Anmeldelse

Pro Evolution Soccer 3

En julidag i 1981. En liten tjukkas med ganske tykke brilleglass blir stående igjen som sistemann etter laguttaket. Det er bittert, det er hardt - kanskje også urettferdig. For hvem vet hvilket potensial for ballkunst som ligger i den lille, tette kroppen? Hadde kanskje ikke Maradona litt sideflesk? Er ikke Zidane rimelig tynn i håret?

Side 1
Side 2
Side 3

Er det lurt å bedømme fotballferdigheter og talenter ut fra det overflatiske? Er det smart å velge glamour fremfor ballfølelse hvis du er glad i spillet? Fotball er verdens mest populære sport på PlayStation 2, men hvorfor er det så få som velger fotballspill med hjernen?

Dette er Davids landskamp mot Goliat, begge har på seg shorts og leggbeskytere. Jeg snakker selvfølgelig om Pro Evolution Soccer-seriens innbitte forsøk på å vinne publikumsballen fra sportsgiganten EA med det verdenskjente FIFA-laget og andre mindre profilerte titler. Til tross for at Pro Evolution Soccer alltid har hatt rykte på å være den serien som feinschmeckere foretrekker. En krevende serie som stiller krav til spilleren, men som også gir dedikerte supportere bøttevis tilbake i form av ren fotballfølelse. Motstanderne derimot er forholdsvis enkle å plukke opp uavhengig av hvilket talentnivå du har. Noen har fordel av å kunne legge inn all verdens klubb- og nasjonallag, spillere med korrekte navn, ferdigheter og ansiktstrekk, og hitlåter fra VG-lista. EAs FIFA er David Beckham, mens Pro Evolution Soccer er erkjennelsen av å måtte spille, tenke og presterer som et helt lag. Det stiller krav til øvelse, til fotballforståelse, til engasjement. Det skaper faktisk rom for at du kan vokse og bli god. PES 3 har nemlig så mye dybde at du kan drukne i det. Lenge. Så lenge at når du endelig kommer opp til overflaten igjen kan du ha mistet både kjæreste, venner og jobb. Dette er et seriøst farlig spill.

Møt den nye gutten
Pro Evolution Soccer med tallet 3 på trøya er ferskeste mann i lagoppstillingen. I denne anmeldelsen skal Gamer.no slå et slag for deg som er ny til serien, denne anmeldelsen er bare for deg - dere som allerede kjenner PES er antakeligvis for opptatt med å spille den siste versjonen (dessuten har PES alltid ligget litt i skyggen). Altså; Det som skiller PES fra hovedkonkurrentene er kanskje aller fremst måten ballen behandles på. I mange fotballspill henger lærkula som limt fast til foten når du beveger deg. Det er derfor ofte enklest og smartest å kjøre lange sololøp mot mål, og ikke så stort behov for å tenke samspill og strategi hvis du ikke absolutt ønsker det.

I PES3 følger ballen en mye mer autentisk fysikkmotor. Den er lett å miste og reagerer i samsvar med underlaget. Det betyr at den hopper og spretter en smule, noe som for eksempel kan være en utfordring når du skal drible deg forbi en motstander eller skyte på mål. Det vil også si at spillmotoren åpner for en mye mer virtuos ballføring, det dukker hele tiden opp situasjoner, finter og dragninger som virker nye og kule. Kort sagt er ballen mye mer dynamisk i PES 3, og det krever også at du må spille mye mer dynamisk over hele banen. Midtbanen er taktisk kjempeviktig, en feilpasning der kan fort bety en målgivende sjanse for motstanderlaget, og realismen i PES 3 krever full konsentrasjon og innsats. Du må aldri slappe av i markeringene dine! Hvis du gjør det blir du feid av banen fortere enn Nils Johan Semb kan si "kvalifisering".

PlayStation-konsollen har faktisk aldri heller vært så intelligent som når den spiller fotball med PES 3. De datastyrte spillerne har fotballforståelse og setter deg på prøve selv på de lavere ferdighetsnivåene. De er flinke til å holde ballen i laget, defensivt sterke og spiller seg gradvis nærmere og nærmere farlige målsjanser. Likevel betyr ikke dette at du garantert blir knust 10-0 hvis du møter et overlegent computerlag. Det betyr heller at du må kjempe mot bølge etter bølge med stadig spissere angrep, og at resultatet havner på realistiske 3-0, for eksempel. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er, men det virker som om utviklerne har destillert selve følelsen av fotball - og ikke kanskje først og fremst fotball på sitt glatteste, men heller det harde slitet for å komme til to, tre farlige målsjanser i løpet av en 90 minutters kamp. Merkelig nok gir du aldri opp selv om du ligger under, det er selve kampen som teller. PES 3 har klart å gjøre alle de minuttene som finnes mellom de få målsjansene til noe veldig spennende, utfordrende og engasjerende. Sport er først og fremst slit, og håndkontrollen min dufter av en sterk og god svettelukt etter to uker med PES 3.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden