Anmeldelse

Patrician III

Ascaron har laget handelsspill i over ti år, og de blir bare bedre og bedre. Patrician III er det nyeste spillet fra dette tyske utviklerselskapet, og hvis du ikke har hørt om Patrician-serien er det på tide du gjør det nå.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Enorme muligheter
Patrician III er også et skremmende stort spill. Til nå i denne omtalen har jeg ikke nevnt halvparten av mulighetene i spillet. Du kan organisere ekspedisjoner til middelhavet og over Atlanteren. Du kan grunnlegge din egen by (først når du har blitt aldermann, vel og merke). Du kan handle med europeiske monarker. Du kan lete etter skjulte skatter. Du kan bli gå inn på eiendomsmarkede eller låne ut penger for å få renteinntekter. Du kan melde deg inn i gilder (eksklusive klubber for handelsmenn og rikinger) og delta i auksjoner samt auksjonere bort egne eiendommer og skip. I tillegg må du forholde deg til pestepidemier, bybranner, stormer og kriger, selv når du ikke er borgermester. Spillet inneholder noen utfordrende enkeltstående oppdrag, men den absolutt viktigste delen av spillet er fritt spill-modusen, der du selv skreddersyr mål og vanskelighetsgrad.

Likevel er det ikke et fryktelig vanskelig spill å sette seg inn i. Du er nemlig fullstendig fri til å gjøre akkurat det som passer deg. Dermed kan du selv bestemme hvor dypt du vil gå. Det å leve som handelsmann alene er absolutt mulig. Dessuten får du gradvis nye muligheter og ansvarsområder etter som du blir mektigere, noe som gjør at læringskurven ikke blir alt for bratt. Spillet inneholder også en god øvingsseksjon, delt i fem ulike deler. Ulempen med denne er at selv om det virker som selve teksten er omtrent den samme som i Patrician 2, så mangler det fortellerstemmen fra toeren. Dette er ganske trist, og det gjør øvingsseksjonen, som er helt nødvendig for noen som helst forståelse av spillet, ganske tørr og kjedelig.

Egentlig skulle en tro at et spill som Patrician III ikke egner seg noe godt til multiplayer. Det tar svært lang tid å spille et ordentlig spill, noe som krever litt både av deg og de du spiller sammen med. Heldigvis valgte utviklerne å støtte multiplayer, både over nettet og på samme maskin. Sitter du med en eller flere venner på PC-en din blir spillet turbasert i stedet for sanntidsbasert (som det ellers er), og dette fungerer greit nok selv om det har en del ulemper. Den største ulempen er rett og slett at det hele blir voldsomt tidkrevende - det er mye å gjøre selv for en spiller alene, og når dere blir to eller tre kan det ta evigheter å komme noen vei. Spiller du på nettet oppfører spillet seg generelt slik som vanlige strategispill, med det (relativt viktige) unntak at gode spill kan ta måneder å spille gjennom. Det er med andre ord viktig å finne dedikerte motspillere hvis du skal få det beste ut av denne delen av Patrician III.

Flott 2D-presentasjon
Grafikken i Patrician III er praktisk talt identisk med grafikken i Patrician 2. De største forskjellene er at det nå kommer snø om vinteren, og at animasjonene til de ulike bygningene er mer detaljerte. Teknisk sett er spillet lite imponerende, men alt er så forseggjort at det er umulig å likevel ikke bli imponert. Det er vanskelig å se på skjermbildene, men Patrician III er et av de peneste 2D-spillene så langt. Det er imidlertid litt skuffende at utviklerne ikke har oppdatert vanneffektene i spillet, da de allerede har utviklet langt penere effekter i forbindelse med Port Royale (et liknende spill som kom ut etter Patrician 2).

Lydsiden er like detaljert og variert. Når du klikker på en bygning får du høre hvordan det "høres ut" inne i den, og dessuten hører du støyen fra byen, havet og skipene i bakgrunnen. Alle lydene er svært gode, og de skaper absolutt en følelse av å være til stede. Musikken er et annet høydepunkt. Tittelmelodien er nydelig, og musikken som spilles i de ulike byene er flott og passer til byenes ulike musikktradisjoner. Dessverre er lyden enda et område hvor spillet er praktisk talt identisk med forgjengeren. Spillet straffes ikke for dette i poengberegningen, men det er verd å merke seg.

Konklusjon
Dette er uten tvil den vanskeligste omtalen jeg har skrevet for Gamer.no. Patrician III inneholder så ufattelig mye, og det tar flere uker å oppleve halvparten av det spillet har å by på. Jo mer du spiller, jo mer forstår du hvor enormt stort Patrician III er. Liker du handelssimulasjoner, så skylder du deg selv å kjøpe dette spillet. Det er rett og slett fantastisk godt. Patrician III passer imidlertid ikke for alle. Mange vil oppfatte det som et ganske tørt spill, og de har naturligvis et poeng. Når en stor del av gameplayet består av å stirre på tall sier det seg selv at dette ikke akkurat er et spill som appellerer til massene. Ascaron har også stått for to liknende titler som fokuserer litt mer på action (nemlig Port Royale og Tortuga), og hvis du liker tanken på piratvirksomhet og store sjøslag bedre enn tanken på å bli kjøpmann og politiker bør du nok heller ta en titt på de spillene. Eventuelt kan du begynne med dem, og liker du stilen kan du kjøpe Patrician III senere.

Det må imidlertid understrekes enda en gang at Patrician III er et spill utenom det vanlige, og hvis du er i spillets noe smale målgruppe, så er det intet mindre enn himmelen. Hvis du allerede har Patrician 2 kan du trekke fra et tall fra totalkarakteren under, men treeren er likevel et godt kjøp så lenge du ikke forventer noen radikale forbedringer.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden