Anmeldelse

Okami

Vanligvis venter jeg med grafikkbeskrivelsene til den siste delen av omtalene, men vanligvis har jeg ikke med spill som Okami å gjøre. Utviklerne i det nå nedlagte Clover Studio har blandet tradisjonell japansk kunst med moderne "cel-shading"-teknikker og annet fiksfakseri, og skapt et av de mest slående spillene på markedet. Okami ser rett og slett helt herlig ut, og da jeg startet å spille kunne jeg ikke annet enn å smile. Okamis kunstneriske presentasjon gjorde meg glad.

Om grafikken er kunstnerisk, er resten av Okami svært velprodusert håndverk. Dette er et spill laget av folk som vet nøyaktig hva de gjør, og som bruker tid på å gjøre det ordentlig. Med ett unntak (som vi snart kommer tilbake til) er gameplayet i Okami verken nyskapende eller spesielt ambisiøst. Det er et actioneventyr i stil med Zelda, Kameo og Little Big Adventure, og det følger de fleste sjangerelementene til punkt og prikke. Har du spilt noen av de tidligere nevnte spillene, vet du for det meste hva du får.

Nok en verden må reddes

Handlingen foregår i en mytisk versjon av det eldgamle Japan. For hundre år siden truet et åttehodet monster med å ta over verden, men ble stoppet av gudinnen Amaterasu, som tok på seg formen til en stor, hvit ulv for å kjempe mot monsteret. Forutsigbart nok har det ekle krapylet nå klart å komme tilbake, og kastet en grusom forbannelse over landet. Amaterasu må nok en gang i aksjon, men dessverre har de hundre årene gjort at hun har mistet mye av kreftene sine. Nå må du hjelpe henne å få tilbake styrken sin, og renske landet for ondskap og mørke.

Underveis treffer du på en hel rekke fargerike figurer, og ganske mange av dem trenger din hjelp. Når du hjelper folk eller gjør andre gode gjerninger (slik som å gjenopplive døde trær eller mate dyr), får du poeng som du kan investere i ulike egenskaper (som typiske erfaringspoeng i rollespill). Dessuten får du ofte penger som du kan kjøpe ting med, eller magiske gjenstander som kan hjelpe deg på en eller annen måte. På denne måten blir du alltid oppfordret til å utforske de store spillområdene til hver minste detalj, slik at du ikke går glipp av verdifulle ting eller poeng.

Historien er helt grei, men det er egentlig ikke den som driver deg fremover i spillet. I stedet er det en velbalansert kombinasjon av tilfredsstillende gåteløsning, utforskning og action, og det konstante ønsket om å se hva som venter deg rundt det neste hjørnet. Okami er et lineært spill, men du har stort sett alltid flere valgmuligheter i forhold til hvilke områder du vil konsentrere deg om å utforske. Disse omgivelsene er vanligvis så interessante at utforskningen blir en belønning i seg selv. Det finnes hemmeligheter i hver krok, og utviklerne har lagt inn en haug av ulike samleobjekter som du kan prøve å finne hvis du vil ha en ekstra utfordring.

Magisk pensel

Spillets unike element er den magiske penselen. Denne fungerer nesten som en tryllestav – ved å tegne ulike symboler, kan du manipulere verden rundt deg. En enkelt, vannrett strek vil kutte eventuelle fiender, eller ting, i to om de er riktig så uheldige. En sirkel rundt et dødt tre vil få liv i det igjen, mens en sirkel på himmelen vil få solen til å stå opp uansett om det er dag eller natt. Et kirsebærsymbol får frem en liten bombe ("cherry bomb"), og så videre. Noen ganger må du også reparere ting, slik som broer, ved å fylle inn det som mangler i virkeligheten.

Nye maleteknikker introduseres gradvis, slik at du får et større og større repertoar jo lenger ut i spillet du kommer. De fleste er lette å tegne, og det er fint. Det er ikke selve tegningen som er utfordringen i spillet, men å finne ut hvilke symboler du skal tegne hvor – altså hva du må gjøre for å få ting til å gå slik du vil. Det er uansett aldri spesielt vanskelig å løse de mange malerelaterte gåtene du møter i spillet, og hver gang du møter noe nytt blir du nøye instruert i forhold til hva du må gjøre. Det er likevel tilfredsstillende å se hvordan du kan påvirke verden i din favør ved hjelp av noen enkle strøk med penselen.

Vil du slåss?

Det er en del kamp i Okami, men mye av den kan unngås hvis du vil. Mens du utforsker representeres monstre av magiske, svevende papirstrimler, og hvis du kommer for nærme disse vil du automatisk hoppe over til en egen skjerm hvor du møter fiendene i kamp. Heldigvis er de lette å unngå, hvis du ikke gidder å kjempe. Det er vanligvis flere monstre ute om natten, men takket være den magiske penselen kan du når som helst gjøre natten om til dag. Selvfølgelig er du noen ganger nødt til å slåss, og spillet har mange sjefsfiender som du må ta knekken på. Da kan det komme godt med å ha litt øvelse fra de vanlige monstrene først.

Kamp er aldri frustrerende vanskelig. Faktisk er det ofte litt i letteste laget, noe som bygger opp under den generelle følelsen av at Okami er et ekte hyggespill. Underveis får du tilgang på en rekke ulike våpen, samt nye kombinasjonsangrep. I begynnelsen virker kampsystemet i Okami som en ren klikkefest, men det er altså ikke tilfelle. Det har nok dybde til å være underholdende, selv når du har spilt i både 20 og 30 timer. Det er nødvendig, for Okami er et spill som varer lenge. Du må nok minst regne med å legge inn 30 timers spilling for å komme gjennom, og sannsynligvis vil du bruke enda mer tid enn som så.

Riktignok ikke helt perfekt

Okami er ikke uten ting jeg kunne tenke meg å kritisere. Jeg synes for eksempel det er veldig merkelig at spilleren må grave opp neper fra en åker, mate fugler og finne skjulte vannkilder, mens verden er i fare for å gå under. Mange av oppgavene du får er svært trivielle, og står overhodet ikke i stil til den helterollen du får i spillet. Dessuten er det begrenset hvor lenge det er interessant å mate alt du kommer over av små og store dyr, og noen av oppdragene er litt vel omstendelige – som om den ene hindringen etter den andre har blitt lagt inn for at det skal ta lengre tid å komme gjennom spillet. Klisjeer får vi også mer enn nok av, og den ukompliserte, barnlige humoren faller ikke alltid i smak.

På tross av dette klarer Okami lett å hekte meg. Jeg ergrer meg litt over nok en triviell og meningsløs oppgave, før jeg tar fatt på den med et smil – og nyter hvert minutt av det. Jeg ser helt klart at mange av oppgavene egentlig burde falle mer under kategorien arbeid enn moro, men jeg kan ikke få meg til å bry meg. Okami er, uten tvil, et av de hyggeligste spillene jeg noensinne har spilt. Det er ikke et spill som klistrer meg til TV-en i time etter time, men når jeg skrur det på, storkoser jeg meg.

Som hyggespill er altså Okami utrolig vellykket. Enten jeg utforsker et nytt område, slåss mot en fæl fiende eller bare løper frem og tilbake for å sanke sammen så mange frukter som mulig (for å gi meg selv nytt liv om jeg skulle være så uheldig å dø), koser jeg meg. Det hjelper selvsagt også at spillet hele tiden har noe nytt å by på, enten det er en ny maleteknikk, et artig lite minispill eller et nytt og spennende område som må renskes for ondskapens mørke svineri.

Fabelaktig presentasjon

Jeg har allerede nevnt grafikken, men jeg føler jeg må si litt mer om den. Okami er et konkret bevis på at det evige jaget etter realistisk grafikk ikke alltid er den riktige veien å gå. Spillet er karikert og til en viss grad udetaljert, men det makter likevel å se strålende ut (og det er mye bedre i bevegelse enn det er på bildene). Jeg ser noen kritiserer mangelen på detaljer i for eksempel figurenes ansikter, noe som for meg virker som total skivebom. Det blir litt som å kritisere Edvard Munch for til tider overdreven og urealistisk fargebruk.

I tillegg til å være et usedvanlig lekkert spill, er det også et spill med mye grafisk variasjon. Omgivelsene er mange, varierte og mesterlig utførte, og det samme gjelder fiendene og de andre figurene du møter. Clover har virkelig hatt på seg kreativitetshatten her, for mer fantasifulle monstre og mennesker som de vi finner i dette spillet skal du lete lenge etter. Animatørene har også gjort en flott jobb, og har virkelig klart å puste liv i de mange figurene og monstrene som befolker Okamis verden.

Grafikken følges forresten opp av direkte nydelig spillmusikk. Også her er inspirasjonen hentet fra japansk tradisjon, og også her får vi massevis av variasjon. Dystre omgivelser akkompagneres av dyster musikk, mens stua fylles av lykkelige toner når du utforsker de mer hyggelige omgivelsene i spillet. Når du lykkes i å kvitte deg med de mørke skyene som henger over mange av områdene, får du se en spektakulær forvandling etter som lyset sprer seg og bringer med seg et fyrverkeri av blomster, samtidig som musikken triumferer ut av høytalerne. Det er forresten ingen stemmer i spillet, så forbered deg på litt lesing.

Konklusjon

Okami er nok et spill i en lang rekke "må ha"-titler for PlayStation 2. Spillet kombinerer utforskning, gåteløsning og kamp på en glimrende måte, og totalpakken er et velbalansert, variert og slående spill som praktisk talt aldri frustrerer. I tillegg kommer den fabelaktige grafikken og musikken, og resultatet er så gjennomført trivelig at du nesten må ha et hjerte av stein for å ikke la deg forføre. Om du liker actioneventyr kommer du garantert til å elske Okami, og det å helhjertet anbefale dette spillet er noe av det letteste jeg har gjort i min tid her på Gamer.no.

Vurdering


Okami PS2 PS2 9/10 Wii

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 8. februar 2007
  • Plattform: PlayStation 2
  • Utgiver: Capcom
  • Utvikler: Clover Studio

Kommentarer (10)

Forsiden akkurat nå

Til toppen