Anmeldelse

Painkiller

Daniel Garner er ikke tidenes heldigste mann. På vei til en middagsavtale for å feire sin kjæres bursdag kolliderer han med en møtende bil, og dreper både seg selv og kvinnen ved hans side. Mens hun går rett gjennom perleporten blir han forsinket på veien, og må sone for sine synder i skjærsilden. Denne versjonen av skjærsilden er imidlertid ikke helt den samme som den vi kjenner fra gammel katolsk tro - dette er en slags forvridd versjon av virkeligheten som ligger midt mellom himmelen og helvete. Her lever de stakkars menneskene som ikke var rene nok til å gå direkte til himmels, og når de har sonet lenge nok, blir de hentet av en engel og får tilgang til himmelens riker. Det er i alle fall teorien. I virkeligheten er det like stor, om ikke større, sjanse for at de blir "drept" av en demon på menneskejakt, og resultatet av en slik "død" er en engangsbillett til helvete.

Krig i det hinsidige
Som nevnt ligger skjærsilden mellom himmelen og helvete, og hvis djevelen skulle finne på å invadere himmelen, ville det være en god idé å få kontroll over den strategisk plasserte skjærsilden først. Tilfeldigvis er det akkurat det han prøver på, og demoniske horder fra flammenes rike er i ferd med å ta over hele området. Daniel Garner har overlevd i skjærsilden i mange, mange år, og dermed ser himmelen sitt snitt til å bruke han i sitt forsvar mot det onde. Han får beskjed om at hvis han klarer å drepe fire mektige generaler, vil han få slippe inn i himmelen og se sin kjære kone igjen. Dermed er det duket for en apokalyptisk kamp, med Daniel Garner på den ene siden og djevelens hærer på den andre.

Historien spiller egentlig ikke særlig stor rolle i spillet, men den er likevel et element som driver deg fremover. Selve gameplayet kan enkelt beskrives som Serious Sam, bare med en langt dystrere stemning og enkelte intelligente elementer som gjør det hele litt mer interessant. Hvert av de mange massive kartene spillet består av er delt inn i en rekke områder, og stort sett er det slik at når du kommer inn i et område stenges alle veiene ut, og fienden pøser inn fra alle kanter. Når du har skutt dem alle i fillebiter åpnes veien til neste område, og prosessen kan gjentas. Dette grunnleggende prinsippet er fryktelig enkelt, og fører til et raskt og hektisk gameplay hvor du ofte sliter med å få tid til å trekke pusten.

Balansert gameplay
Gameplayet i Painkiller er utrolig velbalansert. Det er konstant utfordrende, samtidig som det aldri er for vanskelig til at det er mulig å komme videre. Når du blir drept har du alltid følelsen av at du skal komme lenger neste gang. Spillet autolagrer hver gang du går over et lagre-punkt (og i normal vanskelighetsgrad får du også tilbake all helsen din her). Disse punktene er spredd utover kartene på en måte som gjør at du sjelden trenger å lagre selv, selv om du hele tiden har muligheten. Personlig lagret jeg manuelt syv-åtte ganger gjennom hele spillet.

Painkiller kommer med fem ulike våpen. Det høres antakelig veldig lite ut, men våpnene i Painkiller er langt fra gjennomsnittlige pistoler og geværer. Alle har minst to svært forskjellige måter å skyte på, og bruker også to forskjellige typer ammunisjon. Hagla, for eksempel, kan også brukes til å skyte iskuler som fryser fienden til is i en kort periode. I denne perioden kan du enkelt knuse den stakkars demonen ved hjelp av et hagleskudd, og på denne måten kan du rimelig enkelt ta knekken på harde motstandere. Det som teller er at du aldri vil føle at du trenger et våpen du ikke har, samtidig som spillet ikke kommer med noen slags supervåpen som ødelegger balansen. Dessuten er det aldri nok ammunisjon til å bare bruke samme våpen, så du blir tvunget til å veksle mellom de ulike våpnene du har til rådighet.

Painkiller Windows Windows X360

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 16. april 2004
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: DreamCatcher
  • Utvikler: People Can Fly

Kommentarer (27)

Forsiden akkurat nå

Til toppen