Anmeldelse

Lord of the Rings: Two Towers

Det har alltid vært noe helt spesielt med Lord of the Rings. Etter Fellowship of the Ring-filmen nådde kinoer verden rundt desember i fjor har horder av folk fått øynene opp for det fansen har visst lenge. Det er om mulig enda flere som gleder seg til Two Towers, og mens vi venter flakker våre øyne over til de relaterte produktene som kastes ut til oss.

Side 1
Side 2
Side 3

Som åpningen på filmserien begynner spillet med å fortelle historien om hvordan ringene ble smidd. Etter dette inntar vi skikkelsen til Isildur og kjemper mot noen rimelig ufarlige fiender mens vi blir guidet gjennom de grunnleggende sakene i spillet. Etter at denne biten er over sklir vi inn i Aragorns sko, og gjør vårt beste for å beskytte Frodo mot de ni oppe på Amon Sûl. Disse to første oppdragene er ikke å regne som annet enn fancy tutorialer, men de gjør nytten, om ikke for annet enn å sette stemningen. Etter at disse brettene er gjennomført blir det hele mer intenst, og innen du har kommet deg frem til siste del av Helm's Deep er du garantert sliten i hendene. Frenetisk knapptrykking blir en term du gir en klem og gjerne ber med på kino. Gjennom spillet kan du velge mellom tre velkjente karakterer: Aragorn, dvergen Gimli og alven Legolas. Disse har alle forskjellige egenskaper og karakteristiske måter å kjempe på. Gimli er en staut kar som satser på rå kraft fremfor finesse, mens Legolas har kjappe og atletiske måter å kverke orker på. Aragorn er en slags gylden mellomting mellom de to. Til og begynne med har du tilgang til noen få grunnleggende manøvrer, og alle karakterene er på nivå en. Som i et rollespill samler du erfaringspoeng på din ferd gjennom spillet, og etter hvert som karakteren din stiger i nivå låser du opp muligheten til å kjøpe nye combo-manøvrer.

Du samler erfaringspoeng gjennom kamp. Jo flinkere du er til å drepe fiendene dine, dess flere poeng samler du. Er du flittig til å benytte deg av comboene du låser opp, stiger erfaringsbarometeret på skjermen din rimelig kjapt og våpenet ditt begynner å lyse opp. Når dette skjer blir angrepene dine tillagt ekstra stor tyngde og du kan pløye gjennom horder av fiender rimelig enkelt. Det kan du også sannelig trenge, for antallet fiender du har drept innen spillet er over er enormt. Oppdragene dine går i all hovedsak ut på å pløye deg gjennom en haug med motstandere på vei mot et mål på den andre siden av brettet. Etter hvert som du kommer lenger ut i spillet får du også i oppdrag å beskytte forskjellige mål. For hvert fullført brett får du en gradering, og dette har litt å si for hvor lett resten av spillet vil bli, så jeg vil anbefale å forsøke å oppnå en rating på "Excellent" når du spiller deg gjennom.

Electronic Arts har i dette spillet valgt å følge historien til punkt og prikke, noe som medfører at hvert eneste sted i spillet er godt forankret i historien. Nesten hvert nivå åpner på samme måte. Du ser en scene fra filmene, så sklir denne over i en cut-scene og plutselig står du der på slagmarken med en gjeng fiender uten stort annet å ta seg til enn å hogge deg i småbiter. Kvaliteten på videosekvensene som drar historien videre er av varierende kvalitet. Noen er vanvittig bra laget, men flesteparten er av den heller labre typen. Når det zoomes inn på karaktermodellene virker de livløse, og ansiktene har et preg av å være limt på. Det er ellers lite dynamikk i scenene, men heldigvis er de ikke en viktig brikke i spillet, og de flotte scenene fra filmene veier for det meste opp. Stemningen spillet gjennom er gjennomført god, og dette er ikke bare takket være de herlige brettene du kan boltre deg i.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden