Kommentar Kommentar: Nyvunnen optimisme

En dag for spillentusiasme

Norwegian Game Awards er nå offisielt en årlig tradisjon.

Uavhengig spillutvikling klemmer seg sakte, men sikkert inn side om side med de største utviklerne, og spill som fjorårets kritikerfavoritter Braid og World of Goo har bevist at man ikke trenger et gigantisk budsjett for å oppnå suksess. Dette har en gruppe ildsjeler fra foreningen Start NTNU vært bevisste på, og resultatet er Norwegian Game Awards, Norges største spillutviklingskonferanse for studenter. Vi var til stede under finaledagen 6. mai og samlet inntrykk.

PS3-opplevelsen Flower er kritikerrost. Utvikleren deltok i en videokonferanse på konferansen.

Åpen dag

De heldige oppmøtte fikk ta del i et gjennomført arrangement som startet allerede klokka ti på morgenen med utstillinger i Elektrobygget på NTNU Gløshaugen, hvor en rekke av de påmeldte bidragene var representert. Her stod utviklerne bak de forskjellige spillene klare til å diskutere hjertebarna sine med deltakere som samtidig kunne prøve de ulike titlene. Denne delen av arrangementet var åpen for alle som måtte ha anledning til å stikke innom, og de entusiastiske utviklerne

Utover ettermiddagen ble også ulike foredrag avholdt parallelt med utstillingene, hvor høydepunktet var en videokonferanse med Kellee Santiago fra Thatgamecompany, som blant annet står bak det kritikerroste PlayStation 3-spillet Flower. Denne ble arrangert i samarbeid med JoinGame, et nasjonalt nettverk som jobber med å forene norske ressurspersoner innen dataspill rundt en sentral enhet.

Etter at solen begynte å senke seg over Gløshaugen og utstillingene ble ryddet bort bydde arrangørene på middag til alle deltakerne, før en to timer lang pause utgjorde bufferen mellom de to delene av arrangementet. Klokken åtte ble nemlig begivenhetene flyttet til Olav Tryggvasson-salen på Royal Garden Hotell i sentrum, hvor selve prisutdelingen skulle finne sted.

Inspirerende foredragsholdere

Etter at nominerte, besøkende og presse hadde funnet seg til rette rundt hvert sitt bord ble arrangementet sparket i gang av dialog mellom to «Stormtroopers» før kveldens konferansier jaget de på dør med en aldri så liten lyssabelopvisning. Etter at nøkkelpersonene bak arrangementet og jurymedlemmene hadde blitt introdusert var det så tid for kveldens første foredragsholder, Funcoms velkjente kommunikasjonsdirektør Erling Ellingsen. Han benyttet anledningen til å forklare og visualisere hvordan Funcom jobber for å gjøre et ferdig produkt ut av et konsept. Dette ble blant annet illustrert ved å vise konseptversjonen og den ferdige versjonen av den velkjente traileren til The Secret World etter hverandre.

Erling Ellingsen i Funcom fortalte blant annet om prosessen med å lage zombier i The Secret World.

Andre aspekter foredraget til Ellingsen dekket var den generelle utviklingsstrukturen til spillene deres og produksjonsløpet fra en tidlig idé på tegnebrettet til det svært intensive vedlikeholdet et MMORPG-spill krever. Han dro også frem utviklingen av en spesifikk modell, zombien (ja, det er en bekreftelse på at vi vil få zombier i The Secret World), og viste hvor tidkrevende og dyptgående utviklingsløpet til noe så trivielt som et nytt monster er. Dette var et fascinerende foredrag som dessverre aldri kunne ha vært langt nok, og det illustrerte godt, selv for oss lekmenn, hvor tung og komplisert veien mot et spill av anseelig størrelse er.

Da herr Ellingsen hadde fullført foredraget sitt stod en annen, litt mer perifer nordmann fra spillindustrien på lista. Ole Goethe er en regissør og animatør med solid arbeidsefaring fra kjente utviklere som Factor 5, Ubisoft og LucasArts. Hans foredrag bar tittelen «Muligheter til spillsuksess», og var en optimistisk og motiverende tale til alle ambisiøse spillutviklere. Her fortalte han om hvilke forutsetninger man burde være i besittelse av for å kunne lykkes i spillindustrien, hvilke kvaliteter man burde rendyrke og hvilken innstilling man burde ha. Der Ellingsens foredrag var mer pragmatisk orientert inneholdt Goethes foredrag en markant rød tråd av entusiasme og dedikasjon.

Felles for begge foredragene var hvor oppmuntrende og jordnære de var. Alle tanker om at man må være et supermenneske med overnaturlige evner innenfor sitt felt og gjerne sitte på mange herrens år med utdanning ble kjapt punktert. De gjorde det svært klart at den klart største ressursen er entusiaster som virkelig brenner for det de gjør – kombinert med de nødvendige ferdighetene, så klart.

Ola Goethe har blant annet jobbet med PS3-spillet Lair

Stemningsfull aften

Da foredragsholderne var ferdige og publikum godt varmet opp var det på tide med en introduksjon av juryen og første del av premieutdelingen. Som en behagelig buffer mellom de to fasene av premieutdelingen stod den lokale og svært talentfulle pianisten Kjetil Skaugen for underholdning, der han med stålkontroll spilte alt fra de mest ikoniske Mario-sangene til mer obskure sanger undertegnede i hvert fall ikke var i stand til å identifisere. Flott var det uansett, og applausen hang som forventet svært løst.

Etter hvert som alle premiepengene hadde blitt delt ut og konferansieren bandt sammen de løse trådene til en komfortabel avslutning på et flott arrangement ble man geleidet til ned til den Miami Vice-aktige nattklubben Yacht Club i kjelleren på hotellet hvor Norwegian Game Awards ble arrangert, og de som var interessert i det kunne knyte sløyfe på en fin kveld med noe godt i glasset sammen med likesinnede.

Inntrykket jeg sitter igjen med er først og fremst en nyvunnen optimisme og tiltro til norsk spillindustri. De forskjellige studentgruppene har begrenset med tid, ressurser og erfaring til disposisjon, likevel var mange av spillene særs imponerende. Det er tydelig at vi har mange gløgge sinn over det ganske land som bare venter på å utfolde seg i tiden som kommer, og den gulroten og skapergleden slike arrangement tilbyr kan definitivt bety mye for spillindustrien i tiden fremover. I tillegg til det er det flott at man åpner for at hvem som vil kan dra innom. Ikke bare er det fryktelig lærerikt, når man ser hvor mye man kan utrette med begrensede midler er det ikke søkt å anta at en og annen person blir inspirert til å ta opp en ny hobby. Jeg er i hvert fall hekta, og vi sees nok neste år!

(Bildet i toppen av saken er en konsepttegning fra Xbox 360-prosjektet Apocalypse: The Four Unmounted Horsepersons som ble «Komiteens valg» under årets utdeling.)

Diskuter artikkelen i forumet

Forsiden akkurat nå

Til toppen