Sniktitt

MotorStorm

PlayStation 3-lanseringen i Europa nærmer seg med stormskritt, og det kommer rikelig med spilltitler samtidig som maskinvaren; noen fordeler har vi heldigvis her, i det som synes å være Sonys bakgårdsmarked. Et par av lanseringstitlene stikker seg ut fra mengden, og bilspillet MotorStorm er et godt eksempel på dette. Gjørmeracing er kanskje ikke like glamorøst som Formel 1 eller krevende som rally. Likevel er det noe spesielt med å kjøre med klampen i bånn mot likesinnede galninger.

Blir hekta

Råkjøring på asfalt er risikofylt, da kan du tenke deg hvordan en fartsfest på gjørme, stein og sand arter seg. MotorStorm er en arkaderacer som ikke sparer på skitne effekter og utfordringer for sjåføren. Spillets mål er enkelt, hvis du havner på pallen mot dine datamotstandere er du videre til neste runde. Hvert brett kommer i form av en billett, der hver billett kan inneholde opptil fire løp. God kjøring låser opp nye billetter og nye biler. Biltype er forhåndsbestemt på de fleste løpene, med unntak av de som har en gull-logo ved seg; her kan du velge ditt favorittkjøretøy. Billettsystemet fungerer svært godt, du drives hele tiden videre. "Ett løp til" blir raskt til et dusin, og avhengigheten er et faktum. Selv om spillet er en smule lett i starten, øker vanskelighetsgraden jevnt og trutt – det samme gjør dine konkurrenters aggressivitet.

Lisensierte biler kan du se langt etter i MotorStorm, men det trekker slett ikke spillopplevelsen ned. Her kan du blant annet velge rallybiler, tunge lastebiler, små firhjulinger eller crossmotorsykler. Sistnevnte gir de største utfordringene, men da er det også desto herligere å lykkes. Løpene består som oftest av en blandet startfelt med 12-15 kjøretøy. For å kunne hevde deg må du derfor være obs på hvilke underlag din doning klarer seg best på. Lastebilene er for eksempel svært solide i den verste gjørma, mens motorsykler liker seg best på stein og der mulighetene for et solid hopp eller to er store.

Banevariasjonen ser ut til å være akseptabel, selv om brettene sjelden byr på de store overraskelsene. Enkelte baner er likevel helt ekstreme, og det er de med de verste hoppene som får adrenalinet til å pumpe hardest. Det som imidlertid fascinerer aller mest er måten du kan velge tre-fire alternative ruter på din vei mot suksess. Du kan tjene mye på holde hodet kaldt i kampen om den beste ruta. Som nevnt må du være nøye med underlaget du velger i forhold til kjøretøyet ditt, dette kan nemlig variere sterkt på de ulike rutene.

Seier henger ofte sammen med fart, og i MotorStorm er fart synonymt med en god, gammel boostfunksjon. For å vinne må du bruke boosten smart. For det første kjører du ikke på en rett flystripe her, krappe svinger og dødelige stup gjør at du alltid må vurdere når du skal peise på med litt ekstra fart. For det andre er boosten selvødeleggende. Du har hele tiden full boost, men hvis bruken er overdreven sprenges bilen din i lufta. Boosten er også lur å bruke i krappe svinger, der den nesten fungerer som et par styringsraketter sammen med håndbrekket.

I et spill som MotorStorm vil du kollidere. Du kommer til å krasje så voldsomt at bil og fører blir slengt himmelhøyt opp i lufta. Her minner spillet ørlite grann om Burnout-serien. Du kan krasje og miste deler av bilen underveis, men når du virkelig får en stjernesmell tar det helt av. Kameraet går over til en ekstern vinkel, og kjører selvsagt sakte film – hele veien fra eksplosjon til nedslag. Dette tar bare et par sekunder, så er du tilbake på veien igjen. Det fine er at du kan påføre dine konkurrenter slike "ulykker", og dermed tjene på å være rå. I begynnelsen er dette en dans på roser, men utover i spillet virker dine motstandere å ha lært. De blir aggressive og smarte, og øyner situasjoner der de kan påføre deg skade. Spillopplevelsen heves mange hakk av denne knivingen om posisjoner og plasseringer – adrenalinet når kokepunktet.

