Anmeldelse

NHL 2003

Slip skøytene, finn fram tjæreteipen, dra på hanskene og hiv deg ut på isen. Atter en gang er det tid for EA Sports NHL, og denne gangen har vi kommet til 2003 versjonen. NHL-serien fra EA blir regnet blant de aller beste hockeyspillene, og har kommet ut jevnt og trutt i mange år nå. 2002 er så klart intet unntak, og for ikke lang tid siden dumpet NHL 2003 ned i postkassen min. Så langt har 2002-versjonen vært høydepunktet i serien.

Side 1
Side 2

Lite nytt på grafikkfronten
Som sagt er grafikken noe av det som blir oppdatert hvert år. Modeller blir mer detaljerte og får bedre animasjoner, arenaene blir penere og publikum blir mer realistiske. Det er for det meste småting det går i når grafikken oppdateres, og det har seg jo slik at spillet lenge har hatt veldig god grafikk. Spillerne er godt detaljert og modellert, isen ser blank og fin ut, faktisk nesten for blank etter hvert som kampen foreløper. Du kan velge å se spillet fra flere forskjellig kameravinkler, alt fra standardvinkelen som er veldig zoomet inn på spillerne, til kamera plassert omtrent i taket på hallen. EA har valgt å sette opp en ekstremt zoomet kameravinkel som standard, dette fører til at du ser veldig lite av banen rundt deg, du ser spilleren du styrer og litt av området rundt han. Det du ikke klarer å se, er hvor de andre spillerne på laget ditt er, og ikke minst hvor motstanderne kommer fra!

Faktisk er spillet helt ubrukelig før du bytter til en mer normal kameravinkel. Ved å velge "klassisk"-vinkel ser du mye mer av banen, og spillet blir mye lettere å ha med å gjøre. Hvorfor det har blitt valgt en så dødfødt kameravinkel som standard er mer enn jeg kan forstå, og det kan nesten virke som om noen har sovet på jobb. Som i de fleste andre hockeyspill og de fleste faktiske hockeykamper, har du også her muligheten til å ende opp i en slåsskamp. Når det skjer vises dette rett fra siden for de to spillerne som er involvert. Hvis noen av dere husker hockeyspillet "Faceoff" på PC for mange år siden, vet dere hva jeg mener, for det er nemlig gjort like lite imponerende her som det ble gjort på tidlig 90-tallet. En liten stilig greie som har blitt lagt inn i spillet, er muligheten til å knuse glasset over vantet med pucken. Hvis du smeller til et virkelig hardt skudd og treffe glasset, kan det faktisk knuse.

Underholdende kommentarer
Det er ikke så mye som kan gjøres nytt med lydene i spill av denne typen, og et slagskudd høres ut som et slagskudd, mens en spiller som skøyter bortover høres ut som en spiller som skøyter bortover. I det hele tatt er lydene fra selve spillet som forventet, solide og realistiske. Derfor blir det desto viktigere med gode kommentarer og fet musikk. Musikken er da også det, det går mye i rock i dette spillet, og det passer i alle fall meg bra. Spillets store styrke på lydsiden er kommentarene, de er faktisk det beste i hele spillet. Det sier kanskje mer om spillet enn om kommentarene, men faktum er at de er morsomme og gode.

EA har leid inn to TV-kommentatorer fra Canada til å ta seg av den biten. Den ene prøver å holde oss oppdatert om spillet, statistikker og spillerne, mens den andre mer eller mindre bare sitter og prater tøv. Det blir en herlig blanding av faktaopplysninger og moro av typen: "Spiller nummer 23 var farlig nære å score et mål der, hadde han bare ikke blitt taklet av spiller 12 fra det andre laget", hvorpå den andre svarer noe som: "Hvem bryr seg, jeg er i gang! 30 kopper kaffe, woohoo!" Det høres kanskje ikke så altfor imponerende ut her, men når du først spiller spillet og hører dem holde på kan du ikke la være å le. Det klarer i alle fall ikke jeg. Som i de fleste andre spill av denne typen er multiplayer en viktig del av det hele. Det er kanskje morsomt å spille mot maskinen en god stund, men når du har spilt gjennom en haug med kamper og noen sesonger med NHL, er det på tide å utfordre kompisene dine. Faktisk er det i multiplayer spillet fungerer best. Ikke fordi det er så mye bedre å spille her, men fordi det er morsomt å slå kompiser. Multiplayer foregår på samme måte som vanlige kamper; det er to lag mot hverandre, du kan velge å la begge være på samme lag (neppe) og kjempe mot AI, eller du kan prøve å gruse motstanderne dine. Jeg velger helt klart den siste varianten, det er svært så tilfredsstillende å banke løs på noen venner over en bayer eller to.

Konklusjon
Etter mang en time med NHL 2003 kan jeg ikke si at jeg er veldig imponert. Så klart, NHL-spillene fra EA er blant de beste som er laget, men i denne versjonen har spillet blitt heller dårligere enn bedre. Jeg har hatt det mye mer moro med de game NHL-spillene enn jeg har med dette. Spillet går tregt, har en helt elendig kameravinkel som standard og har blitt tyngre å spille enn i tidligere versjoner. Heldigvis har det blitt lagt til noen nye ting som gir spillet en viss nyhetsverdi, i form av "game breaker"- og "breakaway"-modusene. En ting som skuffer er slåssingen i spillet. Jeg vet at dette er et hockeyspill og ikke et slåssespill, men i et hockeyspill skal det være litt slåssing. Måten dette har blitt løst på er ikke et spill av år 2002 verdig. Grafikken er glimrende, den er en del oppdatert fra forrige versjon og framstår som meget solid. Detaljene og animasjonene på spillerne, isen, publikum, banen, er alle meget bra gjort. Det samme gjelder lyden, bunnsolid, alle lydene i det du spiller er som forventet og de høres veldig realistiske ut. På toppen av dette kommer veldig gode kommentarer. Det er bare så synd at grafikk og lyd ikke er nok til å gjøre et spill bra, for NHL 2003 er ikke så bra som det kunne vært. Det er lite nyskapende, og til tross for at det er et bra spill i grunnen, er det faktisk kjedligere å spille enn tidligere versjoner.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden