Anmeldelse

Kult: Heretic Kingdoms

Se her Valgerd! Grand Theft Auto kan bare gå og legge seg. Velkommen til landet der religion er forbudt, Gud har blitt drept og der helten er en barmfager hedning. Ja, det er ganske sikkert langt mellom hver KrF-velger i Kult: Heretic Kingdoms.

Side 1
Side 2
Side 3

En drømmeverden
Kult: Heretic Kingdoms har et bankende hjerte. Dette hjertet kalles drømmeverdenen og er en skyggedimensjon du kan gå inn og ut av når du vil. Dette er et godt grep, siden det på flere måter dobler spillopplevelsen. I drømmeverdenen kan du hente informasjon fra spøkelser, finne skjulte låser og nyttige gjenstander. Du kan også samle ekstra fremgangspoeng ved å finne såkalte hexagram-plasser. Men pass på! Flertallet av de som befinner seg i drømmeverdenen vil helst se deg død. Drømmeverdenen fungerer også ypperlig som defensiv taktikk, siden du kan stikke fra flere av dine fiender når du er døden nær. Denne taktikken fungerer på fiender fra begge dimensjoner, og er nyttig i kamp.

Når det gjelder kampene, er disse sterkt actionpreget. Det eneste du behøver å gjøre er å holde inne høyre museknapp. Kampene blir raskt et ork, og lite spennende bortsett fra utfallet. I det hele tatt er det å slåss med fiender et av spillets absolutte svakheter. Ja, du har ulike våpen og magiske krefter. Men måten dette blir utrykt i spillet er grått og kjedelig.

I likhet med nevnte Baldur's Gate består spillverdenen av flere firkantede lokale kart som deler av et større kart. I starten er det få plasser du kan reise til, men etter hvert som du snakker med folk og utfører oppdrag vil flere og flere plasser du kan reise til låses opp. Miljøene på de ulike kartene er varierte, og du vil oppleve alt fra brennhete ørkener til snøkledde fjell.

Denne måten å gjøre det på er grei nok, forutsatt at de ulike kartene lever noenlunde dynamisk mens du befinner deg andre steder. Det gjør de ikke i Kult: Heretic Kingdoms. Fiender og venner befinner seg på nøyaktig samme plassen du forlot dem. Jeg prøvde blant annet å flykte fra fiender ved å forlate lokalkartet, det gikk bra. Kom tilbake til kartet 30 minutter senere, og fiendene befant seg i nøyaktig positur som da jeg forlot dem. De var med andre ord i fullt firsprang rett i mot meg, med våpnene hevet. Dårlig saker, og igjen kjedelig.

Oppdragene i Kult: Heretic Kingdoms følger klassiske rollespillmønster. Du er en herlig blanding av kriger, helt og sosialarbeider. Hovedmålet med spillet er som sagt et sverd og dets skjebne. Men i søken etter Guds bane er det mange personer som trenger din hjelp til å løse sine hverdagslige problemer. Ikke alle oppdragene er like interessante, men variasjonen er i hvert fall stor. Dessuten gir de deg verdifulle poeng for å kunne bedre dine ferdigheter.

Dialoger med inaktive personer er et av spillets styrker. De er både varierte, informative og til tider morsomme. Som i alle rollespill er nettopp det å snakke med så mange som mulig et nøkkelelement, og i Kult: Heretic Kingdoms er dialogene godt skrevet og bra integrert i spillet. Sammen med en solid og spennende historie hever dialogene helt klart spillopplevelsen flere hakk. Det eneste negative er det faktum at det brukes svært lite stemmegivning, noe som til dels reduserer personligheten til de ulike karakterer du møter på.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden