Anmeldelse

Republic: The Revolution

Konseptet bak Republic: The Revolution (heretter bare Republic) er like genialt som det er uvanlig i dagens spillmarked. Etter Sovjetunionens fall ble det som de fleste vet dannet en hel rekke "nye" stater, og svært mange av disse har hatt problemer med korrupsjon, fattigdom og til og med halvdiktatoriske ledere.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Handlinger
I tillegg til ideologi har de ulike karakterene ulike kvaliteter. Dette fungerer akkurat som i et rollespill, og etter hvert som de lykkes med det de gjør stiger de i rang, og du kan forbedre disse kvalitetene. De har også yrker, noe som påvirker hvilke handlinger de kan utføre. Handlinger ("actions") er den måten du og dine medarbeidere påvirker spillverdenen på. Det er en rekke typer handlinger. Den vanligste typen er slike som forandrer nøytral oppslutning til oppslutning rundt partiet ditt. Eksempler på denne typen er folkemøter, diverse reklamekampanjer, og veldedighetsarbeid. Den neste typen handling forandrer oppslutning rundt et fiendtlig parti til nøytral oppslutning. Eksempler på slike handlinger er sabotasje og svertende reklamekampanjer. Ditt parti kan ikke ta over oppslutningen til et annet parti uten at den først er gjort nøytral.

De overnevnte handlingene er de du kommer til å bruke mest, men det finnes flere typer. En svært viktig type fører til at du får mer informasjon om en bydel. Det er slik at de ulike bydelene har en hel rekke steder der det er mulig å gjennomføre handlinger, og disse må du selv finne ved å skaffe informasjon. Hvert av disse stedene har en verdi som forteller hvor hemmelig det er, noe som vil si at hvis denne er høy, så minsker sannsynligheten for at noen finner ut av det du gjorde der. Naturligvis bør du bruke steder med lav hemmelighet til reklamekampanjer og liknende, mens hvis du skal gjøre ett eller annet muffens bør du bruke steder med høy hemmelighet slik at ingen finner ut av det.

Gameplayet består enkelt sagt av å planlegge din og medarbeidernes dager. Hver dag er delt inn i tre deler, og en hver karakter kan være opptatt med en enkelt handling per del av dagen. De ulike handlingene koster også ressurser (fordelt på de tre ideologiene), og det er her oppslutningen i de ulike bydelene teller. Hver morgen får du tildelt et visst antall poeng basert på hvor mye støtte du har i de enkelte bydelene og hva slags ideologier folkene der tror på. Jo mer støtte du har, jo mer poeng får du, og jo mer og dyrere handlinger kan du og medhjelperne dine utføre.

Høye forhåpninger
De aller fleste har hatt skyhøye forhåpninger til dette spillet, og det må dessverre sies at Republic ikke klarer å leve opp til disse. Gameplayet har omtrent ingen ting med det vi forbinder med politikk å gjøre. Du må egentlig aldri ta stilling til politiske saker eller kjempe for å gjennomføre din politikk. Menneskene i Novistrana er en populists drøm, og de føler overhodet ingen form for partitilhørighet. Det er ikke uvanlig å miste hele oppslutningen i en bydel på få timer, og meningsmålingene svinger frem og tilbake på en helt urealistisk måte.

Ta en titt på de mange nydelige skjermbildene som pryder denne omtalen. Flott, ikke sant? Problemet er bare at spillet like godt kunne vært et rent 2D-spill med grafikk som Civilization. Saken er nemlig den at etter at du har nytt grafikken i en time eller to vil du etter hvert begynne å bruke mer og mer tid på oversiktskartet (som ikke er særlig lekkert), og til slutt vil du antakelig bare benytte deg av spillets 3D-motor når det skjer helt spesielle ting. Det er fullstendig tragisk å tenke på hvor mye arbeid som er lagt ned i grafikken, i forhold til hvor liten innvirkning den har på spillopplevelsen.

Alle de ulike handlingene som kan utføres resulterer i hver sin unike filmsnutt, men du slipper naturligvis å se dem hvis du ikke gidder. Og du kommer antakelig ikke til å gidde, for svært få av dem er noe særlig gode. Noen ganger kan det lønne seg å følge med, rett og slett fordi du kan påvirke det som skjer, men dette gjelder bare et fåtall handlinger. Stort sett blir du derfor sittende med oversiktskartet og studere kakediagrammene som viser oppslutningen din. Resultatet er et ganske repetitivt gameplay der du kun reagerer på det som skjer med disse diagrammene.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden