Anmeldelse
painkiller_topp

Painkiller Overdose

Det var noe forfriskende ærlig over Painkiller, som kom ut i 2004. I en tid der skytespillene ble mer og mer kompliserte, og utviklere brukte mer og mer tid på å lage omfattende historiesekvenser og taktikk, var Painkiller et skytespill som kun handlet om én eneste ting: Å skyte. Her ble du sluppet løs i en merkverdig versjon av skjærsilden, hvor du ble sendt gjennom det ene miljøet etter det andre for å drepe alt som beveget seg.

Anubis stikker innom for å bli skutt av hodeskallelaseren min
Anubis stikker innom for å bli skutt av hodeskallelaseren min

Fra modifikasjon til kommersielt spill

Det er gått en stund siden forrige spill i Painkiller-serien kom ut, og lenge så det ut til at serien skulle forsvinne inn i glemmeboken. Dette ønsket selvsagt ikke rettighetsinnehaverne hos JoWooD/DreamCatcher, og da de la merke til den lovende Painkiller-modifikasjonen Overdose var de raskt ute med å tilby utviklerne en ordentlig utgivelsesavtale. Resultatet er et kommersielt skytespill som bygger på en videreutviklet versjon av Painkiller-motoren.

Painkiller Overdose er, både i forhold til gameplay og visuell stil, omtrent identisk med de tidligere spillene i serien. De ulike spillområder er alle delt opp i segmenter, og i det du kommer inn i et nytt segment stenges du inne mens spillet slenger inn den ene grusomme fienden etter den andre. Når du har kvittet deg med alle de hjerneløse motstanderne lagres spillet, helsen fylles opp og du kan gå videre til neste segment.

Dette fører til et gameplay preget av prøving og feiling, hvor du ofte må spille samme segment om og om igjen mange ganger før du endelig klarer å overleve. Deretter skjer det samme på nytt, men i nye omgivelser og med nye bølger av fiender. Noen vil utvilsomt synes dette høres mer frustrerende enn moro ut, og det kan det for så vidt godt være. Hvor artig det er å spille de samme segmentene flere ganger avhenger veldig av hvor veldesignede de er, og i de to forrige Painkiller-spillene fungerte det svært godt.

Skjelettkarnival
Skjelettkarnival

Både i forhold til våpen og fiender er det en rekke nyheter i Painkiller Overdose, men ingen ting som egentlig er verd å nevne. De nye fiendene oppfører seg i stor grad som de gamle, og det samme gjelder våpnene. Det eneste nye elementet Overdose introduserer her er en slags granat, som gir spillet et litt mer taktisk preg enn pek-og-skyt.

Mer av det samme

Det vi får servert her er altså mer av det samme. Og det er selvsagt ikke negativt i seg selv. Painkiller, og i litt mindre grad Painkiller: Battle Out of Hell, var begge flotte spill som tilbød mye moro, og i utgangspunktet er det ingen ting som hindrer Overdose i å gjøre det samme.

Det gjør det imidlertid ikke. Eller, i alle fall, ikke hele tiden. Problemet er todelt. For det første ser det ut som de nye utviklerne mangler den samme fantasirikdommen og genialiteten som preget de opprinnelige Painkiller-utviklerne People Can Fly, og for det andre ser det ut som de rett og slett mangler de samme egenskapene til å skape spennende og interessante spillområder som er morsomme å spille gjennom.

Midt i et gateopprør
Midt i et gateopprør

Mye av gleden ved Painkiller var å låse opp et nytt brett for å se hva i all verden utviklerne hadde kokt sammen denne gangen. Spillet hoppet elegant fra grusomme barnehjem til scener fra andre verdenskrig og omgivelser som hentet ut fra hodet Charles Manson, og alle var spennende. I Painkiller Overdose finner vi også noen spennende omgivelser, men de aller fleste virker bare generiske og trøtte, og viser oss typer omgivelser vi har sett tusen ganger før.

Og i tillegg er de, som nevnt, ikke like veldesignede som omgivelsene i Painkiller. Igjen er det unntak, men de fleste av dem føles bare som forutsigbare arenaer uten noe som vekker den store spillegleden. Du løper gjennom dem fordi du må, og ikke fordi du vil.

Ikke helt grusomt

Men la oss ikke svartmale situasjonen helt. Det er ikke slik at de er spesielt dårlige, verken visuelt eller gameplaymessig. De er bare så utrolig generiske. Noen ganger stopper du opp og legger merke til smarte småting (slik som en artig referanse til Den Uendelige Historien tidlig i spillet), og noen ganger er det genuint moro å utforske omgivelsene. Men stort sett er det bare småartig.

Jeg ville ikke gått rundt med fakkel om jeg var en tørr mumie
Jeg ville ikke gått rundt med fakkel om jeg var en tørr mumie

Dessuten er den grunnleggende spillmekanikken i Painkiller Overdose ganske god. Det er kanskje ikke så overraskende, siden Mindware Studios klokelig ikke har gjort noen endringer her i forhold til suksessoppskriften People Can Fly kokte frem. Grunngameplayet er med andre ord like godt som det alltid har vært. Det er bare det at det ikke brukes på noen spesielt god måte av utviklerne.

Visuelt sett, er Painkiller Overdose ikke så dårlig som en kanskje skulle tro, med tanke på at spillmotoren snart er fire år gammel. Utviklerne har vevd inn noen moderne effekter, og i tillegg skal vi huske på at Painkiller-motoren var en av de bedre «hjemmebygde» grafikkmotorene da origninalspillet kom ut. I forhold til hvor godt spillet ser ut i praksis, er det mye variasjon. Noen omgivelser er genuint flotte og spennende, mens andre er så uinspirerte at halve kunne vært nok.

Det største problemet med teknologien bak spillet er sannsynligvis at den har blitt videreutviklet ved å spikre på ekstra ting oppå det eksisterende fundamentet, i stedet for at man har jobbet dynamisk med hele motoren. Resultatet er at den har blitt rimelig tung, med uforståelig lange lastetider. Hver gang du dør må brettet du spiller på lastes inn på nytt, og med tanke på at du sannsynligvis vil dø veldig ofte i dette spillet, kan lastingen bli litt for irriterende etter hvert.

Overdose <i>kan</i> se ganske lekkert ut
Overdose kan se ganske lekkert ut

Painkillers flerspillermodus fikk mye oppmerksomhet, blant annet fordi den falt i god smak hos proff-gameren Fata1ity. Flerspillermodusen i Overdose er så vidt jeg kan se identisk med den gamle versjonen, og man kan også spille på de samme spillområdene som før. Det er fortsatt moro å spille Painkiller Overdose mot andre, men på nettet er det aldri mer enn en håndfull spillere samtidig (på tross av at spillet har vært ute en stund), og med så mange gode alternativer skjønner jeg godt at folk holder seg til andre spill.

Konklusjon

Painkiller Overdose klarer fint å underholde, men helst i kortere perioder. Det er tydelig at Mindware Studios mangler det lille ekstra som skal til for å komme opp på nivået til People Can Fly, og resultatet er at Overdose blir et mye mindre spennende produkt enn sine to forgjengere. Med tanke på hvor god den siste tiden har vært for oss skytespillere, kan jeg ikke helt klare å anbefale noen å kjøpe Painkiller Overdose. Det er rett og slett for uinspirert og til at det er verd å ha i samlingen din.

Vurdering


Windows
Nokså dårlig

Painkiller: Overdose Windows Windows 4/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 16. november 2007
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: JoWooD
  • Utvikler: Mindware Studios

Kommentarer (7)

Forsiden akkurat nå

Til toppen