Anmeldelse

Metroid: Zero Mission

Samus Aran og Metroid-spillene har 18 år på baken. I løpet av seriens åtte første år kom det ut to oppfølgere, før Samus tok noen år i dvale og ikke dukket opp igjen før 2002 med Metroid Prime og Fusion. Sammen med gjenopplivningen av serien har populariteten eksplodert blant en helt ny generasjon med gamere. Denne gangen har det bare tatt 15 måneder å få på plass en ny installasjon i serien. Hvem er det som sier at alt var bedre før?

Metroid: Zero Mission er altså en såkalt ”remake” av det første Metroid spillet til NES fra 1986. Nintendo har plukket spillet fra hverandre og satt det sammen igjen med alle nyvinningene som har fått plass i Metroid-serien siden 1986, som for eksempel kart hvilket ikke fantes i det første spillet.

En spennende historie
For de som ikke kjenner til Metroid-serien handler den om Samus Aran, en kvinnelig dusørjeger. Spillet starter med en veldig kort introduksjon hvor Samus sier at hun skal ta deg tilbake til stedet hvor hennes første slag sto og fortelle historien. Spillet gir deg generelt veldig lite informasjon og det kan være smart å lese manualen for å skjønne hva som faktisk skjer. For å gjøre det enkelt går Zero Mission ut på at rompiratene prøver å få tak i den nylige oppdagede livsformen Metroid-er for å høste den farlige kraften deres. Den galaktiske føderasjonen bestemmer seg derfor å sende den kjente dusørjegeren Samus til Zebes for å ødelegge ”the Mother Brain”, en bio-mekanisk skapning som kontrollerer rompiratenes fort og deres forsvar.

Spillet er lagt opp slik at du hele tiden har et referansepunkt på kartet som blinker. Det er som oftest veldig lurt å prøve å komme seg til dette stedet. Når du klarer det vil det dukke opp et nytt punkt på kartet. I begynnelsen av spillet kan du kun hoppe, løpe og skyte, men du lærer deg raskt nye teknikker. Etter kort stund kan du både skyte raketter og krølle deg sammen i den velkjente ”morph-ballen” – en pansret ball som hjelper deg til å komme til nye steder i tillegg til at du kan slippe ned miner. Etter hvert lærer du flere ting som åpner helt nye muligheter.

Flott, stemningsfull grafikk og lyd
Grafikken i Metroid Fusion imponerte mange da spillet kom i 2002, med mange detaljer og flotte effekter. Metroid: Zero Mission fortsetter i samme bane, men er et hakk over. Spillet ligger helt i toppsjiktet av hva du finner på GBA. Animasjonene er flotte og spillet har kule effekter som refleksjoner i Samus sin drakt. Historien i spillet blir fortalt gjennom en glimrende rekke små kuttscener som ser veldig bra ut. Alt er veldig stemningsfullt, selv om Metroid Fusion var et hakk bedre her. Kartene er også veldig fine, oversiktlige og informative. Musikken er det også klasse over. Som alltid i Metroid-spillene er musikken veldig stemningsfull og gir deg følelsen av å være isolert og i potensiell fare.

Banene er generelt godt designet og er bygd opp slik at du må få tak i nye våpen eller lære nye teknikker for å klare å utforske nye deler av verden. Dessverre støter vi på et par ting det kan settes spørsmålstegn ved. Flere ganger må du sprenge en enkelt liten stein som ser helt normal ut for å komme videre, eller hoppe ned i det som tilsynelatende er glødende lava som deretter forsvinner, før du kommer videre. Dette kan sende deg inn i et langt og ikke minst utrolig frustrerende søk, før du skjønner hva du skal. På en annen side er ikke spillet så utrolig vanskelig hvis du ikke spiller på den øvrige vanskelighetsgraden.

Kjapp moro
Metroid: Zero Mission er et kort spill, skuffende kort. Du burde klare å komme deg gjennom spillet i løpet av 4-5 timer. Heldigvis blir holdbarheten forbedret av de mange ekstra tingene du kan låse opp. Spillet har flere forskjellige alternative avslutninger, men det spørs om det er nok til å spille gjennom spillet en gang til med det første. Du får også låst opp en ”hard”-vanskelighetsgrad som bør gi deg betydelige utfordringer. Hvis ikke det er nok kan du låse opp det originale Metroid-spillet! Å spille det originale Metroid etter du nettopp har rundet en ”remake” av det samme spillet er en interessant opplevelse, og får deg til å innse hvor mye som faktisk er endret. Spillet ser også riktig så fint ut på den lille GBA-skjermen.

Det største minuset til Metroid: Zero Mission er kanskje likheten til Super Metroid og Metroid Fusion. Det føles og er veldig likt begge disse spillene, men Nintendo slipper unna med det denne gangen. Men ved neste Metroid-spill vil vi ha noe som føles litt nytt og annerledes. Det føles også flere ganger som et steg bakover fra Metroid Fusion, muligens fordi spillet søker tilbake til røttene.

Konklusjon
Nintendo serverer igjen ett nytt kvalitetsspill i Metroid-serien. Både grafikken og musikken i spillet holder et veldig høyt nivå og Metroid-konseptet fungerer fortsatt godt, men det føles innimellom som at Metroid: Zero Mission er et steg tilbake fra Metroid Fusion. For folk som ikke har prøvd Fusion vil jeg anbefale dere å kjøpe det før eventuelt Zero Mission, selv om begge absolutt er veldig gode spill. Dessverre er spillet veldig kort, men så er det til gjengjeld veldig morsomt så lenge det varer. Muligheten til å låse opp det originale Metroid er heller ikke noe å klage over.

Vurdering


Metroid: Zero Mission GBA GBA 8/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 8. april 2004
  • Plattform: Game Boy Advance
  • Utgiver: Nintendo
  • Utvikler: Nintendo

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen