Sniktitt

Legendary

LONDON (Gamer.no): Legendary er et ganske spesielt skytespill. Her blandes fantasi og virkelighet med mengder av symbolikk som knytter seg opp mot problemer menneskeheten har i dag. Hovedpersonen Charles Deckard er en kunsttyv som får i oppdrag av en viss Professor Lefey til å stjele en vakker eske fra et museum i New York. Det vil si, Charles må åpne esken og stjele hva enn som er inni. Dette skulle han selvsagt ikke gjort. Vi snakker nemlig om Pandoras eske, en beholder for mytiske monstre som vil gjøre vår verden til sin egen.

Hold deg unna esken

Vis større

Trailer: Legendary: The Box


– Dette er ikke en fantasikrig der du løper rundt med fantastiske våpen som Tors hammer og slikt. Vi snakker om en konvensjonell krigføring mot mytiske skapninger. Slik sett er krigen realistisk, men motstanderne er litt spesielle – noe som gir en unik spillopplevelse, sier sjef for utvikler Spark Unlimited, Craig Allen, til Gamer.no.

Ukjent farvann

Vi merket oss tidlig at fiendene er unike i Legendary. Her snakker vi varulver, minotaurer og griffoner. Fienden bruker omgivelsene sine på en helt unik måte. Varuvlene kan klatre på alt av vegger og tak, og kaster gjerne ting på deg fra høyden. Griffonene flyr fritt omkring i luften, mens de svære minotaurene løper rett igjennom vegger for å få tak i deg. Utvikleren understreker at her er det du som er jaget. Du er byttet, og må forsvare deg så best du kan.

– Ja, du skal virkelig føle at du er et bytte som hele tiden jages på. Selv om du forsøker å gjemme deg vil fienden finne deg, du slipper ikke unna. Dermed blir det umulig å forutse hva som skal skje under kamper, sier Allen.

Griffonen er ikke spesielt glad i ordensmakten.
Griffonen er ikke spesielt glad i ordensmakten.

Da vi spilte litt opplevde vi nettopp dette. Vi sto og kikket på en varulv fra et vindu høyt over bakken da beistet plutselig forsvant. Sekunder etter dukket en diger kjeft opp to millimeter unna ansiktet til vår ulykksalige hovedperson. Slike øyeblikk gir deg gåsehud, og masse ulvesikkel i trynet. Det er også verdt å merke seg at disse monstrene ikke går av veien av for å slåss med hverandre. De handler nemlig på instinkt for å overleve, og da spiller det ingen rolle om du er menneske eller mytisk skapning.

Interessant nok er det ikke bare disse monstrene du må forholde deg til i det Legendary. Det er nemlig to fraksjoner som kjemper på hver sin side av denne merkelige konflikten. The Council of 98 er en samling av mektige nasjoner som har jobbet med å holde Pandoras eske lukket så lenge den har eksistert. Nå blir disse dine hjelpere i å løse denne floken. På den andre siden har vi The Black Order, og det krever vel lite fantasi for å gjette hva deres målsetning er. Disse vil selvsagt bruke eskens krefter til sin egen fordel.

– Det er mye symbolikk i dette spillet som går på hvor menneskeheten er i dag. Charles starter på mange måter en katastrofe han selv må stanse, og det er vel ikke spesielt ulikt miljøkampen vi driver nå. Dessuten stiller folk seg ulikt til denne debatten, og her er jo de to fraksjonene i Legendary gode symboler, sier Allen.

To kompiser ute på tur. Den bakerste er en såkalt alfaulv, en virkelig hard nøtt.
To kompiser ute på tur. Den bakerste er en såkalt alfaulv, en virkelig hard nøtt.

– Tror du virkelig den jevne spiller i hele tatt vil legge merke til denne symbolikken?

– Nei, ler Allen før han forteller at man gjerne vil lage et spill som er mer enn bare action, og som har et underliggende budskap.

Flere kokker

På flere brett må du forholde deg til flere fiender og egne allierte samtidig, men dette gir faktisk mer fleksible kamper. Du kan nemlig la monster og Black Order kjempe mot hverandre før du selv melder deg på, dermed får du lettere motstand. En annen mulighet er å hjelpe Black Order med utysket, for så å snu våpnene mot hvem enn som står igjen etterpå. Flere seksjoner gir deg muligheten til å slippe ut mytiske beist fra bur, og det er med en viss sadistisk glede at du ser dem rive av kroppsdeler på overraskede soldater fra Black Order. Ulempen er selvsagt at du selv må kjempe mot det samme beistet før eller senere.

Spillet er grovt sett delt opp i tre akter. Du starter i New York før du tar turen til England og byene Durham og London. Omgivelsene virker relativt realistiske, og hvis man ser på settingen minner Legendary en smule om Resistance: Fall of Man. Her faller Empire State Building i grus og Big Ben raseres. Rent spillmessig er likevel de brettene vi har sett relativt lineære. Utvikleren vil ikke at du skal gå glipp av noe, så her ledes du frem på en skinnegang. Dette kan bli problematisk om variasjonen uteblir i kamper og miljøer, men det får vi se nærmere på når vi får fatt i en ferdig versjon av spillet.

Spark Unlimited har jobbet uhorvelig mye med den kunstige intelligensen i Legendary, da spesielt med tanke på alle beistene du møter. Vi fikk se hvordan for eksempel varulven hele tiden tilpasset seg omgivelsene, det være seg vegger eller tak. Tro meg, disse er en utfordring å plukke ned. Slemmingene har alltid et øye for neste bytte, og det er imponerende hvordan man har implementert et dyrisk instinkt i fiendene du møter.

Ja, det funker sikkert med pistol på det beistet.
Ja, det funker sikkert med pistol på det beistet.

– Den kunstige intelligensen på disse skapningene er noe av det mest avanserte som er laget i et spill til dags dato. De kaster ting på deg og slår seg gjennom vegger for å få fatt i deg. Dette er action, slår Allen fast.

Da hjelper det litt at våpenarsenalet du etter hvert får tilgang til er romslig. Her har man hagler, snikskytterrifler, maskingevær, rakettkastere og granater av ulikt slag. Våpenfølelsen er god, og man har jobbet godt for å gi riktig grad av rekyl til skytevåpnene. Du må hele tiden tilpasse deg hvilke type våpen du bruker i ulike situasjoner, ekstrem nærkamp er for eksempel haglens hjemmebane. Siden kampene er såpass varierte blir det derfor en utfordring at man bare kan bære to våpen samtidig.

Vanskelig

Legendary er et utfordrende spill, her vil du få mye juling. Til alt hell fikk Charles et svimerke på hånda da han åpnet Pandoras eske, og dette kan man dra nytte av. Alle fiender du dreper etterlater seg en liten sky av energi, og denne kan du suge opp for å få mer helse. Du kan også lagre helse, slik at du kan helbrede deg selv under harde kamper. Den samme energien kan brukes til å skape en usynlig kraft som dytter alt foran deg vekk med voldsom fart. Dette minner mest om det en Jedi ville gjort, men det fungerer utmerket. Når du kjemper i dette spillet dør du nemlig raskt om du ikke holder fienden godt på avstand.

Minotaurer gir seg ikke før du ligger død om.
Minotaurer gir seg ikke før du ligger død om.

Unreal 3-motoren er basisen for det grafiske i Legendary, dog kraftig modifisert. Det er utrolig å se hvor mange detaljer man har fått stappet inn i de ulike brettene, som i sin tur gir en følelse av å befinne seg på autentiske steder. Animasjonene er ikke like imponerende, og det virker som om for eksempel varulvene forholder seg til en annen type tyngdekraft enn de øvrige i spillet. Ødeleggelsesfysikken er heller ikke spesielt imponerende, her forsvinner alt av vrakrester i løse luften et halvsekund etter at noe blir ødelagt. Nå er ikke spillet ferdigutviklet ennå, og Spark har fortsatt tid til litt finpuss her og der.

En merkelig punkrock er det første man legger merke til ved lydbildet. Musikken virker litt ute av kontekst på flere av brettene, her passer det best med episk dommedagsmusikk i mine ører. Til gjengjeld leverer både monstre og våpen lyd av flott kvalitet, her er det ingen tvil om at vi vil få servert hektiske kamper – også for ørene. Stemmegivningen virker solid og troverdig, til tross for at eventyret som fortelles er hinsides all fornuft.

Allen snakket også bittelitt om flerspillerbiten de har planlagt. Også her vil man vie mye oppmerksomhet til mytiske beist. Et typisk flerspillerbrett består av at man deles opp i to lag, The League of 98 og The Black Order, så kjemper man mot hverandre på et brett fylt til randen av datastyrte beist. Dette kan bli hektisk og utfordrende! En annen modus som ble avslørt er Safari. Her skal man konkurrere i å jakte på beistene, og den med flest nedlagte «dyr» vinner utfordringen.

Du har faktisk allierte i Legendary også.
Du har faktisk allierte i Legendary også.

Konklusjon

Det vi fikk sett og testet av Legendary virker så absolutt interessant. Her har man puttet et klassisk skytespill i førsteperson inn i en kjent setting, men fiendene vi møter på er alt annet en familiære. Kampene er nok først og fremst det som vil definere dette spillet. De vil bli kaotiske, uoversiktelige og nervepirrende – akkurat slik vi liker det. Gamer.no gleder seg til å fordype seg i en ferdig versjon av spillet i løpet av sensommeren. Vi kommer selvsagt til å dele våre inntrykk med dere så raskt det lar seg gjøre.

Legendary utvikles til Xbox 360, PlayStation 3 og PC og vil ifølge Spark komme en gang i løpet av årets tredje kvartal. Vi kan også håpe på en liten smakebit før spillet blir lansert.

– Det er opp til utgiverne (Atari i Europa), men vi vil gjerne gi ut en demo. Vi kommer i hvert fall til å lage en, så får vi se, avslutter Allen.

Kommentarer (18)

Forsiden akkurat nå

Til toppen