Anmeldelse

Madagascar

Madagaskar. Det underutviklede øyriket i det indiske hav har nå fått et spill oppkalt etter seg, men det er fint lite som minner om sultne negerbarn, dårlig utbygd helsevesen og malariaepidemi her.

Side 1
Side 2

Det spillet derimot presenterer er en grønn eventyrøy med sjeldne dyr, eksotiske naturlandskap og en historie som er en animasjonsfilm verdig. Spillet er basert på animasjonsfilmen med samme navn, og eventyret åpner med at vi blir kjent med hovedpersonene i filmen. Karaktergalleriet er fargerikt, og i løpet av spillet får man kontrollere både den megalomaniske løven Alex, den hypokondriske sjiraffen Melman, den moderlige flodhesten Gloria samt en gjeng med paranoide spionpingviner. I sentrum for historien står filmens hovedperson, sebraen Marty, som også er den figuren spilleren i hovedsak har kontroll over.

Happy Ending til dessert
Spillet begynner i New York Zoo, hvor flere av dyrene er misfornøyd med tilværelsen. En plan for å rømme blir klekket ut. Ferden går gjennom New Yorks gater, via en lastebåt over Atlanterhavet til det overveldende biologiske mangfoldet på Madagaskar. Her møter firkløveret Melman, Marty, Alex og Gloria på en stamme med party-lemurer som minner aller mest om festglade briter på Ibiza. Uten å avsløre for mye av historien oppstår det komplikasjoner mellom vennene, men heldigvis ender både spillet og filmen med at alle sammen blir venner igjen og lever lykkelig alle sine dager.

I Madagascar er det historien som er det sterkeste kortet. Spilleren ledes grundig gjennom handlingen fra filmen, selv om utviklerne har tatt seg friheten til å utbrodere enkelte deler av handlingsforløpet. Dette gjelder særlig stykket om bord på fraktebåten fra Amerika til Afrika. I filmen er dette en rimelig kort seanse, mens i den interaktive versjonen av eventyret får spilleren lede de paranoide pingvinene i deres kamp for å kapre skipet og dra til Sydpolen. Her trengs det solide doser med sniking og luring for å komme seg frem, og brettet minner litt om Metal Gear Solid med Pingu i hovedrollene.

Anarkistisk flodhestløp
Madagascar er i hovedsak et oppgaveorientert plattformspill. Det vil si at man på hvert brett får oppgaver som må løses, som oftest ved å komme seg forbi en rekke hindringer på veien gjennom et nivå. Flere av oppdragene består i å finne saker og ting eller snike seg forbi fiender. Innimellom avbrytes spillflyten av mer originale innslag. Det festligste er kanskje banen hvor vår stripekledde venn Marty må redde en haug med lemurer fra å blåse bort. Vinden i Madagaskars jungel kan tydeligvis bli ganske sterk, og lemurene er små, lette skapninger som fort blir kastet både hit og dit. Spilleren må dermed kontrollere Marty på sin jakt innimellom vindkastene for å bringe lemurene i sikkerhet for stormen.

Et annet morsomt innslag er flodhesten Glorias ferd gjennom New Yorks gater. For å komme seg forbi politifolkene som har blitt satt til å fange rømlingene må hun faktisk løpe rundt i gatene på jakt etter livgivende chili-biter! Når hun får slukt en chilipepper øker farten og momentet på det store droget, og det blir lettere å løpe ned politibetjenter og –biler. Snut er ut!

Samlemani og motejåleri
I løpet av spillet er det flere ting som kan låses opp ved å samle sammen forskjellige kort og penger på brettene. Spilleren får tilgang til flere småspill utover i spillet (blant annet i spilleautomater i dyreparken), det er mulig å kjøpe klær og lignende til hovedpersonene, og figurene lærer også nye triks de kan gjøre. Noen av disse er ganske festlige, særlig sjiraffen Melmans evne til å fly av gårde ved hjelp av et helikopterhopp. Blant den yngre garde vil disse innslagene gjøre stor lykke, særlig muligheten til å kle opp våre helter i Hawai-skjorter og stråhatter. Men bortsett fra de nye triksene figurene lærer, er de opplåsbare tingene litt i barnsligste laget for spillere som har sagt farvel til o-fagsbøkene.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden