Anmeldelse

Keepsake

I Keepsake spiller du Lydia, som i årevis har gledet seg til å studere på et universitet for magikere, og nå har den store dagen kommet. Plassen rundt universitetet er imidlertid helt tom. Gressplenene der du hadde forventet å finne studenter kose seg med lærebøker og sosialt samvær i solen ligger urørt, og de majestetiske portene som hindrer uvedkommende i å ta seg inn i universitetets enorme haller er lukket. Heldigvis er låsemekanismen litt sløv, så du kommer deg inn likevel. Men universitetet er like tomt innvendig som utvendig, og utenom lyden av dine egne fotspor, hører du ingenting annet enn en svak skrapelyd fra et siderom.

Ensom ulv

I dette siderommet finner du en innestengt ulv. Han har forbausende nok evnen til å snakke, og hevder at han egentlig er en drage, men at noen av studentene lurte ham til å drikke en magisk drikk som forvandlet ham til den ulven han er nå. Han er imidlertid like overrasket som deg over at alle er forsvunnet, og beslutter seg for å følge med deg. Zak, som han heter, er egentlig ganske så pysete, og har ikke spesielt mye peiling på noe som helst, så det er begrenset hvor mye hjelp han egentlig kan gi deg, men han får i alle fall det forlatte universitetet til å føles litt mindre ensomt.

Keepsake er et tredjepersons eventyrspill hvor det hele styres ved hjelp av et enkelt pek-og-klikk-system. Klikker du et sted på landskapet, beveger Lydia seg dit, og klikker du på et objekt vil hun enten se nærmere på det eller plukke det opp. Klikker du på en annen figur, vil du igangsette en samtale, hvor du kan velge hva du skal si. Universitetet er som nevnt temmelig folketomt, men du treffer likevel på flere personer (både overnaturlige og jordiske) som er villige til å utveksle noen ord med deg i løpet av spillets gang.

Logiske nøtter

Som vanlig i denne typen spill, må du løse en hel rekke gåter for å komme deg fremover. I motsetning til typiske tredjepersons eventyrspill, er de aller fleste av disse den typen logiske nøtter vi finner i spill som Myst og The 7th Guest. Det magiske akademiet er fullstappet av logiske problemer som ville tatt seg godt ut som ekstra vanskelig premieoppgaver i Donald Duck. I stedet for å trykke på en knapp for å få et vannhjul til å starte, må du for eksempel arrangere to vekter slik at de står helt likt. For å åpne ei dør tidlig i spillet, må du få seks små figurer til å bytte side på et lite spillbrett. Det blir litt som om jeg skulle låst døren til huset mitt med et kryssord. Finn løsningsordet, og du er inne.

Dette virker strengt tatt litt merkelig til tider, men det kan vel til nød forsvares med at det hele tross alt foregår på et magisk universitet, og at slike omgivelser helst skal virke intellektuelt stimulerende både for studentene og lærerne. Det er bare å akseptere at ting gjøres litt annerledes her, og når du gjør det fungerer gåtene heldigvis godt. Oppgavene er stort sett både utfordrende og morsomme, og på tross av at de aller fleste har et visst "IQ-test"-preg over seg, er de varierte nok til at du ikke går lei.

Litt større variasjon i forhold til hva slags typer oppgaver du kommer over hadde likevel ikke gjort noe, og hvis du forventer praktiske oppgaver i stil med de vi fant i de fleste av LucasArts sine klassikere, blir du nok sårt skuffet. Keepsake er med andre ord et ganske atypisk tredjepersons eventyrspill, og appellerer nok også til en litt annen gruppe spillere enn de som kjøper Still Life, Syberia og Den Lengste Reisen. Er du i tvil om du vil like oppgavene i Keepsake, bør du rett og slett sjekke demoen.

Hjelp! Jeg sitter fast!

Her passer det forresten å trekke frem det innebygde hintsystemet i spillet. Om du setter deg fast i vanlige eventyrspill må du stort sett legge ut på jakt etter "walkthroughs" og vennligsinnede forumer for å komme deg videre. I Keepsake klikker du bare på et lite spørsmålstegn, og så får du et hint basert på hva det er du sitter fast med. Til å begynne med får du en enkel beskrivelse av hva det egentlig er du skal prøve å oppnå (og eventuelt hvordan maskineriet du jobber med fungerer), men hvis ikke dette hjelper kan du få et nytt og mer spesifikt hint. Til slutt kan du få en direkte løsning på den problematiske gåten.

Dette systemet fungerer veldig godt, og det fører til at du aldri blir sittende fast alt for lenge. Samtidig føler du stort sett at du kommer deg videre på egen maskin, etter som det sannsynligvis holder med et eller to hint før det demrer for deg hva det er du må gjøre. Forhåpentligvis vil andre utviklere lære av Wicked Studios her - det er ikke morsomt å sitte fast i et spill, og for de aller fleste vil et slikt hintsystem føre til at de får mye mer glede av spillet (da de slipper å slå hodet i veggen i frustrasjon over at de ikke skjønner hva de skal gjøre).

Alt for stort?

Det magiske Dragonvale-universitetet er temmelig stort, noe som i utgangspunktet er veldig imponerende. Selv om grafikken i dette spillet er i 2D, har utvikleren tilsynelatende laget en intrikat og ekstremt detaljert 3D-modell av hele universitetet (og alle rommene i det), som de viser fra uttallige kameravinkler. Dette er faktisk rimelig unikt i tredjepersons eventyrspill, og det gir en følelse av at omgivelsene er ekte. Problemene dukker imidlertid gradvis opp etter som du spiller. Det å komme seg fra et sted til et annet kan ta svært lang tid, og i tillegg kan det være vanskelig å finne riktig vei gjennom de mange hallene og korridorene.

Den nyeste versjonen av spillet kommer riktignok med et innebygd kart, som gjør navigasjonen noe lettere. Men dette kartet er egentlig ikke spesielt praktisk, og det er heller ikke interaktivt (det vil si, det kan ikke brukes til raskt å reise mellom forskjellige steder, bare til å gi deg en idé om hvor du faktisk befinner deg). Resultatet er spillets største og mest graverende svakhet: Svært mye dødtid. Det er rett og slett ikke morsomt å bruke flere minutter på å løpe fra det ene stedet til det andre, og når du i tillegg er usikker på hvor du skal, blir det nærmest uutholdelig.

Også her kommer hintsystemet til unnsetning, fordi du raskt kan hoppe over hele usikkerheten rundt hvor du skal, men det fungerer ikke ideelt. Dessuten oppleves mange av skjermene som rent fyllstoff - tårnende trapper og lange korridorer som ustanselig presser seg inn mellom deg og målet ditt. Her er det ingen ting å gjøre eller trykke på, bare pene omgivelser og venting på at Lydia skal komme seg fra den ene enden av skjermen til den andre. Heldigvis er hun av den atletiske typen som jogger dit hun skal, i stedet for å bare gå. I rettferdighetens navn skal det også sies at det blir bedre når du kommer til den siste halvdelen av spillet.

Skuespiller eller klovn?

Keepsake har også noen andre problemer, som ikke er like alvorlige, men som ødelegger litt for helhetsopplevelsen. Skuespillerne som spiller Lydia og ulven Zak, gjør en grei jobb, men bifigurene går deg raskt på nervene. Den italienske kjøpmannen Mustavio er desidert verst - det høres ut som skuespilleren har gått på klovneskole i stedet for skuespillerskole. For å strø salt i såret, liker ikke spillet at du trykker deg forbi samtalene. Ofte vil stemmen kutte ut, mens samtaleanimasjonene fortsetter å gå i full stillhet. Greit nok, du slipper å høre på de elendige skuespillerprestasjonene, men det hadde vært greit å tjene litt tid på å hoppe over samtalene også.

Når det er sagt, er det klart at Keepsake er et veldig sjarmerende spill. Historien er ikke spesielt dyp, dialogene er litt klumsete og Lydia er så naiv at en skulle tro hun var hentet rett ut fra et japansk rollespill, men det er likevel noe nesten litt magisk her, som trekker oss inn i det lille mikrouniverset Wicked Studios har lagt sjelen sin i å produsere. Omgivelsene er kanskje tomme, men de er utrolig vakre, og det hele akkompagneres av mildt sagt nydelig musikk. Keepsake sin verden er en verden man kan drømme seg bort i, og selv om dette spillet gjør en del feiltrinn, er det vanskelig å ikke like det. At den engelskspråklige utgaven ikke kommer med noe CD-basert kopibeskyttelse er også en bonus.

Konklusjon

Hvor mye du vil sette pris på Keepsake avhenger i stor grad av hva slags eventyrspill du foretrekker. På skjermbildene ser det ut som om det skulle ha mye til felles med eldre klassikere som Legend of Kyrandia og Quest for Glory, men sannheten er at gameplayet minner mer om Myst-spillene og andre tradisjonelle førstepersons eventyrspill. Hvis du liker logiske nøtter, vil dette spillet sannsynligvis falle i smak. Om du foretrekker mer praktiske gjøremål og samhandling med virtuelle figurer, kan du sannsynligvis bare overse Keepsake. I alle tilfeller vil du oppleve et spill som er langt fra perfekt, men som til gjengjeld er pent, stort og svært sjarmerende.

Vurdering


Keepsake Windows Windows 6/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 24. februar 2006
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Lighthouse Interactive
  • Utvikler: Wicked Studios

Kommentarer (7)

Forsiden akkurat nå

Til toppen