Anmeldelse

Playseat WRC

Kostelig bilopplevelse

Liker du bilspill? Disponerer du eget rom og en velfylt bankkonto? I så tilfelle er dette tingen for deg.

Jeg har tidligere skrevet at et pedal- og rattsett er obligatorisk for alle som liker bilspill, i hvert fall for de som tar det hele litt mer seriøst enn alle andre. Og selv om det er en påstand jeg fortsatt står ved, er det også påstand jeg nå ønsker å ta videre. Er du virkelig seriøs er det nemlig nok et tilbehør du ikke kan være uten. Nemlig en stol, laget ene alene for bilspill.

Jeg skal dog innrømme at selv ikke jeg, redaksjonens selvutnevnte bilgærning, umiddelbart tente på ideen med en egen stol ene og alene dedikert til bilspill. En plass må liksom grensa gå. Vel, det var før jeg fikk prøve Playseat. Jeg skal glatt innrømme at det er nokså harry, ganske nerdete og særdeles upraktisk. Men det gjør faktisk opplevelsen foran TV-en skummelt fornøyelig.

Førsteinntrykk

Stolen det er snakk om er altså Playseat, attpåtil i den såkalte WRC-utførelsen. Stolen kommer flatpakket; bortsett fra selve setet må samtlige deler skrues sammen med diverse bolter. Heldigvis er det vedlagt både en god bruksanvisning og nødvendige verktøy, og monteringen var unnagjort på en liten halvtime.

Umiddelbart føles stolen nokså liten, i all hovedsak takket være stolens bøtteform. Typisk er bøtteutformingen til for å hindre at man sklir fram og tilbake i knappe hårnålsvinger, så rent funksjonsmessig tjener utformingen intet formål på stuegulvet. Men utformingen, især i kombinasjon med nakke- og hodestøtten skaper derimot illusjonen av at du sitter i en fullblods racerbil.

Rygg og sete

Som nevnt innledningsvis føles stolen nokså liten, især blir det litt trangt over skulderpartiet. Det er dog ikke såpass trangt at det er ukomfortabelt. Både ryggen og setet kommer med medfølgende puter som gjør det hele litt mykere enn hva en ordentlig bilstol er, men det er et kompromiss jeg absolutt føler kan forsvares. Man skal tross alt sitte i den noen timer.

Byggekvaliteten på stolen må sies å være upåklagelig. Selv ikke undertegnende med sin veslevoksne vekt på over hundrelappen klarte å få stolen til å skrike i smerte. Med andre ord høres det verken knirking eller andre ulyder under bruk.

Alt i alt sitter man svært godt i stolen, det krever riktignok litt tilvenning, men etter et par timer bruk sitter man som støpt.

Ergonomi og tilpassing

Festet til stolen medfølger det selvfølgelig brett til å plassere ratt og pedaler. Begge brettene er godt forankret i selve rammen på stolen via tykke metallstenger. Brettene til pedal og ratt kommer komplett med flere skruehull, men for at disse skulle passe overens med skruehullene i Logitech G27 var det nødvendig å fjerne de eksisterende festene på ratt- og pedalsettet. Fordelen er at når dette er gjort sitter både pedaler og ratt som støpt fast i stolen: En kan både gjøre store rattutslag og trampe kraftig på bremse og gass uten at det volder problemer – når ratt og pedaler er montert i stolen, forblir de der.

Les også: Anmeldelse: Logitech G27

Les også
The Conduit 2 vil være mer fritt og variert

Justering av avstand til ratt og pedaler gjøres via nevnte metallstenger. Via teleskopprinsippet trekkes stengene til ønsket avstand, og deretter låses det hele på plass med kraftige låser. For øvrig finnes det også kabelganger i nevnte metallstenger, noe som absolutt er praktisk for å gjemme bort kabelspagetti fra ratt- og pedalsettet.

Et stort pluss i margen gis for at kjørestillingen kan tilpasses til både liten og stor. Verken undertegnende på 1,89, testperson nummer 1 på 1,60 og testperson nummer 2 på 1,99 hadde problemer med å justere ratt og pedaler til relativt komfortabel kjørestilling. Jeg skriver "relativt" fordi komforten til apostlenes hester kan diskuteres: Vinkelen føttene har i forhold til pedalene blir såpass bratt at det kan bli litt ukomfortabelt under lengre økter. Riktignok er dette et problem som også finnes i ordentlige racerbiler, fordi man skal lett kunne flytte og bruke begge beina på pedalene, men en slags hvilestøtte for føttene hadde gjort seg.

I bruk

Det kan altså konstateres med at Playseat både er komfortabel og ergonomisk. Og heldigvis tjener også stolen sitt formål svært godt, nemlig å skape illusjonen av å kjøre på ordentlig.

Kombinasjonen av god lyd, en stor TV, Logitech G27, Playseat og glimrende Need for Speed: Shift ga undertegnede rett og slett gledestårer. Det er intt mindre enn en verden av forskjell fra det å kjøre racerbil i en kjedelig kontorstol til det å sitte støpt fast i Playseat. Jeg skal glatt påstå at det ikke blir bedre med mindre du faktisk tar turen ut i den virkelige verden.

Les også: Anmeldelse: Need for Speed: Shift

Det er dog et par minuser som bør vurderes. Stolen tar mye plass, og attpåtil er den relativt tung. Stolen kan riktignok pakkes sammen til en viss grad, men det blir feil å si at den enkelt kan flyttes rundt. Dette, i kombinasjon med at WAF (Wife Acceptance Factor) er på bunnivå, gjør at stolen blir for de som kan avse et eget rom. Har du derimot mulighet og lyst til å lage deg en egen bilkrok, bør du gjøre det. For etter du har prøvd favorittbilspillet ditt med Playseat blir alt annet direkte kjedelig.

Konklusjon

Ja, Playseat har sine ulemper. Inviterer du noen på første date hjem til deg, og Playseat er det første man møter i stua, kan jeg forsikre om at kvelden ender der og da. Ei heller er stolen spesielt praktisk. Selv om den riktignok ikke er så stor, blir det litt som et piano; man bærer det inn, skrur det sammen og flytter det aldri igjen. At prisen for øvrig også kan sammenlignes med det samme pianoet er også et hakk i plata. WRC-stolen undertegnede har testet ligger på en plass mellom svimlende fire og fem tusen. Når det er sagt, må det også sies at det finnes langt rimeligere varianter av Playseat enn den vi har fått tilsendt.

Sine ulemper til tross, er jeg fortsatt ikke i tvil om at Playseat er et godt produkt. Stolen er god å sitte i, passer til både liten og stor, og ikke minst, åpner en ny dimensjon av dybde for bilspill. Når både lyden, bildet og ræva di forteller deg at du faktisk sitter i en sportsbil rasende bortover i 200 kilometer i timen blir det rett og slett ikke bedre.

Takk til Sune Sport som lånte oss vårt testeksemplar.

Siste fra forsiden