Mye å lære
Som du ser inneholder Port Royale 2 svært mange muligheter. Du kan drive handel, plyndring, krigføring og nybygging, og det tar fryktelig lang tid å oppleve alt spillet har å by på (noe du sannsynligvis ikke kommer til å gjøre uansett). I forhold til det å gi spilleren frihet til å gjøre hva han vil, er det få spill som slår Port Royale 2, og bare det er grunn nok til å ta en titt på spillet. I og med at spillet er så omfattende, tar det også rimelig lang tid å lære, og du må regne med en del prøving og feiling før alt går som smurt. Spillet kommer med omfattende øvingsoppdrag, men disse er fryktelig tørre, og tar veldig lang tid å spille. De individuelle leksjonene er også så store innholdsrike at du sannsynligvis vil glemme mye av det du ble fortalt underveis, og det frister ikke å pløye gjennom dem på nytt for å repetere det du har glemt.
Brukergrensesnittet er rimelig godt, men det sier seg selv at med alle de mulighetene du får i dette spillet blir det mange menyer å holde styr på. De ulike ikonene er ofte rimelig selvforklarende, men det hender at du blir sittende og lete etter den knappen du trenger for å gjøre det du vil. Et annet problem er at spillet - spesielt i starten - kan virke veldig tørt og kjedelig. Mange vil utvilsomt sammenligne det med et regneark med pen grafikk, og dette er slett ikke så langt fra sannheten, selv om det jo må sies å være et veldig morsomt regneark, hvis du liker denne typen underholdning. Ser du for deg noe i stil med Sid Meier's Pirates! blir du nok skuffet, for på tross av åpenbare likhetstrekk tilbyr Port Royale 2 en helt annen spillopplevelse.
Svake sjøkamper
Spillets svakeste element er kamp. Det største problemet her er at du kun kan kontrollere ett enkelt skip av gangen, samtidig som fienden kan kontrollere en haug av skip samtidig. Hvis du har flere enn et skip i konvoien din, må du beordre det du kontrollerer til å rømme før du får ta kontroll over neste skip. Det er egentlig litt latterlig at du må sende inn ett og ett skip - hvorfor kunne ikke datamaskinen ha styrt de andre skipene i konvoien? Apropos datamaskinen, de datastyrte motstanderne er ikke akkurat de skarpeste vi har møtt, og det ser ikke ut til at de har evnen til å samarbeide ordentlig. Og når du ber et av skipene dine om å stikke (for at du skal få kontroll over det neste skipet ditt) risikerer du at det kjører på grunner og annet rot.
Grafikkmessig er Port Royale 2 absolutt brukbart. Landskapene og bygningene, som er i 2D, er svært detaljerte og pene å se på. Skipene, som er i 3D, er heller ikke værst, og vannet ser pent ut, med fine refleksjoner og massevis liv på bunnen. Om karibiske sjøstjerner er så store som de er i Port Royale 2 tviler jeg imidlertid litt på. Alt i alt er grafikken pen, funksjonell og detaljert, men dette er ikke noe spill som setter grafikkortet ditt på noen særlig harde prøvelser, og mange vil mene at det ser litt utdatert ut. Musikken som spiller i bakgrunnen når du besøker ulike havner er rimelig god, men med unntak av den flotte tittelmelodien er det lite som biter seg merke i hukommelsen. Lydeffektene er også greie, og kanonene høres overbevisende ut, men ellers er det lite her som gjør mer enn det behøver å gjøre.
Konklusjon
Port Royale 2 er et svært omfattende spill som vil glede de som setter pris på dype strategispill hvor fokuset er på andre ting enn krigføring. Valgmulighetene er enorme, og det er tvilsomt at du slipper opp for nye ting å gjøre med det første, i alle fall hvis du har ambisjoner om mer enn handelsvirksomhet. Mye av det Ascaron tilbyr i Port Royale 2 har vi imidlertid sett før, i Patrician 3 og det første Port Royale-spillet. Dessuten er det noen ting som trekker ned, som mangel på flerspiller (Patrician 3 hadde et utmerket flerspillermodus, hvorfor har ikke Port Royale 2 noe slikt?) og et rimelig begrenset kampsystem. Likevel; dette er absolutt et spill verd å kjøpe hvis du liker sjangeren, og kan dessuten være en greiere innfallsport til sjangeren enn storebror Patrician 3.
