Intervju

Nådde verdenstoppen på ett år

Jonas Alsaker "bsl" Vikan (24) er kaptein for det norske Team Catch-Gamer. Sammen med de norske karene Geir Stian Ravndal "Juvenile" Svendsen (19), Tore "Juzam" Aronsen (23), Lars "naikon" Olaisen (22) og Christian "zevy" Wæraas (20), deltar han i såkalt e-sport i verdens kanskje mest populære spill; Counter-Strike. De har reist over store deler av verden og deltatt i mange turneringer hvor de forøvrig har skaffet seg gode resultater.

Vi møtte "bsl" for å snakke litt om hans karriere, laget og ikke minst hvordan det er å være blant verdens beste i et dataspill.

Hvor lenge har du spilt Counter-Strike, og hva var det som fikk deg til å begynne med det?

- Jeg har spilt i rundt fire år. Det begynte på videregående skole, da en kompis introduserte meg for en av de første betaversjonene av spillet. Jeg begynte etter hvert å spille mer og mer, men det ble et opphold mens jeg var i militæret. Da jeg i juli 2001 hadde avtjent verneplikten, begynte jeg å spille regelmessig på Dataport - en Internettkafé i Trondheim. Jeg satte meg et mål om at hvis jeg ikke nådde verdenstoppen i løpet av ett år med intensiv spilling, skulle jeg legge opp - jeg rakk det akkurat.

Mange har jo spilt lengre enn deg uten å være i nærheten av å komme så langt, når innså du at du hadde et stort talent for spillet?

- Det var nok i tiden med Meredia og Spacebar. Da jeg startet min karriere i Crimson Chaos, en lokal klan på Dataport, merket jeg at jeg hadde ett visst talent. Jeg var flink til å tilpasse meg endringer i spillet, trening og kampsituasjonen, en utvikling som fortsatte da jeg begynte i Meredia i januar 2002, sammen med blant annet den da 15 år gamle Element. Vi var alle ganske gode andregenerasjonsspillere, som etter hvert ble flinke til å sette spillet i system.

Er det fornøyelsen av det å spille førsteperson skytespill, eller er det lag-aspektet med spillet som er viktigst for deg?

- Jeg tror det er en blanding av at det er et lagspill og en semi-realistisk førstepersonsskyter. Jeg har alltid holdt på med lagidretter og lag-aspektet interesserte meg veldig og jeg har egentlig aldri vært noen fan av skytespill som Quake hvor man hopper og spretter over alt, skyter med laservåpen og det hele. Det er ikke noe vanskelig å bli god i slike spill, det er bare å sitte og gnu på musa så kommer ferdighetene. En annen ting som gjør Counter-Strike suverent, er at du må utvikle en følelse med våpnene for å lære deg å bli god.

"Det er ikke vanskelig å bli god i Quake-spillene, det er bare å sitte og gnu på musa så kommer ferdighetene."

Kan du kort oppsummere karrieren din?

- Jeg spilte vel rundt ti måneder i Crimson Chaos i Trondheim før vi startet Meredia, som litt senere byttet navn til Spacebar. Med Spacebar dro vi blant annet til USA og spilte i CPL Dallas, hvor vi fikk en niendeplass sommeren 2002. Etter CPL Oslo høsten samme år ble Spacebar oppløst grunnet mye krangling og interne konflikter.

- Etter dette spilte jeg litt frilans før jeg fant ut at jeg skulle dra på backpakkertur til Brasil, noe som resulterte i at jeg begynte å spille i brasilianske Made In Brasil (MIBR) i mars 2003. Her deltok vi i diverse turneringer rundt om i Brasil og resten av Sør-Amerika. I august 2003 ble jeg tilbudt ny halvårskontrakt med laget, men jeg avslo fordi jeg fikk hjemlengsel og savnet kjæresten min.

- Nesten med en gang etter at jeg hadde kommet hjem, begynte jeg å spille i danske Spirit of Amiga. Det varte bare i to måneder ettersom en managertype fra Los Angeles hentet meg dit da han skulle stifte et lag der. Jeg reiste over til Statene og startet NOA sammen med Naikon og Knoxville, samt Kanadiske Shaguar og amerikanske Method. Vi deltok blant annet i CPL Winter i Dallas og fikk andreplass etter å ha vært rangert som nummer 27 før turneringen. Det var en morsom periode, og jeg husker godt når vi sammen med svensk lag som også var stasjonert i LA, dro til Las Vegas for å spille en oppvisningskamp i en nattklubb av alle ting. Vi satt oppe på en scene og spilte mot dem i dress og finstas, men det gikk jo som det måtte gå med nordmenn og svensker i en åpen bar, og etter hvert ble det bare tull og tøys.

- Jeg dro hjem fra Los Angeles januar 2004, og sluttet på laget i mars etter interne stridigheter også her. Jeg begynte å spille i britiske Team AMD Gamer (TAG), et opphold som skulle vise seg å bli kort. Det var en kjedelig periode, laget var dårlig og de andre spillerne virket useriøse, så jeg sluttet i oktober. I desember 2004, fikk jeg tilbud fra Catch-Gamer om å starte et lag hos dem, da de hadde tenkt å satse på e-sport. 15. desember startet vi Team Catch-Gamer og der er jeg den dag i dag.

Alternativ tekst mangler
Fra WEG i Korea

Kan du fortelle litt om ditt opphold i Brasil, når du spilte sammen med MIBR.

- Jeg var som tidligere nevnt i Sør-Amerika på backpakkertur tidlig i 2003, og en dag jeg var i Brasil og skulle sjekke innboksen min, hadde jeg fått e-post fra MIBR-gutta som hadde hørt at jeg var der nede. Jeg møtte dem og dette resulterte i at jeg ble med i klanen deres og flyttet til Brasil. Vi dro rundt på forskjellige turneringer i Sør-Amerika og det var gøy, lærerikt og svært inspirerende å spille med personer som stadig ønsket å forbedre seg. Jeg hadde egen leilighet rett ved Copacabana i Rio de Janeiro, så du kan trygt si at jeg hadde et fint opphold, hehe.

Er det noe du savner fra denne tiden?

- Sola, stranda, ølet. Savner egentlig alt fra livet der. Rio er en fin by og det var en virkelig stor opplevelse å få være der.

Kunne du tenke deg å dra dit igjen?

- Isolert sett ja, men hadde jeg fått tilbud hadde jeg ikke forlatt laget jeg spiller i nå. Jeg begynner også å bli en gammel mann, og har ting som studier å tenke på.

Var dette morsommere enn tiden med Spacebar/Meredia?

- Uten tvil, og frem til Catch-Gamer det morsomste jeg har vært med på. Ingen krangling eller konflikter, folk var glade for å spille.

Kommentarer (52)

Forsiden akkurat nå

Til toppen