Anmeldelse

Medieval: Total War

Mange av dere har sikkert spilt Shogun: Total War. Dette kritikerroste spillet fra 2000 hvor du kjemper for kontroll i 1500-tallets Japan. Nå er oppfølgeren Medieval: Total War her, og settingen er nå middelalderens Europa. En tid preget av krig og usikkerhet, men også stor teknologisk utvikling, og hvor religion var en viktig del av hverdagen.

Side 1
Side 2
Side 3

Grafikken skuffer litt
Grafikken i Medieval: Total War er litt skuffende. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at det kan være opptill 10.000 tropper på slagmarken, og da kan vi ikke forvente at alle er topp animerte. Animasjonen av selve slagmarken, inkludert trærne og borgene burde ha vært litt bedre. Her har det skjedd lite siden Shogun. Når Shogun i 2000 kom ut var grafikken ganske imponerende, men krevde veldig mye av PC-en din. Imponerende er den ikke lenger i dag, men krever fortsatt mye av skjermkortet ditt. Det er helt klart at utviklere har bestemt seg for å konsentrere seg om spillbarheten. Jeg synes dette er helt greit, det er altfor mange utviklere i dag som konsentrerer seg for mye om grafikken, og jeg er glad det er noen på andre siden også. Grafikken holder mål til den typen spill som Medieval: Total War er, og ødelegger ikke spilleopplevelsen nevneverdig. Musikken i kampene er god, stemningsskapende og mangfoldig, mens musikken i den tur-baserte delen er heller snever. I kampene endrer musikken seg etter hva som skjer på slagmarken og underbygger hele tiden stemningen. Begynner plutselig fienden og angripe skifter musikken til en rask og litt aggressiv musikk. Lyd effektene er det de trenger å være men ikke noe mer. Det er ikke noe spesielt å utmerke ved de, men heller ikke noe spesielt å kritisere utover at de er litt kjedlige.

Religion var en stor del av livet til den vanlige mann i gata i middelalderen, og det er det selvsagt også i Medieval: Total War. De forskjellige religionene har noen unike bygninger og units. Hvis du tar over en region hvor de fleste innbyggerne har en annen religion enn deg er sjansen for opprør stor. For å få regionen til sakte men sikkert å skifte religion kan du trene en prest eller annen religiøs leder å la han misjonere i regionen. Det kommer også rett som det er religiøse ledere fra andre land og prøver å overbevise deres befolkning om at deres tro er den rette. Er du en hard leder kan du da trene opp en snikmorder og velge og ta livet av lederen. Hvis det derimot mislykkes kan det få alvorlige følger for dine diplomatiske forbindelser med landet.

Diplomati står relativt sterkt i Medieval: Total War. Hvis du blir tatt mens du forsøker å myrde en leder til en annen nasjon blir båndene mellom nasjonene helt klart svekket. Dette kan du i midlertidig endre på ved å gifte bort en av dine døtre til kongen av landet. Det vil sikre lange og gode diplomatiske forbindelser. Hvor mange allierte du får har også mye å si med hvordan kongen (det vil si du) er. Kongen av Danmark for eksempel har en slik personlighet at det stadig kommer utsendelser med etterspørsel om allianse. Hvis du går i krig mot et land kan du dra andre med deg inn i krigen samtidig. La oss si du er Danmark og du angriper Tyskland. Både du og Tyskland har inngått en allianse med Frankrike, da blir Frankrike tvunget til å velge mellom deg og Tyskland. Alt dette er fint, men det mangler en del for å komme opp på nivå med for eksempel Civilization 3. Å kunne inngå handelsavtaler, kjøpe opp landområder eller å kjøpe seg allierte inn i en krig hadde vært muligheter som hadde ført Medieval: Total War opp på et nytt nivå.

En annen stor forbedring er hvordan dine generaler nå utvikler seg igjennom spillet på en måte som vi kjenner fra RPG spill. Dine handlinger legger et grunnlag for hvordan personligheten til generalen eller kongen din er, såkalte vices and virtues. Vinner du mange kamper vil folk se opp til deg som en stor kriger, folket vil bli gladere og modigere. Trekker du deg ofte fra kamper får du rykte på deg at du raskt trekker deg ut av kamper, noe som fører til lavere moral og lojalitet. Bygger du mange bygninger i dine provinser blir du kjent som en stor bygger, noe som fører til velstand og fremgang blant befolkningen. Dette gjør at innbyggerne i alle provinsene blir gladere.

Hvis man ikke synes at de store 3D-kampene er noe særlig kan du selvfølgelig la datamaskinen kalkulere utfallet av kampene og så kan du selv konsentrere deg fullstendig om den strategiske biten. Uten den store 3D-delen kunne Medieval: Total War vært et middelmådig spill som hadde manglet noe, men som fortsatt kunne vært morsomt å spille. Du kan bygge en mengde av byggverk for å forbedre de forskjellige delene av landet ditt på forskjellige måter, eller for å få mulighet til å trene nye typer militære. Eller så kan du bygge et vertshus for å kunne ansette leietropper som forsterkninger for dine tropper.

Samtidig som du kryper oppover på teknologi-stiger, og får flere tropper må du passe på at du får inn nok penger gjennom skatter og at innbyggerne dine er fornøyde. Hvis du på den andre siden synes at den tur-baserte delen av spillet er for kjedelig og vil ha mest mulig action kan du skru de fleste alternativene på auto og konsentrere deg helt og fult om de forskjellige kampene. I tillegg til kampanje kan du også hoppe rett uti en kamp som datamaskinen da genererer. Du kan også hoppe uti et historisk slag hvor du må gjøre det godt for at utfallet av kampen skal bli det samme som det virkelige. Det finnes også en historisk kampanje hvor du spiller som en av de store personene i historien Jean D'arch og William Wallace, bedre kjent som hovedpersonen i Bravehart.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden