Reisebrev del 2

Gamer.no har i år sendt Erling Ellingsen og Kjetil Aakvik Gogstad til Los Angeles for å dekke den store spillmessen E3. Som en liten ekstra bonus vil de prøve å skrive daglige reisebrev om selve turen og spe litt på med nyheter de ikke får plass til i andre artikler. Her er den etterlengtede del 2.

Side 1
Side 2

Gamer.no har i år sendt de to medarbeiderne Erling Ellingsen og Kjetil åkvik Gogstad til Los Angeles for å dekke den store spillmessen E3. I løpet av uken de er i USA vil de holde oss oppdatert med det nyeste av nye fra spillverdenen. Gamer.no har fått ordnet mange spennende avtaler og vil gi dere lesere en mengde saftige artikler i ukene som kommer. Som en liten ekstra bonus vil de prøve å skrive daglige reisebrev om selve turen og spe litt på med nyheter de ikke får plass til i andre artikler. Både Erling og Kjetil skriver disse reisebrevene, selv om bare en av dem går frem som forfatter.

Jaja kjære lesere. Beklager at denne har tatt sin tid, forklaringen på vår trege oppdatering er at den ene bærbare har gatt og dødd på oss. Mye har skjedd siden sist vi ga lyd fra oss. Vi har kikket rundt i Los Angeles, vi har fatt sett en del vakent heftige spill og en haug med skabbete uteliggere. Søndag morgen våknet vi til en flott sommerdag, tja, det vi hjemme ville kalt en flott sommerdag. I SoCal målestokk var det en kjølig og kjip vårdag. Etter en frokost på rommet, nei forresten, frokost er for pingler. Etter en kald dusj da, nei forresten, dusj er for pingler det og. Nei da, vi er reinslige. Etter morgenens stell og styr trasket vi ned til lobbyen på hotellet. Der ble vi som vanlig møtt av kjempehygelige ansatte og en smilende dørmann som omtrent virket som om han kunne gå i døden for oss om det trengtes.

Et liv i luksus
Som de fleste vel har fått med seg at vi cruiser rundt i California i en hvit, grom, heftig, frekk og snasen Ford Mustang Convertible. For de som ikke har fått det med seg: Les forrige reisebrev din sløving! Anyways, som de sier her i englenes by, vi er som kjent nordmenn. Nordmenn er ikke kjent med å bli "pampered" eller varta opp om du vil. Det blir vi så til grader her. Vi får ikke en gang lov til å parkere bilen selv, det må det en hop med meksikanere i dress til for å gjøre. Ganske luksus og veldig uvant. Etter å ha fått levert det bensinslukende monsteret av en bil satt vi ut på oppdagelsesferd rundt i storbyen. Ja, dette er er virkelig en stor by. Bare den gata vi bor på er flere mil lang. Å reise fra en side av L.A. til den andre er omtrent som å reise fra søndre Vestfold til Oslo. En må regne over en time med kjøring. Derfor valgte vi å begrense turen for dagen til området vi bor i. Det vil si et område med en radius på 5 mil eller nø i den duren.

Turen brakte oss innom en mengde kjente steder. Vi cruiset lang Melrose, Rodeo Drive og Beverly. Taket måtte så klart ned i det vakre været. At Kjetil var dum nok til å glemme solkrem tenke vi lite på. Resultat: Kjetil har et ansikt og hode som ser ut som en overmoden tomat, ikke bare koslig. Men det var verdt det. Størst på kjøreturen søndag var nok det å kjøre langs Mullholland Drive. Dette er området over Hollywood og Beverly Hills. Her bor en rekke av verdens mest populære skuespillere og kjendiser. Det var da heller ikke vanskelig å se, husene var enorme, bilene var i en klasse vi ikke en gang kan drømme om. Her var Ferrarier, Lamborghiner, Bentley, Lexus, Porsche, Aston Martin, lista kunne vært en evighet. Fra Mullholland gikk turen ned til Bel Air. Hvem husker vel ikke TV-serien med Will Smith, Fresh Prince in Bel Air? Vel, dette er et av de flotteste strøkene i byen. At vi som europeere synes det meste var ekstremt harry og i overkant glorete er en annen sak. Amerikanere har en ganske egen smak, og en er ikke god. Dyrt, stygt og overdådig. Og utrolig morsomt å ha sett med egne øyne.

Kvelden kommer fort i L.A. og vi valgte å dra tilbake til hotellet. Vi var slitne, Kjetil hadde omtrent tredjegrads forbrenninger i panna og Erling var sulten som en liten somalier i tørketida. Valget falt på film på rommet og middag fra room service. Vi gikk for Porterhouse Steaks og fikk levert de største kjøttstykkene vi noen gang har sett. De må ha vært minst en kilo store og kjempemøre. En middag som satte en god, tung slutt på en flott dag.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden