Anmeldelse

Pure Pinball

Flipperspill på PC-en er en sjanger som har falt i popularitet i de senere årene, antakelig mye takket være Sierras middelmådige 3D Ultra Pinball-serie og det fryktelige flipperspillet som følger med enkelte Windows-versjoner. Det begynner derfor å bli en stund siden sist gang et ordentlig flipperspill kom ut.

Side 1
Side 2

Ulike brett
"Excessive Speed" er kanskje det letteste brettet å få høye poengsummer på, da dette har lett tilgjengelige bonuser og ball-save funksjon. Det inneholder tre flippere, og den øverste av disse er plassert slik at du rimelig enkelt kan øke multiplier-bonusen din (dette er en bonus du får når du mister ballen, og den er avhengig av hvor mye du scoret). "World War" har fire flippere, og dette er et godt og balansert brett. "Runaway Train" er det eneste av brettene som inneholder en "kjeller", altså et spillområde under selve brettet. Dette ser du gjennom en gjennomsiktig del av gulvet, og det har en egen flipper. Utenom denne har dette brettet hele fem flippere, og massevis å bruke dem til.

En ting spillet ikke scorer særlig godt på er antall konfigureringsmuligheter. I flipperspillsimulasjoner er det vanlig å kunne stille på brettets hellingsvinkel, antall kuler per spill og slike ting, men det tillater ikke Pure Pinball. Du kan dessuten ikke endre på kontrollene, og spillet støtter kun tastatur (tastaturet fungerer helt flott, men noen foretrekker joypad). En svært merkelig ting er at det ikke er mulig å avslutte et spill eller starte å spille på nytt uten å gå til hovedmenyen. Noen ganger gjør du det dårlig og kunne tenke deg å bare begynne på nytt, men da må du ta veien om hovedmenyen. Dette blir spesielt irriterende på grunn av spillets ball save-funksjon som gjør det umulig å miste kulen de første 30 sekundene av hvert "liv".

Fantastisk grafikk
Grafikken i Pure Pinball er nærmest perfekt. Det er vanskelig å tenke seg at de kunne ha framstilt de ulike brettene på en bedre måte med dagens teknologi. Selv uten å skru på ekstraeffektene ser det hele flott og autentisk ut, og detaljnivået er utrolig høyt. Hvis du har et godt grafikkort kan du skru på refleksjoner på kula (og, hvis du tar på deg ei hvit skjorte og farger håret ditt svart, kan du se refleksjonen din i kula), glasslokk (og refleksjoner på dette), realistisk lysrefleksjon på metalloverflater, og omgivelser rundt selve brettet. Bonuspoeng får spillet for at det ligger et nummer av det klassiske spillbladet "Zzap!64" på en barstol ved siden av ett av flipperspillene. Slike detaljer varmer et gammelt, nostalgisk gamerhjerte.

Lyden er heller ikke verst. Hvert brett har egen musikk, og denne er stilfull og behagelig å lytte til. Den eneste ulempen med musikken er at den aldri blir særlig intens, selv når hektiske spesialmoduser er aktiverte. Det er ikke et direkte problem, men andre flipperspill bruker gjerne intens musikk for å understreke spesielle situasjoner. Lydeffektene høres autentiske ut, og hjelper til å forsterke følelsen av at du spiller et ordentlig flipperspill. Bonuslydene (som kommer når du får poeng) er også stort sett stilfulle og godt laget, men jeg synes nok at dialekten til stemmen på "World War"-brettet høres litt rar ut.

Spillet kommer dessverre ikke med noen skriftlig manual, men til gjengjeld er dokumentasjonen på CD-en grundig. Når du har installert spillet er det bare å legge CD-en i esken, og esken i hylla, Pure Pinball har nemlig ingen infernalsk kopibeskyttelse som krever at du har CD-en i for å starte spillet. Det passer meg ypperlig, jeg har nok rot foran datamaskinen som det er, og trenger ikke enda en CD liggende der. Her burde andre utgivere følge Iridions eksempel. I og med at grafikken er i full 3D, har Pure Pinball en drøss med forskjellige kameravinkler - tolv i alt. Det er naturligvis ikke alle disse som er like praktiske, men det tar de som regel igjen ved å være svært spektakulære. Spillet har mulighet for at opp til fire personer kan spille i turbasert modus (på samme maskin, selvfølgelig - spillet har ingen nettverksfunksjoner).

Konklusjon
Pure Pinball mangler en del ting som kunne gjort det enda bedre, spesielt i forhold til konfigureringsmuligheter og slikt. Likevel må det sies at det er det beste flipperspillet på svært lenge. Det føles svært autentisk, og alle de tre brettene er godt laget. Favorittbrettet er "Excessive Speed", men såpass har jeg lært med årene at slikt er fullstendig subjektivt. Derfor er det vanskelig å si om det er det beste brettet i spillet. Det at spillet kun kommer med tre brett kan være skuffende for mange, men hvis vi tar den lave prisen med i beregningen er det umulig å klage. Det vil dessuten ta ganske lang tid før du blir lei av de brettene du får, da alle inneholder bøttevis med spesialmoduser og andre spennende måter å tjene poeng på. Grafikken er som nevnt nærmest perfekt, og spillbarheten er svært god. Pure Pinball bør du kjøpe, praktisk talt uansett hva slags spill du ellers liker.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden