Gammeldags nostalgi Det er noe absurd at Lionheart tvinger deg til å spille i en oppløsning på 800x600, da eldre spill av lignende type - eksempelvis Icewind Dale 2 som benytter seg av den aldrende Infinity-motoren - gir deg flere valgmuligheter. Det er populært å utvikle rollespill sett i et isometrisk perspektiv med forhåndsrendrede bakgrunner. Det ble gjort i Baldur's Gate, og har senere blitt gjort i all verdens spill slik som Pools of Radiance: Ruins of Myth Drannor, Diablo, Icewind Dale og i nyere tid: Temple of Elemental Evil. Fordelen er at det tidvis kan se pent ut på et kreativt nivå. Det blir detaljrikt og av og til veldig ekte, og samtidig byr det ikke på alle de problemene som ofte oppstår i 3D-spill. Det har også en nostalgisk verdi, men nå begynner vi å bevege oss inn i en tid hvor dette kanskje bør byttes ut med litt mer levende grafikk. Lionheart er statisk. Fryktelig statisk. Stort sett det eneste som beveger seg på skjermen til enhver tid er deg og dine verdensbrødre, og Lionheart byr på alt annet en spektakulære magiske effekter og annet jåleri - noe som absolutt ville vært å foretrekke.
I bunn og grunn kan Lionheart by på noen interessante og detaljerte områder, men blir fort kjedelig og uoversiktlig takket være mangel på dynamikk og oppløsningsmuligheter. Også grensesnittet har flere problemer enn ønskelig, og kan virke unødvendig vanskelig og lite samarbeidsvillig. Det er ikke så mye du kan gjøre for å tilpasse det til din egen spillestil, og du ender ofte opp med å måtte gå gjennom irriterende klikke-prosesser for å gjøre de enkleste handlinger, slik som å kjøpe varer fra en kjøpmann. Og som i alle andre rollespill av denne typen, overlesses du med tall og statistikker. Men dem som setter pris på akkurat dette - å finne profittgivende kombinasjoner mellom egenskaper og attributter - har mye å glede seg til her.
Musikk og lyd er omtrent like viktig i et rollespill som grafikken er - om ikke mer. Det er lite som kan gi deg den samme stemningen som når episke og melodiøse toner surrer rundt i det mørke rommet du befinner deg i. Baldur's Gate, men også nyere spill slik som Morrowind gjorde dette på en storslått måte, med musikk du kunne høre igjen og igjen, uten særlig fare for å bli lei av det. Lionheart på sin side byr på lite av dette. Det er en eller to melodier du trolig vil få smaken for, men for det meste er innholdet rett og slett lett forglemmelig. Det brukes også veldig dårlig som virkemiddel, og mye av spillet er inspirert av ingenting annet enn stillhet. Også lydbildet oppleves som gammeldags og usolid utført, med skapninger og mennesker som kommer med irriterende lyder, og sverdkamper som høres ut som en grillfest hvor kokkene krangler med pølseklypene. Stemmer er det sparsommelig med, men det som er der fungerer som det skal. Det er litt synd at produksjonsverdien til Lionheart føles såpass dårlig - både når det gjelder grafikk, lyd og musikk. Det føles halvhjertet utført, og lever ikke ordentlig opp til det interessante konseptet spillet - for å være helt ærlig - gjemmer seg bak.
Konklusjon
Det skal også nevnes at Lionheart skilter med en enkel, men likevel funksjonell multiplayer-del. Denne kan du benytte deg av over både LAN og Internett, hvor du blant annet enkelt kan lete etter servere ved hjelp av spillets søkemotor. Og enkel er den: Alt du har muligheten til å gjøre er å gå gjennom historien sammen med andre mennesker, men under de rette forutsetningene kan dette fort bli mer spennende enn å gjøre det alene. Sannheten er likevel at Lionheart ikke er et godt rollespill. Det er faktisk rett ut middelmådig. Spillets interessante miljø hjelper det på vei, men er langt i fra nok til at det blir innlemmet i klassikernes hellige rekker. Til tross for muligheten til å møte historiske personer slik som DaVinci, Shakespeare og Galileo, trekkes det ned av dårlig og ubalansert gameplay som er litt vel over-fokusert på kamp - hvilket dessverre også er heller ubalansert. Selv om Black Isle Studios kun har hatt en finger med i spillet denne gangen, er det ingen tvil om at dette er et interessant, men likevel dystert innskudd på selskapets rullebladet.
