Anmeldelse

Project Gotham Racing 4

Project Gotham Racing 4 til Xbox 360 er vilt, vakkert og dryppende vått.

Når det kommer til bilspill er Project Gotham-serien Microsofts lille, trofaste hjertebarn. Nå er det fjerde spillet klar for sin debut på Xbox 360, og Project Gotham Racing 4 er virkelig fylt til randen med spennende og variert innhold. Her kan du skrense til krampa tar deg, eller kjøre om kapp med hodeløse motstandere. Best av alt: Det hele foregår midt i sentrum av kjente storbyer. I denne utgaven er de største nyhetene dynamisk vær og mulighetene for å briske seg på motorsykler.

Fotorealisme i PGR 4

Vis større

Trailer: Project Gotham Racing 4 #4

Stikkord:
  • spill
  • xbox 360
  • racing
  • project gotham racing


Siste i rekken?

Bizarre Creations har virkelig toppet seg selv i det som kan være deres siste bidrag til serien. Utviklerstudioet har nemlig blitt kjøpt opp av Activision, mens Microsoft sitter på navnerettighetene til Project Gotham Racing. Dermed kan Project Gotham Racing 4 (heretter PGR 4) være det siste i serien for denne utvikleren. For en avslutning det i så fall er, dette er nemlig en kraftpakke av et bilspill. En ny hovedmodus sidestilles med den velkjente medaljejakten og flerspillermodusen er mer underholdende enn noen gang.

Her kommer du ikke langt ved å være en defensiv feiging. I PGR 4 må det satses hele veien, vel vitende om at en liten feil er nok til å ødelegge hele løpet. Konsentrasjon er nøkkelordet, og om du vil vinne er ikke dette spillet du drar frem på vorspiel. Da er sjansene store for at den gladkristne sjåføren blir festens seierherre.

Karrieremodusen er selve hjertet i PGR 4s enspillerdel. Her skal du kjempe om å bli den beste sjåføren i verden. Hver runde er delt opp i tre løp, og du får kudospoeng for plasseringen din. Disse poengene legges sammen etter det tredje løpet, og man plusser på kudos du har tjent inn under selve racet. Slike poeng får du for øvrig ved å skrense, hoppe og gjøre gode svinger. Hvis du har den høyeste totalsummen vinner du runden, og får maksimalt med rangeringspoeng. Dermed klatrer du også på sammenlagtlisten.

Kjempesykkel eller lekebil?

Rundene er delt inn i kalenderbaserte sesonger, og modusen minner på den måten litt på det vi for servert i for eksempel Tiger Woods. I starten må du for eksempel kvalifisere deg til de største løpene og du kan bli invitert til løp der du kan vinne motstanderens bil. Variasjonen og varigheten blir dermed av en annen verden, dette er smellfeite saker.

Gulljakt

I tillegg har vi den velkjente medaljemodusen, der du kan sette deg selv mål før hvert løp. Disse målene angir i sin tur hvilken medalje du kjemper om underveis. Gull eller platina setter harde krav til deg som sjåfør, men perfeksjonister gir seg ikke før de har oppnådd den gjeveste valøren i hvert løp. Løpstypene varierer stort også her, fra vanlige løp, via presisjonskjøring med kjegler til tidsangrep. Du kan bruke dager og uker på å fordype deg i dette spillet.

Vi har så vidt vært innom kudospoeng. Disse er helt sentrale i PGR 4, som i forgjengerne. Mens du suser rundt i løp kan du samle slike poeng på en rekke ulike måter. Skrensing med eller uten håndbrekk, høye svev, gode svinger og kjøring uten å krasje er bare noen metoder for å sanke poeng. Hvis du lenker sammen en kombinasjon av overnevnte vil du raskt bli en kudoskonge ute på banen. Slike poeng er ikke bare viktig i forhold til å prestere, det har også blitt spillets valuta. Du kan nemlig kjøpe biler og baner mellom slagene, og kudos er det eneste den virtuelle butikken aksepterer. Dermed blir det enda morsommere å kjøre spektakulært, du får jo faktisk betalt for det!

Uff da, skikkelig grisevær på vei.

Det er enorme mengder autentiske biler i dette spillet, og det er heller ingen nedtur at bredden av biltyper er spektakulær – her kan du kjøre alt fra Mini til Enzo Ferrari. Faktumet at du har en rekke ulike biltyper å velge mellom gjør at du kan gjøre deg komfortabel med kontroller og baner med biler som er enkle å styre. Deretter kan du velge stadig raskere biler, før du prøver deg på de virkelig sinna kjøretøyene. De råeste bilene kan nemlig være svært utfordrende å styre, og da lønner det seg å ha grunntreningen i orden.

En gledelig nyhet i PGR 4 er at du kan suse rundt på motorsykler også. Dette er utvilsomt et spenningselement, men denne spenningen blir litt tynnslitt over tid. Det er nemlig ikke veldig stas å kjøre rundt på to hjul, det er rett og slett for enkelt. Med den farten og akselerasjonen en topptrimmet sykkel har burde det for eksempel vært lettere å gå på trynet, det er nesten umulig her. Dessuten virker det enklere å samle kudospoeng på sykkelsetet. Den eneste virkelige utfordringen er overstyring, men dette takler du fint etter ti minutters trening. Tilbakefallet til heftige biler blir uunngåelig.

Balansegang

Når det gjelder selve kjøringen balanserer PGR 4 flott mellom arkade og simulasjon, i hvert fall når det gjelder bilene. Dette var aldri ment å være realistisk, noe en visuell, men effektfri, skademodell understreker. Likevel er det gull at du må beregne svinger og bremsing perfekt for å kunne hamle om med de aller beste. Du må rette og slett finne en linje som gjør at snittfarten holdes høyest mulig. Kjørefølelsen har for øvrig et større actionpreg i dette spillet enn i tidligere utgaver. Flere ujevne veibaner gjør spektakulære hopp og tohjulskjøring mer vanlig, og sjansen for at fysikken tar tak i bilrumpa og snurrer deg rundt er større.

Regndråper på nært hold. Dette er vakkert.

Dessverre følger ikke den kunstige intelligensen helt med når det bys opp til motordans. Jeg opplever mine motstandere som ufeilbarlige og forutsigbare. Hvis du kjører ett og samme løp flere ganger ser du at rivalene dine gjør nøyaktig det samme hver gang – de samme svingene og de samme kollisjonene med hverandre, og overraskelsene er få. Heldigvis kan du gjøre noe med dette ved å presse idotene ut av veien eller få dem til å snurre. Da kan du nesten høre deres små, kunstige hoder eksplodere bak deg.

Såkalt dynamisk vær er en annen stor nyhet i PGR 4, og Bizzarre har gjort et stort poeng av dette ved å dekke hver eneste lille spillmeny med små regndråper. Her skal det ikke være noe tvil om at det kan komme litt nedbør innimellom. Spesielt regnet imponerer. Ikke bare visuelt, men også hvordan veibanen forandrer karakter og at vanndammen gir deg herlige vannplaninger. Is og tåke er også positive innslag, hvem sier vel nei takk til en ekstra utfordring på landeveien?

Likevel ødelegger forutsigbarheten for totalopplevelsen. På baner der det begynner å regne underveis skjer dette på nøyaktig det samme stedet hver bidige gang. Dynamikken brekker dermed sin egen nakke. Tenk hvor morsomt dette hadde vært om dette virkelig var et skikkelig overraskelsesmoment.

Det var ikke alle på kjøreopplæringen som fikk med seg konseptet med å sitte på sykkelen.

En flunkende perle

Xbox 360 har hatt mange pene spill i sin levetid, men PGR 4 slår dem alle ned i støvlene! Nærmere visuell virkeligheten har man neppe vært i et bilspill, dette er nesten skummelt. De mange banene foregår som regel i storbyer, og i denne utgaven finner du nyheter som Shanghai, Macao og Quebec. Detaljrikdommen er enorm, noe som understøttes en vakker himmel og de nevnte væreffektene. Bilene gjør også sitt til at haka deiser i gulvet og noen ganger lurer jeg faktisk på om jeg ser på bilprogrammet Top Gear eller spiller et spill.

Flott bruk av «motionblur» sikrer at fartsfølelsen sitter som et skudd, spesielt om du velger å sitte inne i bilen. Da får du også maksimalt ut av væropplevelsen og det er nesten rørende å se hvordan vindusviskerne og regnet utkjemper en episk kamp mot hverandre på frontruta. All herligheten har imidlertid sin pris i form av lange lastetider, men disse kan man leve med når ventetider gir slike slående belønninger.

Project Gotham-spillene har alltid levert et solid lydspor, der musikken har vært variert og god. Det fjerde spillet er kanskje det svakeste i så måte. Variasjonen er fortsatt god, men det er langt mellom toppene. Dessuten er enkelte låter så irriterende at jeg flere ganger vurderte selvlobotomering. Herlige motorlyder og hvinende skrensing redder heldigvis totalinntrykket på lydfronten. Kjør for full guffe med en Enzo Ferrari, så skjønner du hva jeg mener – dette er erotikk selv for de som ikke har den helt store bilinteressen.

Snø og is i flere hundre kilometer i timen. Kan dette gå bra?

Du kan ha mye moro med PGR 4 mutters alene, men spillet skinner som sola når du skal teste ferdighetene dine over Xbox Live. Her kan du utfordre verdens befolkning både alene og på lag med andre, og modusrikdommen er midt i blinken. Det er uhyre tilfredsstillende å kunne knuse andre spillere i en tittel som krever såpass mye detaljfokus og konsentrasjon. Flyten på nett er dessuten særs god, og irriterende hakking er dermed sjeldent et problem. Hvis du vil ta en pause fra kjøringen kan du laste opp bilder og filmer av dine egne prestasjoner, slik at det ikke hersker tvil om at du er kongen bak rattet.

Konklusjon

Til nå har 2007 vært et fantastisk år for bilglade spillere, med titler som Forza Motorsport 2, Colin McRae: DiRT og SEGA Rally helt i toppsjiktet. Project Gotham Racing 4 plasserer seg også der oppe blant de store, dette er underholdning som aldri tar slutt. Perfeksjonsjaget gjør at man blir hektet på å prestere og fortsette kampen om medaljer og rekorder.

Visuelt er PGR 4 en perle av ubestridt kvalitet, og væreffektene er toppen på en skyhøy grafisk kransekake. Likevel er det nevnte værsystemet, sammen med den kunstige intelligensen, forutsigbart og ensporet – noe som bidrar til at enkelte utfordringer ikke blir så spektakulære som de kunne vært. Dessuten burde motorsyklene gitt enda mer spenning for pengene. Disse burde etter min mening vært en større utfordring. Alt i alt leverer likevel Bizarre Creations varene så det holder, dette er et knallsterkt bilspill.

Siste fra forsiden