Anmeldelse

Mario Power Tennis

Camelot og Nintendo inviterer igjen til en sterk sportsprestasjon i en leken utkant av sjangerlandskapet. Hardtslående konsollhelter viser at det ikke bare er i buksa baller har sin naturlige tumleplass.

Side 1
Side 2

Mario Tennis har etter hvert blitt en klassiker å regne med på Nintendos konsoller. Og selv om ikke tennis i seg selv har endret seg stort over de inneværende årene, har serien definitivt utviklet seg siden den første versjonen på datidens 8-bit konsollmonster. I dag står vi igjen med en strømlinjeformet og spennende produksjon, hvor det er lagt vekt både på ren og skjær tennisglede, så vel som moro og underholdning for hele familien. Camelot (som også sto for utviklingen av Mario Golf på Nintendo GameCube) har tydeligvis begynt å få et godt grep om sportssjangeren, og det er noe som vi spillinteresserte kan dra god nytte av.

Kjente barn leker best
På lik linje med Mario Golf har også Mario Power Tennis et tegneserieaktig utseende, med alle Nintendos hovedfigurer tilgjenglig for lek og moro. Her kan du fritt velge mellom gamle helter som Donkey Kong og Mario, eller nyere skapninger som Wario og Waluigi om du skulle tippe i den retningen. Hver av spillerene har sine små spesialiteter, og oppfører seg forskjellig på tennisbanen. Enkelte er teknisk gode spillere mens andre har forskjellige egenskaper, slik som ekstra god fart. Her gjelder det å velge en karakter som passer din spillemåte best mulig, slik at du kan få full uttelling for de bevegelsene du foretar deg på grusen.

Kontrollskjemaet er med god grunn lagt opp på samme måte som det vi ble kjent med fra Mario Golf. I utgangspunktet er det A og B-knappene det går på, og ulike kombinasjoner (slik som A først, deretter B) forandrer typen slag man utfører. Dette kan være litt vanskelig å holde orden på i hektiske situasjoner, spesielt i de tilfellene hvor man ønsker å legge mye kraft bak et slag. I praksis er det imidlertid et kontrollsystem hvor du ikke drukner i et hav av forskjellige knapper, selv om det til tider kan være en smule kaotisk. Etter en viss tilvenningsperiode går det meste forholdsvis greit.

Dagens spesial
I tillegg til de vanlige slagene, har hver spiller to spesialslag som tilhører kun denne karakteren. Et slag er et såkalt aggresivt slag, der man gjør sitt ytterste for å sette motspilleren ut av balanse, og det andre er et defensivt slag, der du forsøker å redde inn baller som har gått deg hus forbi. Mye av spillet går derfor etter hvert på akkurat hvor og hvordan du skal utnytte deg av spesialangrepene dine. Disse lades opp etter hvert som spillet går sin vante gang, og kan dukke opp på ulike tider for spillerene på hver sin side av nettet. Her gjelder det å avgjøre om du skal sette inn dunderangrepet øyeblikkelig, eller heller vente til regnet fyller synsfeltet en mørk dag og den hvite kanonkula suser forbi deg i et uoppmerksomt øyeblikk. Begge typer spesialangrep er heftig akkompagnert av godt gjennomførte animasjoner, og angrepene er såpass fantasifulle og uvanlige at de første gangene stort sett resulterer i fnisende småprating og måpende tilskuere.

Tennisbiten er ellers av høyt nivå, og du kan selv, til en viss grad, velge hvor mye kontrollsystemet skal hjelpe deg på veien (at du f.eks. bruker det defensive angrepet om du ikke er i nærheten av å nå ballen i det du aktiverer angrepstrikset). Det er enkelt og intuitivt å kontrollere sånn omtrent hvor du vil at ballen skal lande, og du kan justere styrken på slaget med hvor lenge du holder knappen inne. Ettersom du ikke kan bevege deg større avstander med knappene inne gjør dette det vanskelig å få til virkelig harde slag, og sørger samtidig for å kreve en hel del innsats for å spille virkelig gode kamper.

Ettersom hver inkluderte person har sine egenskaper og sine spesielle spillertrekk, kan det til tider bli mye finurlig tenking for hvordan man skal overliste en gitt motspiller. Her gjelder det å ta hensyn til hvilke styrker din spiller har, og samtidig passe på hvilke svakheter motspilleren lider av. Dersom du klarer å oppdage de spesielle trekkene ganske raskt, kan en del av kampene anses som banale formaliteter, selv på de høyere turneringsnivåene. Følelsen av at man må planlegge, problemløse og komme fram til en angrepsmetode er tilstede, og man får litt strategipreg over prosessen som foregår mellom to kamper. Skulle du være så uheldig å gå på et tap i en kamp, kan du spille kampen på nytt - og du slipper dermed å spille deg gjennom hele turneringen fra starten av. Du kan også lagre etter hver individuelle kamp i en turnering, og fortsette fra et vilkårlig punkt senere.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden