Anmeldelse

Nail'd

Gjør for all del ikke dette hjemme!

I det virkelige liv er jeg en ganske rolig og lite fartsglad person – firehjulinger er noe jeg forbinder med å frakte elg ut fra skogen etter jakt, og min første og eneste utflukt med mer vågal bruk av kjøretøyet skapte ikke mersmak. I gaming-verdenen skal det også en del til for å overbevise meg i motorsjangeren. Ofte fremstår racing-spill som en mer eller mindre underholdende tidtrøyte, men pent lite mer. Det var derfor med blandede forventninger at jeg valgte å prøve meg som firehjulingssjåfør igjen i Nail’d. Og heldigvis beviste spillet at noen sjanser er verdt å ta – dette er nemlig vanvittig morsomt.

Vinn, eller dø under forsøket

Etter å ha gjennomført en temmelig kort og enkel opplæringssekvens, kastes vi inn i enspillerturneringen, som begynner nokså enkelt. Følger man den forhåndsinnstilte turneringen, har spillet en relativt behagelig læringskurve – selv om det blir betydelig mer vanskelig etter hvert. Kontrollsystemet sitter for det aller meste som støpt, og før vi vet ordet av det, er vi i ferd med å ta livet av oss i noen av de sykeste banene jeg noensinne har sett. Nail’d handler ikke om triksing, kontroll og kjøring med stil – her handler det (for det meste) om å komme først i mål, og om mulig overleve forsøket.

Hvorfor bremse når man kan gasse?

Det er ikke veldig mange kjøretøy å velge mellom – i utgangspunktet har man valget mellom firehjuling og terrengmotorsykkel, og det er det. Etter hvert som man gjør fremgang i turneringen, låser man imidlertid opp flere deler, og kan derfor tilpasse kjøretøyet alt ettersom man ønsker bedre styring, akselerasjon og så videre. Både sykkel og firehjuling fungerer godt, og har hver sine styrker og svakheter. Hva som er best kommer dermed i høy grad an på spillerens kjørestil.

Løpene foregår i et stort utvalg terreng – her fraktes vi fra dype skoger og nasjonalparker, til toganlegg, gravplasser for utrangerte fly, og hellenske småbyer. Vi kjører ned nærmest nitti grader bratte stup, utfører sinnssyke hopp, og må manøvrere gjennom industrianlegg og landsbyer.

Særlig svalestupene bør nevnes spesielt. I Nail’d er en stor del av spillet å lære seg å manøvrere i luften – per skrivende stund har jeg hoppet flere hundre kilometer totalt. Ved å lene seg til sidene, eller frem og tilbake, styrer man kjøretøyet også i luften, og noen av disse hoppene krever at man unngår hindre av varierende vanskelighetsgrad. Vi må manøvrere gjennom luftballonger, sikte oss inn på hull i steinformasjoner, og ikke minst finne ut hvor vi skal lande – dette er ofte lettere sagt enn gjort. Selv med trening vil man til tider bomme grovt, og se både sykkel og sjåfør forsvinne i et flammehav. Det er heldigvis et ubegrenset antall sjåfører og kjøretøy til disposisjon, så en eventuell ulykke fører bare til et par sekunders pause før du fortsetter der du slapp. En kan derfor gjerne vinne et løp etter en krasj eller to – heldigvis, siden de er nesten umulig å unngå.

Bare pyser holder seg på landjorda.

«We need more warp power, Scotty!»

Som sagt er ikke Nail’d overdrevent fokusert på triksing og kjørestil, men dette inkorporeres til en viss grad gjennom såkalte «boost feats». Dette er prestasjoner som fyller opp boost-kapasitet, og er dermed relativt viktige for å vinne løpet. Ofte er riktig bruk av boost den avgjørende faktoren for hvorvidt man kommer først i mål – eller først i en fjellvegg, for den saks skyld. Disse prestasjonene består i alt fra å presse en konkurrent av banen, kjøre opp ned i et øyeblikk, kjøre gjennom porter og ringer som er plassert rundt omkring på banen, steile vellykket, eller kanskje mest underholdende av dem alle – knuse en konkurrent ved å lande oppå ham eller henne.

Det er også en egen modus som fokuserer mer på slike prestasjoner, kalt «Stunt Challenge». Her er vinneren den som ved løpets slutt har flest stuntpoeng, men siden disse poengene raskt reduseres etter at førstemann kommer i mål, er det ikke tid til å henge igjen for å imponere med kjøreegenskapene. Det beste er å plukke opp flest mulig ringer og porter, prøve å presse andre av banen, gjøre pene landinger og så videre. Her spiller også valg av rute inn – spillet har ofte flere valgmuligheter i hver bane, hvorav noen er raskere, og andre har porter, ringer og andre muligheter til prestasjoner. Hvor man velger å kjøre kan ofte påvirke hvilken plass man ender på, og disse valgene vil dermed variere ut fra hvilken modus man spiller.

