Anmeldelse

NBA Street Showdown

EA Sports BIG tar denne gangen turen til de mørkeste amerikanske bydelene for å spille gatebasket om hvem som er de tøffeste gutta i strøket.

Det som en gang var en moderat avdeling med et begrenset budsjett og noen kreative hoder, er i dag en av selskapets aller største varemerker. BIG, som lager sportsspill av den litt mer ekstreme typen, kommer årlig ut med nye kapitler i eksempelvis SSX- og NBA Street-serien. Tidligere i år lanserte de også FIFA Street, hvor gatefotball var hovedinnholdet. Jeg har rukket å spille ganske mange av disse titlene og NBA Street-seriens essens er å blande en knivsodd simulasjon med bøtter og spann av arcadepreget action, noe som burde fungere perfekt på en håndholdt konsoll.

For de som ikke kjenner til disse spillene kan jeg si så mye at det er et gatebasert basketballspill. Kampene utspiller seg ikke på parketten i enorme, flombelyste Madison Square Garden foran tusenvis av tilskuere. Her spilles det på knallharde betongbaner i de mørkeste delene av Philaldelphia, og det spilles ikke om penger eller ære, det spilles om respekt, bling-bling og nye collegegensere i størrelsen XXXL.

Bred appell
NBA Street Showdown er et must for kombinasjonen PSP-eier og basketballfan, men jeg er sikker på at de som bare tilhører førstnevnte kategori også kan finne mye moro. Som i de andre NBA Street-spillene kan du spille gatebasket med dine favorittgangstere, voldtektstiltalte og andre lovløse fra den amerikanske basketballigaen NBA, gjennom ”Quick Play”, som er arcade helt inn til benet. Videre finnes selvfølgelig også en egen karriere-modus (King of the Courts) som lar deg opprette et eget bakgårdslag hvor du selv, sammen med noen andre kiser med bukselinningen nede på knærne, spiller om intet annet enn respekt. Etter hvert som du klarer de utfordringene du blir stilt ovenfor, åpnes nye baner og gamle NBA-helter som du kan forsterke laget ditt med. Oppe i all denne herligheten, får du etter hver kamp såkalte utviklingspoeng som du kan bruke til å forbedre din spiller ved å øke forskjellige attributter som skyting (med ballen, på kurven), blokkering osv. Dette sammen med diverse annet smånips som blir tilgjengelig utover i spillet, gjør at man kommer til å bruke ganske mye tid på karriere-delen.

Når jeg skulle lage en ny spiller, så jeg for meg at det ville bli en liten kjapp tekniker som alltid visste hvor ballen var. Spillet bestemte seg derimot for at jeg skulle være en blekfeit liten fyr som minnet mer om en stamkunde hos McDonald`s enn en stjernespiller i sporten. Min frustrasjon snudde seg raskt til entusiasme da jeg så hva denne lille tjukkasen var god for. Han hoppet, spratt og løp som om han aldri hadde hørt om drevne karer som Newton og Gallilei. Alle triksene han kunne gjøre imponerte meg, selv om mange er sterkt overflødige. Enkelte av disse kombinasjonene er både tvilsomme og uaktuelle - jeg kjøper Showdown på grunn av at jeg har lyst å spille basket, ikke drive med rytmisk sportsgymnastikk.

Showdown inneholder også to mini-moduser i "Arcade Shootout" og "Shot Blocker". Dette er små, men morsomme spill hvor du skal henholdsvis skyte mest mulig poeng, eller blokkere skudd på vei mot kurven. Sistnevnte var uten tvil best da "Arcade Shootout" er noe kunstig og minner om ballkasting på et dårlig tivoli. En siste modus BIG har valgt å ta med, er jo selvfølgelig flerspiller med WLAN, eller Head-to-Head som de kaller det i Showdown. Her kan du og en annen kompis med PSP, spille trådløse kamper mot hverandre, noe som forlenger spillet om ikke flere måneder, så i alle fall noen dager. Spillet har en til tider imponerende fysikkmotor som gir en svært god spillopplevelse. Det taktile fungerer fortreffelig selv om PSP-en har noen knapper færre enn sin stasjonære storebror. Et annet poeng er at mens PS2-ens kontrollere har trykkfølsomme knapper hvor man kan regulere styrke på kast og lignende, er PSP-ens knapper like følsomme som en femti år gammel skjoldmøys brystvorter. Det eksisterer ikke noe kast hardt, middels eller svakt - her er det enten kast eller ikke kast.

Viktig å trikse
I Showdown handler det om å score mer poeng enn sin motstander, samt å gjøre så mange vanvittige triks at skillet mellom sport og sirkus glisner. For å live opp spillet litt mer fra bare å kaste ballen oppi en kurv, har samtlige av Street-spillene implementert en "Gamebreaker"-funksjon som kort og greit fører til en sportslig utløsning når du har driblet, fintet og fjollet deg til mange nok poeng. PSP-en ennå er i sin ungdom, og til tross for at vi ikke har så mye å sammenligne med, lever spillet jevnt over god grafikk. Jeg har i tidligere versjoner av disse spillene til PS2 klart å ergre meg over at synsvinkelen kommer så nært inn mot selve banen. Selv om dette skaper en høyere intensitet og fartsfølelse, hadde ikke gjort noe om at man fikk mer oversikt og i alle fall kunne se hva som skjer under egen kurv når motstanderen har ballen på din banehalvdel. Gode og balanserte lydeffekter akkompagnert av artister som Beastie Boys og De La Soul på soundtracket, setter en god stemning og klarer å opprettholde spillets harde image.

Sett det meste før
Man finner en del små irritasjonsmomenter i NBA Street Showdown, og det nærmest totale fraværet fra noe nytt svekker opplevelsen. Ja, vi kritikere maser alltid om denne manglende nyskapningen men det blir som med sukkerspinn. Den første er luftig, god og søt, den andre bare søt, og etter den tredje sitter du på kne og snakker i den store hvite telefonen.

Lastetiden er ekstremt lang. Når man først har en håndholdt konsoll og man kanskje skal spille litt på bussen, skulle man vel ikke være nødt å ta Trondheim-Oslo for å i det hele tatt få spillet i gang? Selv om jeg personlig ikke ønsker å trekke dette spillet for det, er det ingen hemmelighet at antallet triks og variasjoner blir avstumpet i forhold til en PS2-versjon, noe som dessverre kan være med på å kutte ned levetiden til spillet. Et tredje punkt verdt å nevne, er at når du begynner å bli svett i trøya, oppdager du mye hurtigere at både med- og motspillere har nok med å finne ut av hvilken fot de skal sette foran den andre, og det er bare å gratulere EA Sports BIG med utviklingen av tilbakestående kunstig intelligens.

Konklusjon
NBA Street Showdown er et arcadepreget og actionfylt basketballspill som ikke vil ha noen problem med å fenge også de som ikke er daglig oppdatert på den amerikanske basketball-ligaen. Det tar seg bra ut på PSP-en, og til tross for at vi har sett alt dette før, skal BIG få tvilen til gode ettersom det er en ny konsoll som også bringer med seg nye muligheter. Spillet har sine små irritasjonsmomenter og får trekk for manglende nytenkning, men er likevel en god kilde til litt ballfølelse og moro på Sonys lille sorte.

Siste fra forsiden