Vipp og tap

Kontrollene fremstår som gode i den tradisjonelle modusen, og du lærer raskt hvordan de ulike kjøretøyene reagerer på dine tommelbevegelser. Hvis du går over til å bruke vippefunksjonen blir det hele litt verre. For meg føles det helt unaturlig å skulle vippe kontrollen fra side til side for å styre kjøretøyet mitt, og det hjelper heller ikke at PS3-kontrollen veier mindre enn en hybelkanin og at vippefunksjonen er veldig følsom. Med litt trening ble det straks både bedre og morsommere, men jeg fikk likevel mer ut av den tradisjonelle styringen – tilbakefallet ble dermed uungåelig.

Rent visuelt treffer MotorStorm spikeren bedre på hodet enn de fleste fagsnekkere. Når du kjører fyker støv og gjørme rundt deg og skaper et totalt kaos, spesielt om du befinner deg rett bak en gruppe konkurrenter. Enkelte ganger må du faktisk styre helt blindt, noe som er nervepirrende deilig. Du har to synsvinkler når du kjører, eksternt bakfra og på panseret. Begge fungerer godt, men jeg savner likevel muligheten til å sitte inne i bilen. Du kan for øvrig se 360 grader rundt bilen til enhver tid, noe som ikke er dumt med såpass mange gale sjåfører rundt deg.

Fartsfølelsen mens du booster sikres av en glimrende "blur"-effekt. Her lykkes spillet i å formidle fart, uten å gjøre det pene miljøet rundt deg til et tåkete bakteppe. Videre fungerer fysikkmotoren utmerket, det merker du særlig ved kollisjoner og i krappe svinger. Det eneste som trekker ned her er at sjåførene virker litt stive når de slenges ut frontruta. Flyten i spillet er for det meste god, men når mange biler knuffer om posisjoner kan det oppstå hakking. Dette bør ikke skje på en kraftplugg som PlayStation 3. Dessuten fremstår tilskuerne som ubevegelige papirstatuer der de kranser de ulike banene, litt liv og leven hadde ikke vært å forakte. De stilige mellomsekvensene får MotorStorm til å ligne et motorisert Woodstock, slik er det ikke når du kjører.

Lydbildet følger opp det visuell på en fin måte, med gode effekter ved kollisjoner og eksplosjoner. Hvis du har et skikkelig anlegg er drønnet av egen og andres kjøretøy nesten berusende, og når vinden suser rundt ørene ved høye hastigheter - da føler du deg fri som fuglen. Musikken er av den røffe typen, punk og tungrock dominerer en relativt tynn spilleliste. Dessverre er det bare Nirvanas Breed som virkelig stikker seg positivt ut, selv om norske Gluecifer også har en låt med i spillet.

Konklusjon

På startstreken er kjøretøyet ditt blankt og fin, når løpet er ferdig sitter du i et vrak. Det sier egentlig ganske mye om MotorStorm. Spillet er intenst, ustyrtelig morsomt og ikke minst nervepirrende. En stadig økende vanskelighetsgrad og en kunstig intelligens som blir hvassere og hvassere gjør at det er vanskelig å rive seg vekk fra spillet. Selv om banevariasjonen ikke er den helt store, blir du sugd inn i en actionopplevelse du sent vil glemme. Arkaderaceren bør også bli en klassiker over nett, en modus vi dessverre ikke har fått testet ennå. 23. mars og MotorStorm kan ikke komme fort nok.

Kommentarer (20)

Forsiden akkurat nå

Til toppen