Anmeldelse

Medieval: Total War

Mange av dere har sikkert spilt Shogun: Total War. Dette kritikerroste spillet fra 2000 hvor du kjemper for kontroll i 1500-tallets Japan. Nå er oppfølgeren Medieval: Total War her, og settingen er nå middelalderens Europa. En tid preget av krig og usikkerhet, men også stor teknologisk utvikling, og hvor religion var en viktig del av hverdagen.

Side 1
Side 2
Side 3

Medieval: Total War er delt inn i to deler. Den første er en tur-basert del som minner om en litt light-utgave av Europa Universalis, eller for de som ikke kjenner til Europa Universalis kan det vel best beskrives som en komplisert utgave av Risk. Det er her du bestemmer det meste som har med spillet å gjøre. Det er her du gjør taktiske og militære beslutninger, gjør diplomatiske avgjørelser, og velger hva du skal bruke pengene dine på. Den andre delen er vel den de fleste liker best. Store kamper på slagmarken i sanntid i full 3D. Her kan du føre flere tusen menn i kamp mot fienden. De to delene er på en måte to egne spill som utfyller hverandre på en strålende måte. Det er 12 ulike nasjoner å velge mellom, alt fra de muslimske Bastantiske riket, til Tyskland eller England. De forskjellige landene eier forskjellige områder og har forskjellige vanskelighetsgrader etter som om du spiller i tidlig-, høy-, eller sen middelalder. Norge skinner med sitt fravær, men hvis du er Danmark kan Norge og Sverige okkuperes ved et par kjappe trekk. Og da står verden klar for Norge og vår hær av barske vikinger.

Forbedringer
Ved første øyekast kan det virke som om Medieval: Total War ikke har utviklet seg så veldig mye fra Shogun: Total War. Grafikken er så å si urørt, kampsystemet er det samme. Det er først når du får spilt litt at du oppdager hvor mye spillet faktisk har utviklet seg. Det er mye mer dybde i Medieval: Total War enn det var i Shogun. Den tur-baserte-delen er kraftig forbedret, fra å bare være et slags oversiktkart i Shogun, kan den nå sees på som et spill alene. Den største forskjellen på slagmarken er at kartet nå har blitt mye større enn det var i Shogun, noe som gjør at du kan utnytte kartet sin topografi enda bedre. Hvis du får bueskyterne dine opp på en høyde får du raskt en fordel mot motstanderen sin hær som må kjempe i oppoverbakke. Moralen til dine menn vil da stige mens motstanderen sin moral vil forsvinne like fort som en boks nugatti blant 10 sultne småbarn. Moral har mye å si i kampene. Det er viktig at dine menn opprettholder en høy moral, for det er først etter at du eller motstanderen har viftet med det hvite flagget at drepingen begynner. Når motstanderen gir seg så er det bare å følge etter og ta motstanderen til fange. Hvis du tar generaler eller andre adelsmenn til fange kan du vente deg å få inn en pen liten sum i løsepenger for å gi dem tilbake. Hvis du er mer av den blodtørstige, Quisling typen kan du selvfølgelig drepe dem isteden.

Forskans deg i borger
En av de største nyhetene i Medieval: Total War er muligheten til å flykte inn i borger når fienden kommer med store tropper. Med mange bueskyttere, eller noen større krigsmaskiner som katapulter eller kanoner, kan du ta ut mange av fiendens tropper før de klarer å trenge seg inn i borgen din. Å angripe borger med dusinvis av store krigsmaskiner, sprenge seg et hull gjennom sideveggen, før du stormer inn med noen tusen ryttere er en stor opplevelse. For de som ikke har spilt Shogun før så kan spillet være litt vanskelig å komme inn i. Heldigvis finnes det to gode opplæringsdeler som setter nye spillere inn i spillet. Jeg savner allikevel litt i kampanje opplærings delen. Her kunne man med fordel inkludert litt om teknologisk utvikling, diplomati og annet snadder. Heldigvis er instruksjonsmanualen som følger med spillet stor og god. Det er også et kart med oversikt over de forskjellige bygningene og i hvilket nivå du må opp på for å bygge dem, og hvilken religion de tilhører (de aller fleste er felles). På andre siden er det kart over de forskjellige unitene og hva som trengs for å bygge dem.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden