Anmeldelse

Lord of the Rings: Fellowship of the Ring

Ringenes Herre-lisensen er gull verdt, for filmskapere som for spillutviklere. Med tanke på at det er en enorm bok, stappfull av historie og hendelser, skulle man tro at man hadde spill-materiale til å holde deg underholdt i månedsvis. Dette er ikke tilfelle i denne tolkningen av mesterverket, i stedet blir vi gitt et spill som overhodet ikke lever opp til lisensen.

Side 1
Side 2
Side 3

Man forventer bedre enn dette
Grafikken i spillet er vel det man kaller en "mixed bag". Noen av karakterene ser faktisk gode ut, mens andre ser fullstendig talentløse ut. Gandalf ser ikke ut som en gammel trollmann i det hele tatt. Han ser ut som en kraftig mann med en trollhatt og falskt skjegg. Frodo ser svært troverdig ut, og utviklerne har fått fram det faktum at Frodo kommer fra en rik, respektert familie. Samwise ser ut som en zombie. Ansiktet er skremmende, og er ikke søt og uskyldig som en hobbit egentlig burde være. Pippin og Merry er jeg svært fornøyd med. Detaljene i ansiktet til Gimli får ham til å se ut som et ondt troll, og ikke en værbitt dverg.

Miljøene er relativt pene, med grønne bakker og berg, velkonstruerte bygninger, trær og blomster. Likevel er jeg ikke imponert. Per dags dato er ikke dette særlig "state of the art", og jeg kunne godt ha tenkt meg å sett grass som vaier i vinden, eller realistiske vanneffekter for den saks skyld. Banene ser ut som film-sett. Hvis du følger en vei eller en sti gjennom hele banen, ser den relativt troverdig ut. Går du litt vekk fra stien og kikker over en liten fjellknatt, ser du rett ut i ingenting, og en helt flat slette. Et eksempel er i Bree hvor du kan se utover deler av byen som ikke er der, og hvor husene ikke er noe annet enn store teksturerte blokker, totalt blottet for detaljer. Spillet mangler ganske enkelt de detaljene som burde ha vært der, og du kan se en klar nedgang i kvalitet fra tidligere i spillet, og mot slutten. Grensesnittet i spillet er greit. Du beveger deg rundt med W,A,S,D-tastene, og får se gjenstandene du har på deg ved å trykke på I-tasten. Du kan quick-save, men spillet lager av en uforståelig grunn et nytt save-game for hver gang.

Spillet greier ikke å komme seg vekk fra det faktum at det hopper over vitale deler av boken, og gjør mange av de mest memorable scenene til ørsmå bagateller. Kapitlet "Council of Elrond", hvor alle rasene i Middle-Earth er samlet for å bestemme Ringens skjebne, er også kuttet i fillebiter. Dette er en kort scene, hvor dialogene igjen er forhastet. Du blir ikke særlig godt presentert for kjærlighetshistorien mellom Aragorn og Arwen heller, og som Frodo kan du spasere rundt og få to-tre linjer ut av dem som er tilstede. Spillet prøver å gi oss scener som filmene ikke greide å gi oss, mens det selv utelater sentrale scener som burde vært der.

Når Frodo blir stukket av en av de sorte rytterne, kunne jeg for eksempel tenkt meg å måtte kontrollere Aragorn i jakt etter blomstene som visstnok skal lindre smertene til Frodo. Istedet hopper man over det med en videosekvens igjen. For svarte spinnende karusell; har utviklerne hatt hastverk, eller? Etter å ha vært i Rivendell, og skal reise videre ut mot Mordor, hopper man rett over Caradhras, og man dukker opp nesten rett utenfor Moria. Spillet dekker over hoppet ved å ha Gandalf til å fortelle om hvor hard turen over fjellet var, mens vi får sitte å se på et talentløst bilde. Stemmene i spillet er faktisk gode, selv om dialogene er talentløse. Gandalf høres ut som en vis, gammel trollmann, mens Frodo høres ut som en uskyldig og uvitende, ung hobbit. Musikken er tildels nydelig, spesielt i gamleskogen. Lydene er det heller ingenting å utsette på; alt har sin egen lyd, og kvaliteten er bra gjennom hele spillet. Jeg er ikke imponert, men det fungerer bra.

Konklusjon
Jeg sitter igjen med en følelse av bitterhet, og jeg er oppgitt over hvorfor Surreal Software i det hele tatt fikk denne lisensen. Bortsett fra tildels pen grafikk, selv om også den til tider faller helt fra, og pen musikk, er Fellowship of the Ring en fullstendig skam for lisensen. Dette er en bok som inneholder så mange detaljer, og en så rik historie at man hadde problemer med å klemme det sammen til en tre timers film. Spillet, som burde kunne fråtse i uendelige muligheter for god gameplay og historiefortelling, hopper over de fleste sentrale delene i boka, og gir oss en ufullstendig, og usmakelig spillopplevelse. Spillet kan sammenlignes med hurtig-grøten fra Toro; en grøt av et spill, som man kan fullføre på en tiendedel av et vanlig spill.

Opplevelsen, om man kan kalle det noe slik, er over på fem timer. Bortsett fra å gi oss en kastrert historie, gir det oss et usedvanlig kjedelig gameplay der man hele tiden ikke gjør noe annet enn å løpe fra punkt A til B, bare for å oppleve neste videosekvens eller dialog. Kampene er som oftest dårlige, og det føles som at det er satt der slik at vi ikke skal bli ferdig med spillet altfor raskt. Vel, utviklerne har gjort en dårlig jobb også der. Det føles trist å måtte vite at dette er det offisielle spillet, og når jeg er ferdig med å skrive disse få ordene, skal jeg gråte meg i søvn med tanke på hvor bra dette spillet egentlig kunne vært, og burde være. Moralen i dette er såre enkel; kan man ikke lage et spill, skal man i hvertfall ikke lage et spill som er basert på tidenes mest suksessrike bok-trilogi. Takk Surreal Software; dere har tatt en god historie, kverket den totalt, og spydd ut et spill som man ikke bør skaffe seg om det så grodde på trær!

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden