Anmeldelse

Massive Assault Network 2

Trenger du et spill som utfordrer de taktiske og strategiske egenskapene dine? Da er Massive Assault Network 2 et godt valg.

1: No title
Side 2

Ah, Massive Assault. Jeg skjønner ikke helt hvorfor denne serien aldri har fått den populariteten den fortjener. Her snakker vi om noen av de beste turbaserte strategispillene på markedet, med et gameplay som er omtrent like intelligent som Gary Kasparov, samtidig som det er så lett å lære at man sikkert kunne trent apekatter opp til å spille det. Serien burde ærlig talt ha blitt en suksess for lenge siden, men likevel holder den seg for det meste godt skjult i PC-markedets skyggeside, sammen med en rekke andre ukjente perler og utsultede spillutviklere.

Wargaming.net prøver igjen

Wargaming.net er i alle fall ikke blant dem som gir opp med det første, og nå har de lansert Massive Assault Network 2. Dette er faktisk det fjerde spillet i serien, og på én måte minner det litt om en litt mer populær utgivelse, nemlig bilspillet TrackMania United. Her har nemlig Wargaming.net samlet sammen alle de gode kartene fra de forrige spillene, samt det utvidede settet med enheter fra Domination. Samtidig har de gitt oss et forbedret grensesnitt for flerspillerkamper, og droppet kampanjemodusen.

Resultatet er et spill som ikke leverer spesielt mye nytt for faste tilhengere av serien, men som nærmest bugner over av innhold. Massive Assault Network 2 er på flere måter det beste spillet i serien så langt, men tapet av enspillerkampanjen og muligheten til flerspiller på samme maskin kan nok for noen være en vanskelig pille å svelge. Fokuset i dette spillet er nemlig helt og holdent på nettspilling, og hvis dette ikke er din greie, bør du heller kjøpe Domination – som forresten er et helt fantastisk spill du burde ha kjøpt for lenge siden.

Moderne utgave av Battle Isle

Massive Assault Network 2 er som sagt et turbasert strategispill. Handlingen foregår på store og små kart, som av en eller annen grunn kalles planeter. Planetene er fordelt i en rekke territorier, og målet er selvfølgelig å sikre seg kontrollen over disse, på motstanderens bekostning. Spillet har to fraksjoner, som begge har omtrent de samme enhetene (med et par viktige unntak, om du benytter deg av Domination-regelsettet). Utvalget inkluderer stridsvogner, artilleri, bombefly, kamproboter og ulike typer krigsskip.

Hver enhet har selvfølgelig unike egenskaper, i forhold til hvor langt de kan flytte seg, hvor mye de tåler, hvor langt de kan skyte og hvor mye skade skuddene deres gjør. Massive Assault-spillene har ingen spillmekaniske tilfeldigheter, og om du for eksempel angriper med en stridsvogn, vil den alltid ta to av målets helsepoeng, uansett situasjon. Med tilfeldighetene ute av bildet er det bare dine taktiske, strategiske og logiske egenskaper som teller, og tar du deg god nok tid kan du forutse omtrent alle mulige resultater av trekkene dine. Heldigvis kan du raskt omgjøre en hver beslutning, om du plutselig skulle se noe du har oversett tidligere.

Skjulte allierte

Jeg skrev at Massive Assault-spillene ikke har noen tilfeldigheter, men det er ikke helt riktig. Det er nemlig én svært viktig ting som avgjøres av tilfeldighetene, nemlig hvilke regioner du får utdelt helt i starten av et spill. Avhengig av hvor stort kartet er (og hva du og en eventuell motspiller har blitt enig om) kan dette være få eller mange. Territoriene kommer i tre utgaver, fra minst til størst, og forskjellen mellom dem går på hvor mange poeng du får til å kjøpe nye enheter i hver tur, samt hvor stor startkapital de har og hvor stor en eventuell geriljahær (som du får muligheten til å bygge den første gangen motstanderen angriper landet, uansett om det er ditt eller nøytralt) kan være.

Det spennende her er at alle landene dine er nøytrale fra starten av, og må "avsløres" før du kan bygge i dem. Du kan avsløre maksimalt ett land per tur, og så lenge du ikke har avslørt et land har motstanderen din generelt ingen mulighet til å forutse at akkurat det landet er en alliert av deg. Det er heller ikke nødvendig å avsløre alle landene dine, og noen ganger kan det lønne seg å la motstanderen erobre det i den tro at det er nøytralt, og så avsløre det langt ute i spillet, når han kjemper et helt annet sted og i et snev av uklokskap har flyttet forsvarerne til andre jaktmarker.

I så fall kan du bruke startkapitalen din til å bygge en hær som skaper store problemer for motstanderen din, men vær oppmerksom på to ting, nemlig at motstanderen får en pengebonus (slik han gjør for hvert av dine land han tar over) om han slår deg tilbake og tar over landet igjen, og at hvert land kun tjener penger i en viss mengde omganger. Om motstanderen din har hatt landet lenge nok til å bruke alle pengene, er startkapitalen din alt du har, og hvis den ikke holder vil hele greia ha vært forgjeves. Systemet med tilfeldige og skjulte allierte territorier sørger for at utgangspunktet for hvert spill blir unikt, uansett om det er første eller femtende gangen du spiller på det samme kartet.

1: No title
Side 2

Siste fra forsiden