsdel til alle de sangene du selv har lyst til å spille.

Et raskt søk på nettet gir deg all informasjonen du trenger - akkorder og tekster til all verdens sanger er kun få tastetrykk unna. Vil du spille Madrugada, greit! Jack Johnson, enkelt! Vi snakker altså om en fullblods gitarsimulasjon du kan spille majoriteten av verdens sanger på. Dessverre begrenses det hele til akkorder. Man har verken mulighet til å plukke enkeltnoter eller klimpre fingerspill. I utgangspunktet er ikke dette noe stort problem, men den erfarne gitarspiller vil garantert merke et savn etter å kunne manipulere strengene etter eget ønske. Det fjerner rett og slett nyansene i mange av sangene man vil spille. Man kan fortsatt spille Tears of Heaven, men det blir liksom ikke like følelsesladet uten fingerspill.

Du kan spille inn og lagre opp til fem spor. Dette gjør Jam Sessions til en utrolig enkel og smart måte å komponere musikk på. Som framadstormende artist får du kanskje en idé til ei ny låt midt i matematikkforelesninga. Da er det bare å dra fram DS-en i pausen og spille inn idéen for så å hente den fram igjen på neste bandøvelse. Vil du synge mens du spiller kan du bruke DS-ens innebygde mikrofon. Lyden sendes direkte til høytalerene sammen med gitarlyden, men dette er ikke ideelt på grunn av mikrofonenes labre kvalitet. Dessverre kommer ikke syngingen med når du lagrer en sang for senere bruk.

Vil du vri eller vrenge?

Som i virkeligheten kan du vrenge gitarlyden med effekter som for eksempel «chorus», «tremolo» og «distortion». Hver og en av dem kan tilpasses etter eget ønske og sammenlagt gir de deg mulighet til å spille et enda bredere spekter med sanger. Du kan for eksempel bruke «tremolo» til å gjenskape Green Days «Boulevard of Broken Dreams», og «distortion» helt nødvendig om du skal tilnærme deg rockens verden.

Dessverre kan du bare administrere effektene i menyen. Når jeg spiller gitar vil jeg ha muligheten til kjapt kunne bytte mellom effekter for skape spenning og dynamikk i sangene, men her feiler Jam Sessions totalt. Spillet gir deg ikke engang en av-på-knapp for gjeldende effekt. Resultatet er at jeg ikke gidder å bry meg om effektene, for det er et slit å bevege seg inn og ut av de litt rotete menyene.

Om du har koblet DS-en til hodetelefoner eller eksterne høytalere er det minimal forskjell på den virtuelle gitaren og en ekte kassegitar – lyden er overraskende virkelighetstro. Måten akkorden lyder på er forskjellige om du slår opp eller ned på strengene, og om du slår på strengene uten å holde noen akkord vil det komme en ulyd. Dessuten kuttes akkorden når du slipper piltastene, så her gjelder det å holde tunga rett i munnen om du sikter mot en Spellemannspris.

Ikke akkurat et spill

Du har sikkert forstått det allerede, men dette er noe jeg virkelig er nødt til å presisere: Jam Sessions er så langt borte fra et tradisjonelt spill det er mulig å komme. Det inneholder ingen av elementene man forventer fra det mediet vi definerer som spill. Det er ingen poeng å score og ingen mål å oppnå. Din framgang i "spillet" merkes ene og alene av det som kommer ut av høyttalerne. Visst blir jeg belønnet med et smilemerke når jeg fullfører en av de medfølgende sangene, men det er også det eneste som i det hele tatt minner meg om at det er en spillkonsoll jeg har i hendende.

Dermed blir Jam Sessions det du velger å gjøre det til. Med Jam Sessions kan du spille gitar der du ellers ikke hadde hatt muligheten til det: På fjellet, under forelesningen, eller under et traurig familieselskap. Med Jam Sessions kan du komponere musikk i baksetet av en bil og ende opp som popstjerne. Med Jam Sessions kan du kjede vettet av deg hvis du har null interesse for å spille musikk eller ikke har noen sanger du har lyst til å spille.

Konklusjon

Jeg har hatt mange hyggelig timer med Jam Sessions, men prioriterer fortsatt en vanlig gitar om jeg får valget. Jam Session har et hav av muligheter, men har samtidig nok begrensninger til å irritere en erfaren gitarist. Har du et ønske om lære deg å spille gitar er Jam Sessions et godt sted å begynne. Du får opp forståelsen for hvordan en sang er satt sammen og får god innsikt i musikkens mange begreper. Kan du allerede spille gitar er dette en fin måte å ta med deg aktiviteten dit du ellers ikke har hatt muligheten til det.

Jam Sessions bryter med alt jeg tidligere har sett på Nintendo DS og kan verken settes opp mot Elite Beat Agents eller Guitar Hero, spill man i utgangspunktet skulle tro var mulige sammenligningsobjekter. Electroplankton, et annet spill i nogenlunde samme genre, har jeg dessverre ikke hatt muligheten til å spille.

Det er utfordrende å sette karakter på Jam Sessions. Ikke fordi jeg ikke har gjort meg opp en mening, men fordi det er svært individuelt om man får noen glede av den eller ikke, og jeg er bekymret for å villede deg som leser. Mulighetene er der, det er bare opp til deg å ta tak i dem.

Vurdering


Jam Sessions DS DS 6/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 28. september 2007
  • Plattform: Nintendo DS
  • Utgiver: Ubisoft Entertainment
  • Utvikler: Plato

Kommentarer (2)

Forsiden akkurat nå

Til toppen