Sniktitt

Rise of Nations

Spillet inneholder 18 spillbare sivilisasjoner, alle med sine særegne fortrinn i forhold til de andre. Dessverre er ikke vikinger/skandinaver med, men de andre sivilisasjonene er såpass interessante at de veier opp for dette. I tillegg til at hver sivilisasjon har sine egne spesialenheter har de også andre fortrinn. Mayaindianerne, for eksempel, har virkelig taket på arkitektur, og deres bygninger er mer solide enn de andres. Hovedkampanjen i RoN er spennende, og låner litt fra spill som Seven Kingdoms 2, Kohan: Immortal Sovereign og Total War-serien. Den ene delen av spillet foregår i turbasert modus på et stort verdenskart (har du spilt Risk, vet du umiddelbart hvordan dette ser ut), hvor du og de andre datastyrte sivilisasjonene må kjempe om de rundt 50 territoriene verden er delt opp i. Hvert territorium under din kontroll bringer skatteinntekter, samt ressurser (mengden varierer fra territorium til territorium). Selvfølgelig er det også slik at du ikke kan angripe fiendtlige territorier uten å ha grense til dem, så noen territorier blir dermed taktisk viktige, som i Risk.

Du behøver ikke å spille som en aggressiv bølle om du ikke liker den taktikken. Ved hjelp av diplomati kan du alliere deg med dataspillere, og det er faktisk også mulig å kjøpe territorier av dem. Hvis du skulle gå til angrep flytter handlingen seg til det territoriet du angriper, og spillet går over til å bli et sanntidsbasert strategispill. Ved hjelp av bonuskort du kan skaffe i den turbaserte delen av spillet kan du få bonuser (det kan også fienden), men ellers er denne delen av RoN helt uavhengig av den turbaserte delen. Da mesteparten av handlingen foregår i sanntidsstrategi-delen, er det denne jeg vil konsentrere meg om i resten av sniktitten.

RoN klarer det mesterstykket å være et komplisert spill som er lett å kontrollere. I tillegg til de nødvendige øvelsesoppdragene har dette spillet en Quick Learn-modus der du spiller mot en rimelig enkel datamotstander og hele tiden får råd og vink under veis. Dette er en genial løsning, men det er imidlertid ikke denne modusen alene som gjør det hele så greit. RoN skiller seg nemlig fra størstedelen av de liknende spillene på flere punkter, og et av de viktigste er hvordan det forholder seg til resurser. Som vanlig trenger sivilisasjonen din treverk, metall, mat og gull, men i motsetning til for eksempel i Age of Kings er det ikke slik at du bruker opp resursene.

Du kan hugge så mange trær du vil, men skogen vil likevel ikke krympe. Dette betyr at når du har sendt en av dine undersåtter til å hugge trær vil han fortsette med det uten at du noen sinne behøver å bry deg mer med ham. Det samme gjelder for gruver og gårder. Skogbruk og gruver kan ha flere arbeidere samtidig, og antallet avhenger av hvor mye trær og fjell det er innenfor de respektive bygningers produksjonsradius. Hvis du har undersåtter som ikke har noe å gjøre vil de automatisk finne arbeid der det er bruk for dem. Dette systemet påvirker spillet på to viktige måter: Resursankningen blir mye enklere å forholde seg til, da du slipper å tenke på hva du skal gjøre når du har hugd ned skogene dine, og du slipper dessuten å bry deg med å få tak i alle metallene før fienden (slik du måtte i Age of Empires-serien).

Forsiden akkurat nå

Til toppen