Anmeldelse

Megaman X: Command Mission

Megaman ringer kjent i mange spillinteresserte ører, og den blå helten under navnet X er tilbake på norske skjermer. La imidlertid juleribba og julegrøten få hvile i fred, her er det ingen hast for å rekke butikken.

Side 1
Side 2

Framtidsvisjoner
Spillet er satt en god stund inn i framtiden, og følgelig bærer både tilgjengelige våpen og motstandere preg av dette. Roboter av ymse sort dominerer fiendebildet, og både laserpistoler og varmesøkende missiler bidrar i skadelsesprosessen. Det omspennende miljøet består hovedsakelig av mørke, futuristiske metallganger, men det monotone bildet brytes av spredte elektroniske duppeditter og gnistregn enkelte ganger. Kampsekvensene er heldigvis som allerede nevnt en god avkobling fra det kjedelige utseendet, men blir etter hvert lite variert. Jeg vil gjerne ha mer dynamikk, mer innlevelse, mer følelsen av at man er med på noe stort, noe som faktisk betyr noe. I Megaman X: Command Mission blir man sittende med en følelse av at de ulike kampene er enkle måter å dra en allerede kort historie ut i lange drag. Du rydder ikke opp i noen områder, og det er overhodet ingen visuelle tips til at du nærmer deg et farlig og skummelt område. Det hele virker nokså tilfeldig, frustrerende og helt sikkert mot hensikten utviklerene originalt hadde.

Grafisk er den etter hvert svært så populære "Cel Shading"-teknikken brukt, slik at karakterene ser litt tegneserieinspirert ut. Utseendet passer godt til denne typen spill og underbygger fantasipreget rundt det hele. Det grafiske utseendet er defintivt det stedet hvor utviklerene har gjort det beste valget, og rent bortsett fra den stygge, kappelignende røde saken X har hengende etter seg konstant, ser det hele pent og pyntelig ut. Det monotone utseendet og brettdesignet kan man imidlertid ikke komme utenom, og det får spillet til å virke langt mer langdrygt og kjedelig enn det som burde være nødvendig. Animasjonene er heldigvis godt gjennomført, og fargevalget er kraftfullt og effektivt i kampsekvensene.

Kjøp tøfler til jul
Lyden er et trist kapittel i seg selv, og det blir ikke stort bedre av at du konstant må høre lyden av metallstøvlene til X i klunkende kontakt med metalloverflatene han beveger seg over. Selv i ørkensand kan lyden av metall mot metall høres, og selv om lyden mistenkelig ligner på den suggerende lyden av klissvåte sko en sommerdag, skal det mye perversitet til for å la seg sjarmere. Det er i korte trekk den mest irriterende lyden jeg har hørt i mine senere dager, og jeg er fortsatt sjeleglad for at hodet mitt endelig klarte å kutte den ut etter de seks første kapitlene i spillet. Den eneste variasjonen er minimale endringer i den avspilte lyden på visse områder, men den forferdelig enkle, plagsomme "schvuåpp, schvuåpp"-lyden er fortsatt godt gjenkjennelig. Musikken er enkel og synthinspirert, men alt for repetiv og kjedelig. Kampsekvensene er også her kjærkommen avkobling, men blir også stillestående og fort gammel.

Individer med samlemani får også muligheten her, og kan samle sammen ulike elementer som kan byttes inn i forskjellige maskiner og butikker som er plassert rundt i hovedbasen. Her får du også muligheten til å svi av noen pengeenheter, og kan gå til innkjøp av flunkende nytt og barskt utstyr. Skulle det bli trangt om gjenopplivningspillene, kan også den lokale butikken på hjørnet være hjelpsom i så måte. Penger spiller en forholdsvis liten rolle i spillet, men sørger samtidig for at du kan gjøre enkelte innkjøp i trange tider. Lagringsenheter er plassert ut på strategiske steder underveis i spillet, og en eventuell mislykket sjefskamp kan startes på nytt.

Konklusjon
Megaman X: Command Mission er dessverre ikke noe overstadig godt spill, og appelerer nok mest til de som har et svært lidenskapelig forhold til rollespill eller Megaman-serien. Innholdet blir for monotont og historien for svak til at dette har noen stor interesse for andre, og dessverre blir varigheten for kort sammenlignet med andre spill i samme sjanger. Dette er ikke den beste måten å starte det nye året på, og det er lovet mer enn nok stortitler framover til å foreslå at pengene denne gang bør holde seg i lommeboka. Er imidlertid forholdet ditt til rollespill eller Megaman-serien nominert til årets gledesspreder, kan du gjerne ta en nærmere titt på dette spillet. Eller spille et av de gamle spillene dine en gang til i stedet.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden