Anmeldelse

Republic: The Revolution

Konseptet bak Republic: The Revolution (heretter bare Republic) er like genialt som det er uvanlig i dagens spillmarked. Etter Sovjetunionens fall ble det som de fleste vet dannet en hel rekke "nye" stater, og svært mange av disse har hatt problemer med korrupsjon, fattigdom og til og med halvdiktatoriske ledere.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Kun mannlige medhjelpere
På grunn av den store arbeidsmengden involvert i å lage alle de ulike filmsnuttene er det dessverre blitt slik at alle politiske aktører i Republic sin verden er menn. Å tillate kvinnelige hjelpere ville ha betydd at alle animasjonene måtte lages to ganger (en for mannlige karakterer og en for kvinnelige karakterer). Dette er synd, men forståelig. Teknisk sett er grafikken akkurat så flott som de høye systemkravene tilsier. Detaljnivået er høyt, og variasjonen like så. De ulike byene i Novistrana virker faktisk levende, selv om vi har sett samme type detaljnivå i spill som Mafia. Animasjonene er dessverre ikke så gode som de kunne ha vært, og folk virker litt stive og rare. Hovedproblemet med grafikken er som nevnt at den er helt unødvendig. Dermed er dessverre også de skyhøye systemkravene unødvendige.

Musikken bygger opp om stemningen på en god måte. Den er tydelig inspirert av østeuropeisk musikk, og utføres av det Slovakiske Radiosymfoniorkesteret. Musikken klarer å skape en slags utrygghet, og det føles hele tiden som at det ligger noe litt guffent under overflaten. Lydeffektene ellers er ganske gode, og høres autentiske ut. Det eneste som er et problem er stemmene. Språket i Novistrana er en slags The Sims-språk med tydelig russisk preg, og mens språket i seg selv høres helt greit ut er problemet hvordan setningene blir sammensatt. Karakterene skifter tone og humør unaturlig raskt, og som resultat av dette blir samtalene veldig rare.

Konklusjon
Dette spillet er ikke noen revolusjon. Når du kommer forbi "hva i alle dager er det som skjer"-fasen, blir gameplayet rett og slett enkelt og repetitivt. Rollen som politisk leder kunne ha vært så mye mer spennende enn det den er i Revolution. Her dreier alt seg om oppslutning, og ingen ting om politikk. Spillet er svært lineært, og etter de første timene føles det som du gjør det samme om og om igjen (noe som også er tilfelle). Likevel er det absolutt mulig å ha det moro med spillet, og gameplayet er såpass uvanlig at det uten tvil vil appellere til folk som begynner å bli lei av samlebåndpregede strategispill. Det finnes imidlertid langt bedre eksempler på politiske simulasjoner, selv om du nok må gå langt tilbake i PC-ens historie for å finne de fleste av dem.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden