Sniktitt

Katamari Damacy

Enkelte ganger blir man sittende og titte måpende ut i rommet og undre seg over hvordan i all verden og hvorfor i alle dager. Katamari Damacy er definitivt et slikt spill, og bekrefter selvfølgelig det vi alle vet: japanere tør å satse på ting ingen her i Europa ville ha funnet på. Kategorien for "hvordan kom dere på det?"-spill får med jevne mellomrom nye bidrag, og jeg kan med glede bekrefte at samlingen har blitt enda større.

Her baller det på seg!
Enkelt forklart handler det hele om en liten grønn person med hammerhode, som går rundt og dytter på en liten ball. Denne ballen har den egenskapen at enkelte ting fester seg, og etter hvert som ballen blir større og større, fester større og større ting seg. Det begynner rolig og behersket med enkle ting som tegnestifter, viskelær og blyanter, men før du vet ordet av det har du dratt med deg både en og to katter, en blomsterpotte og naboens TV. Det hele må gjøres innenfor en gitt tidsramme, og dermed må du til tider planlegge hvilken rute du skal velge igjennom rotet. De første nivåene foregår i enkle husomgivelser, og ballen din består stort sett av helt vanlige, dagligdagse objekter.

Størrelsen på den innsamlede ballen din oppgis kontinuerlig, slik at du kan følge med på hvor langt du har igjen før målet er nådd. Hvert nivå har en grensestørrelse som må nås før den magiske ballen din kan bli transformert til en stjerne på himmelen. Ja, du leste helt riktig: en stjerne på himmelen. Hele bakgrunnen er nemlig at kongen (som tilfeldigvis er faren din) på en fremmed planet, har klart å knuse alle stjernene på nattehimmelen. I historien virker det stort sett som om det hele var et resultat av et heidundrande fyllerør, selv om det ikke blir sagt eksplisitt. Din oppgave blir derfor å samle sammen nok skrot med ballen din, slik at himmelen nok en gang kan lyse mot oss jordlige som den har gjort tidligere. Underveis fortelles det også en enkel historie som binder sammen hver stjerne som blir plassert opp på himmelen igjen, og enkelte spesialnivå lar deg jobbe mot hele stjernebilder.

Ta det rolig, sønn
Gutten som hele tiden ruller den stadig voksende ballen rundt i omgivelsene, styres ved å bruke begge analogstikkene på PlayStation 2-kontrolleren. På denne måten kan man gjøre spesielle bevegelser, slik som å snu helt rundt i full fart. Samtidig lar kontrollsystemet deg rotere rundt ballen i valgfri hastighet, ved at du beveger den ene kontrollstikka oppover, og den andre nedover. Et noe uvanlig kontrollsystem, men med tid og stunder føles det stadig mer naturlig. Brettene er utformet på en slik måte at du kan ta deg fra lokasjon til lokasjon, og etter hvert som ballen din blir stadig større kan du rulle den opp høyere og høyere kanter. En trapp er en gedigen hindring for en ti centimeter stor ball, men for en på en drøy halvmeter er det knapt nok et spørsmål om litt hastighet.

Selv om ballen din stort sett spiser alt du kaster på den, så lenge ikke størrelsen eller vekta er for stor, gjelder det å passe på slik at formen ikke blir helt skjev. Det å plassere en blyant på en ball av begrenset omkrets er ingen god plan, og fører til at hele kreasjonen din rister rundt som en dverg i en vaskemaskin. Her gjelder det med andre ord å planlegge litt, og samtidig sørge for at det hele blir både estetisk og fysisk korrekt. Skulle det gå over alle vidder og fornuftig hastighet gjelder det å passe seg for skumle vegger og andre farer som angriper deg bakfra når du minst venter det. Ballen din har ikke uendelig med tiltrekningskraft, og dersom det går for hardt utover den flakser usikrede objekter i alle himmelens retninger.

På bar ball
I tillegg til naturlige farer som høye kanter, høy hastighet og ukontrollert, rask dytting inn i vegger, er det en rekke levende dyr som farer rundt på områdene. Mus, kreps, katter og enda skumlere ting kan fort forsure tilværelsen din og sørge for at den lille ballen din blir enda mindre. Hevnen er imidlertid søt når ballen har vokst til en litt mer respektabel størrelse, og velvillig gjør både katter og mus til en del av sin egen radius. Stjernene dine blir rangert etter størrelse, og dersom du skal komme helt til topps kommer du til å ha en meget travel innsamlingsperiode foran deg. Hvert nivå starter fra bar bakke og med tom ball, så det er bare å finne fram dytteegenskapene fra hylla og legge deg i hardtrening.

Katamari Damacy er et spennende spill, og det er så orginalt og uvanlig som det omtrent er mulig å få det. Konseptet er ikke vanskelig, men likevel er det spennende å se hva man klarer å få med i ballen sin. Her gjelder det å håpe at en europeisk distributør tar til seg spillet slik at vi kanskje kan få en norsk utgivelse i løpet av 2005. Spillet fungerer utmerket som avkobling fra de mer tradisjonelle sjangrene, og spillformen passer glimrende for å kunne spille en bit nå og da. Det er ingen stor historie, men humoren og ironien sitter løst, slik at man humrer og koser seg hele veien. Katamari Damacy er uten tvil et navn du bør holde under oppsikt i året som kommer, og krysse fingrene for at vi kommer til å se i norske butikker i nær fremtid.

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen