Anmeldelse

Kirby: Power Paintbrush

En søt, liten, rosa ball i et fargerikt eventyrland, hvor alt styres kun med DS-pennen. Det blir knapt nusseligere, men Kirby er også et suverent spill i og for seg.

Kirby er kanskje Nintendos både søteste og mest anonyme frontkjemper: En rosa, kulerund skapning hvis fremste kjennetegn ikke er hans egne evner, men derimot evnen til å suge opp og benytte seg av fiendenes egenskaper. Kan det bli noe action av slikt?

Svaret er, som med så mange andre banale konsepter (Katamari, vi ser på deg): Ja.

Kirby: Power Paintbrush sin største fordel er måten spillet er svøpet rundt DS-maskinen på ekspertvis. I motsetning til nesten alle tidligere plattformspill har du ikke lenger direkte kontroll over figuren din, men må i stedet tegne baner den vesle ballen kan følge for å komme seg helskinnet i mål. Har du aldri gjort dette før, må du nesten påregne litt tid til å bli vant med systemet, men spillet gir deg en rolig innføring i trygge omgivelser lenge før du havner i nærheten av dypt vann, så det er lite å frykte.

Systemet er oppsiktsvekkende enkelt og radikalt nytenkende, men med nok av potensiale for øvelse og perfeksjonering. Den retningen du tegner streken din blir retningen Kirby følger. En loddrett strek nedover gir ham signal om å snu, en loop gir ham litt ekstra turbofart. Ut over dette består utfordringen av miljøbaserte farer du må overkomme, enten det er farlige fiender, spisse pigger i vegger og tak, eller laserstråler som må avverges.

For å uskadeliggjøre fiender trenger du som regel bare å gi Kirby litt turbofart ved å trykke på ham før han treffer dem, eller du kan pasifisere dem på forhånd ved å klikke på fiendene, før Kirby stille og rolig triller inn i dem og sender dem til de evige jaktmarker. Noen av fiendene har, i tillegg til dødsforakt, også helt spesielle evner som du kan dra nytte av selv. Flammene gir deg muligheten til å fly framover og knuse alt på veien, ballongen gjør deg superlett og svevende, lynspiralen lar deg utslette alt innen en viss omkrets, og så videre. Alt i alt er det åtte slike krefter, ingen av dem kommer for ofte til at de rekker bli kjedelige, og samtlige er nyttige på en eller annen måte.

Alle verdens land

Nivåene er tilsvarende oppfinnsomme saker. Ingen av dem bryter veldig ny mark, egentlig; vi har snølandet, vannlandet, grønne-åser-og-blå-himmel-landet, og selvsagt det kjente og kjære det-er-mørkt-så-du-må-trykke-på-lysbrytere-hele-tiden-landet. Likevel føler du aldri at du går i opptråkkede spor, og man merker godt at noen har sittet og kontrollert at det stadig dukker opp et eller annet element, en eller annen form for brytere, plattformer eller fiender som du ikke har møtt på en stund, for å friske ting opp. For eksempel rekker du bare akkurat å føle deg komfortabel med å danse rundt i luften og lage dine egne baner før spillet blir mer klaustrofobisk og krevende. Ganske snart kreves det også at du må snu opp ned på alt du har lært, da Kirby flyter oppover når han er under vann, og dermed må ledes nedover i stedet for oppover i visse deler av spillet.

Selve hovedkampanjen pløyer man nok gjennom i løpet av ikke så alt for mange timer, men Kirby er ikke et spill du spiller for å komme deg gjennom det raskest mulig. Ved å lete fram noen bortgjemte, røde mynter på de vanlige brettene, og ved å mestre de fabelaktige sideoppdragene, hvor det handler om å tegne færrest mulige streker eller komme seg til mål fortest mulig, tjener du bonuskreditter. Disse kan du bruke ikke bare for å låse opp spillmusikk og ekstrakos, men også for å låse opp åtte herlige bonusbrett.

Jakten på 100%-merket blir aldri noe annet enn morsom; Kirby er et spill hvor mye av gleden ligger nettopp i den virkelige mestringen av både kontroller og brett, og når ingen av brettene tar noe særlig mer enn halvannet minutt å gjennomføre, er det heller aldri et slit å skulle prøve på ny. Derfor blir også de nevnte sideoppdragenen nærmest hovedretten, siden hovedkampanjen ofte er noe lett når du først har skjønt hvordan kontrollene fungerer, og lært deg å utnytte dem. I sideoppdragene kreves det at du kutter til beinet, og danner deg nye strategier for hvordan du best kan overkomme hindringene. Resultatet er en deilig, smått avhengighetsdannende utfordring, samtidig som spillet aldri er i nærheten av å bli frustrerende vanskelig.

Det Kirby: Power Paintbrush likevel mangler, om vi skal sammenlikne det med dets halvbrødre i plattformsjangeren, er den form for stedfølelse og innlevelse som sjangerkjemper som Super Mario World eller Yoshi's Island bidro med. Eller, for å ta et spill som er en direkte konkurrent på DS: Super Mario 64 DS. Riktignok var SM64DS tilpasset en helt annen plattform enn DS-en selv, og det slet smått med kontrollene der Kirby: Power Paintbrush på sin side netter en solid innertier, men likevel er SM64DS et mer spennende plattformspill. Variasjonen er større og grafikken er flottere, men den virkelige forskjellen, og det eneste jeg egentlig savner i Kirby: Power Paintbrush, er måten Mario-spillene, og SM64DS spesielt, definerer et erkesjarmerende univers i tillegg til å gjøre plattformbiten på en strålende måte. Jeg liker meg bedre i soppriket enn jeg gjør i Kirbys pastellverden, og jeg husker fiendene jeg traff der bedre enn jeg husker dem jeg traff med den vesle rosa. Selv plattformspill trenger noe ekstra hvis de virkelig skal røre ved oss i 2006, og Kirby: Power Paintbrush mangler jevnt over dette lille ekstra.

Konklusjon

Kirby: Power Paintbrush er mer eller mindre den perfekte demonstrasjon av DS-plattformen; Det er tilgjengelig, utfordrende, langvarig og variert, og det er et konsept som rett og slett ikke ville fungert uten pekeskjermen. Følelsen av å selv tegne veiene den vesle rosa ballen skal rulle på, og plukke ut fiender som er i veien, er både frisk og god, og ved hjelp av en fornuftig balansegang og variasjon sørger spillet for å forbli interessant i mange timer. Alle de ulike bonusene du kan låse opp bidrar også i stor grad til dette. Det spillet hovedsaklig mangler, er stedfølelsen og verdensinteressen f.eks. Super Mario-serien har tatt med seg i samtlige oppdateringer de siste femten årene, samt et like gromt musikalsk bakteppe.

Men ikke la dét hindre deg i å ta en god titt på Kirby: Power Paintbrush neste gang du er i butikken, om du har lyst på et gjennomført og solid plattformeventyr til DS-en din.

Siste fra forsiden