I tillegg har spillet også, ikke overraskende, en klassisk «Time Challenge»-modus, hvor du kjører alene, og må nå sjekkpunkter innen tiden løper ut. Det er også to forskjellige «mutators» som endrer kjørestil; «Boost Madness» og «No Collision». Den førstnevnte gir deg ubegrenset boost, og den andre gjør det umulig å krasje i motstanderne. Hvis du skulle ønske enda mer variasjon, er det tilgjengelig en nedlastningspakke som legger til en «Detonator»-modus og noen ekstra baner, i tillegg til ekstra kjøretøydeler og sjåførdrakter. Som navnet tilsier, får man her festet en bombe til kjøretøyet, som kan gå av uten forvarsel. Den eneste måten å bli kvitt denne på, er å kaste den videre til andre spillere ved å utføre stunts.

Historiske ruiner egner seg godt som kulisser.

Få spillere

Dessverre er flerspillerdelen foreløpig preget av få spillere, og dermed møter man en god del ventetid før man finner noen å spille med. Når man først har funnet en tjener med nok spillere, er derimot flerspillerdelen like underholdende, hektisk og utfordrende som enspillerdelen. Både mengden banedesign og forskjellige muligheter til oppsett av spillestilen gir variasjon nok til å ha det gøy i timevis.

Nail’d kan absolutt bli en flerspillerhit – forutsatt at folk ikke lar seg demotivere av den foreløpig lave spillermengden. Det er også mulighet for å spille over lokalt nettverk, noe som gjør dette spillet obligatorisk for LAN-fester.

Når kontorstolen mangler setebelte

La det være sagt, en gang for alle: Nail’d er omtrent like realistisk som en gjeng med ewokerSpeeder Bikes. Men spillet klarer likevel å skape en følelse av realisme, og et sug i magen som ligner lite annet. Jeg tok meg selv i å nærmest falle av stolen flere ganger, mens jeg lenet meg over til siden for å komme helskinnet unna luftballonger og andre lufthindringer. Spillet er også grafisk pent, og landskapene veldig godt designet – hvis man bare hadde hatt tid til å se på dem.

Ut på tur i skog og mark.

Det eneste som av og til ødelegger litt for realismen – og spillergleden – er at fysikkmotoren noen ganger tar livet av deg av uforklarlige grunner. Å finne ut av at tilsynelatende ubetydelige busker i realiteten er betongblokker, og å oppleve å eksplodere under helt normale landinger, er sjeldent gøy. Dette er heldigvis ikke noe som oppstår ofte nok til å ødelegge spillopplevelsen, men det bør likevel nevnes.

Valget av musikk bidrar også til å suge spilleren inn, og man glemmer fort alt rundt seg. Deep Silver har bedt en rekke metall-grupper om å komponere musikk til spillet, og det hele fungerer særdeles bra. Kombinert med selve spillet, som er hektisk nok i seg selv, hadde jeg flere ganger antydning til hodepine da jeg tok hodesettet av meg – men enkelte hodepiner er verdt å ha.

Konklusjon

Deep Silver prøver med Nail’d å videreutvikle racing-sjangeren med absurde banedesign, kombinert med usannsynlig fart og selvmorderiske hopp. Og det med veldig godt resultat. Nail’d er særdeles vanedannende, og suger spilleren inn fra det øyeblikket man tar kontrolleren i hendene.

Au.

Spillets særpreg består i banedesign – her har vi et stort utvalg baner i skog, landsbyer og industriområder, som alle er preget av bratte bakker, lange svevehopp og høy fart. Navigasjon i luften er en betydelig del av spillet, og man glemmer fort at dette i realiteten er umulig. I Nail’d handler det mer om å komme først i mål enn å kjøre med stil, noe som ofte gir utslag i brutale ulykker – heldigvis er man raskt på banen igjen når dette skjer.

Flerspillerdelen lider under en foreløpig lav mengde spillere – noe som forhåpentligvis vil bedre seg etter hvert. Nail’d er nemlig like heftig og utfordrende i flerspillermodus som i enspillermodus, og ligger etter min mening an til å bli en flerspillerhit over tid.

Nail’d er utrolig godt gjennomført, og kan få tiden til å stoppe i timevis. Alt dette kombinert med et glimrende lydspor og en følelse av magesug man sjeldent opplever. Noen småfeil i fysikkmotoren trekker litt ned, men dette er likevel ikke dominerende. I all hovedsak er Nail’d rett og slett veldig, veldig bra.

Nail'd er ute i butikkene nå og tilgjenglig til PlayStation 3, Xbox 360 og PC.

Siste fra forsiden