Anmeldelse

Nintendogs

Det er hund på menyen. Ikke bare den analoge og røytende sorten, men også de digitale kjæledyrene i Nintendo-suksessen Nintendogs. Spillet som lar deg bli en stolt hundeeier, uten at du trenger få dårlig samvittighet om tiden ikke strekker til, om den søte, lille valpen blir trist, sulten, får lopper og lengter sårt etter sin eier. Ok, så får du kanskje dårlig samvittighet. Men du får garantert ikke Dyrebeskyttelsen på nakken.

Troverdige hundevalper
Helt fra du plukker ut din første valp er det klart som blekk hvorfor spillet selger konsoller i hopetall. Nintendogs er sukkersøtt, annerledes, intutivt og ikke minst svært gjennomført. Det beste av alt er at hundene er troverdige. Ikke bare er de godt modellerte, men animasjonene klarer på sjeldent godt vis å gi liv til de digitale krabatene. At de har ulike personligheter gjør også at de føles mer levende.

Interaksjon med hunden er selvfølgelig grunnleggende når bånd skal knyttes. Da er det godt at hele spillet er konstruert med trykkfølsom skjerm og mikrofon i tankene. Du klapper hunden ved å stryke på den på den trykkfølsomme skjermen, og tilbakemeldingene lar ikke vente på seg. Som regel reagerer hunden akkurat slik du kunne forventet av en levende valp. Den logrer og hopper når det skal lekes, men når det er kos på menyen er den snar til å legge forholdene til rette, slik at du kommer godt til. Ved hjelp av positiv oppmerksomhet på de riktige tidspunkt kan du dessuten lære den en rekke triks.

Enhver hund med et snev av lydighet kommer når eieren roper på den. I det minste om det er utsikter til en godbit eller to. Du navngir selvsagt din nye venn selv, og når som helst kan du rope på den for å få oppmerksomhet. Triksene som trenes inn kan det også settes kommando på. Det er unektelig ganske stilig å kalle på hunden og få den til å sette seg eller rulle rundt uten at du trenger løfte en finger.

Håndholdt hundestell
Hunder trenger mye omsorg. Selv om de digitale variantene kan slås av, betyr ikke det at du slipper unna. Mat og drikke må serveres, turer gåes, møkk plukkes opp og pels vaskes og stelles. Ellers kan du risikere at din nye venn får lopper, eller stikker av for en periode. Valpene vokser ikke, men du kan trene dem opp til å tåle lange turer. På tur i byen får din firbeinte venn gjort sitt fornødende, skvettet på viktige landemerker og hilst på nabohunder. Er du heldig finner den en gave til deg også. I disse kan det skjule seg god underholdning. Rundt i byen ligger det dessuten butikker hvor mat, leker og utstyr kan kjøpes, parker hvor hunden kan løpe fritt og trene apport, samt gymsaler hvor hinderløpsteknikken kan perfeksjoneres.

Aktiviteter er gøy for både tobeinte og firbeinte, men mat og utstyr koster penger, og kontoen må holdes i balanse. Hunder er selvsagt alt du bryr deg om, så hva er da bedre enn å tjene penger med dem også? Konkurranser holdes daglig i apport, agility og lydighet, og her venter det penger, pokaler og berømmelse til vinnerne. Noen hunder ser ut til å ha bedre forutsetninger enn andre, men også her gjør øvelse mester. Dessverre blir hunden sliten etter tre konkurranser per dag, og spillets klokke følger virkelig tid, slik at det er begrenset hvor mye underholdning du finner her daglig.

I apportkonkurranser skal et skjenebrett kastes så langt som mulig, men ikke lenger enn at hunden kan fange det i lufta. Kastet styres selvsagt med den trykkfølsomme skjermen. Om hunden er godt dressert kommer den til og med tilbake med skjenebrettet, slik at du kan kaste igjen. Er du hundefantast vet du sikkert alt hva agility dreier seg om. For de mindre innvidde er denne sporten hundeverdenens form for hinderløp. På den trykkfølsomme skjermen geleides valpen mellom hindrene, og om du har trent den godt nok farer den gjennom ulike hindre i en fei. Lydighet er vel nokså selvforklarende. Her skal hundens triks vises frem. Stemmen er ditt viktigste hjelpemiddel. Dette er ikke noe du driver med på bussen med andre ord.

Tre versjoner
Spillet kommer i tre ulike versjoner. Den eneste forskjellen mellom dem er hvilke hunderaser du har tilgjengelig i begynnelsen av spillet. Etter hvert som du tjener poeng vil de andre hunderasene låses opp, slik at du kan kjøpe dem hos oppdretteren. Faren er riktignok stor for at du går lei spillet før du får låst opp alle valpene, så det er helt klart en idé å velge versjonen med de rasene som frister mest. Det er bare plass til tre valper i leiligheten til enhver tid, så dersom du vil ha flere må noen bo på kennel. Nintendogs er et hyggelig spill, så valper kan selvsagt ikke dø. Du kan imidlertid donere dem bort til en eller annen veldedig organisasjon om du skulle gå lei.

Spillet skryter av flerspillerstøtte. Det er i og for seg sant at en slik modus eksisterer, men knapt nok i et omfang som rettferdiggjør blekket bak på esken. I praksis dreier det seg kun om å låne hunden til en venn, slik at den kan leke med din yndling i en park for en liten stund. Din lokale oppdretter vil dessuten begynne å selge rasen du møter på her, slik at du kan låse opp raser du vil ha tilgang til. Dette fungerer imidlertid kun med den første rasen din venn bringer.

Konklusjon
Nintendogs er lekkert og strømlinjeformet fra ende til annen, og en kan rett og slett ikke gjøre annet enn å bli forelsket. Valpene blir virkelig levende, og det er en fryd å se hvordan valpene reagerer på ulike situasjoner. Spesielt med tanke på respons til dine berøringer på den trykkfølsomme skjermen. Dessverre føles det hele fort repeterende. Det er mulig å oppleve det aller meste på kun få dager. Det er overveldende så lenge det varer, og absolutt en opplevelse, om enn med en vanskelighetsgrad som nok ikke tilfredsstiller de mer hardbarkede spillerne spesielt lenge. Noen synes sikkert de er for tøffe til å leke med noe så søtt og yndig. Bare ignorer dem, en dag innser de kanskje hva de gikk glipp av i sin prepubertale usikkerhet.

Nintendogs DS DS 7/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 7. oktober 2005
  • Plattform: Nintendo DS
  • Utgiver: Nintendo
  • Utvikler: Nintendo

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen