Anmeldelse

Rome: Total War

Bli med til antikken, til den romerske republikkens glansdager, og til en av tidenes beste spillopplevelser. Rome: Total War er her, og det meier ned all motstand som en hissig krigselefant i brunst.

Side 1
Side 2
Side 3

Det er noe spesielt med dette spillet. Jeg kan ikke riktig sette fingeren på det, men det er som om det stråler av selvsikkerhet. Utviklerne later til å ha visst hvilken klassiker dette spillet skulle bli allerede før utviklingen startet. Det er nesten som om spillet selv vet at det er best, og at ingen ting kan måle seg. På samme måten som antikkens Roma, triumferer det over all motstand i sjangeren. Rome: Total War hersker.

Spillets mål er enkelt: Som en av tre romerske familier må du ta kontroll over den kjente verden (altså Europa, Midtøsten og Nord-Afrika). I begynnelsen har du to provinser og er alliert med de andre familiene, samt den sentrale provinsen som styres av det romerske senatet. Etter hvert som du får mer og mer makt vil imidlertid de andre romerske familiene føle seg truet, og for å ta over makten i Roma og krone deg selv til Romerrikets keiser, må du kjempe mot dine tidligere allierte.

Civilization ++
Den beste måten å beskrive Rome: Total War på er å ta utgangspunkt i Sid Meiers klassiske Civilization-serie. Hovedforskjellene mellom Civilization og det strategiske gameplayet i Rome: Total War er at her er hele spillverdenen befolket når spillet starter, og at du ikke kan forske eller bygge nye byer. Som i tidligere Total War-spill er spillkartet delt opp i provinser. Hver av disse har en by som hovedstad, og tar du over denne byen får du også kontrollen over provinsen. Du kan imidlertid ikke hindre fienden i å plassere styrkene sine innenfor landegrensene dine, og her har dette spillet mye større strategisk dybde enn tidligere spill i serien (hvor gameplayet i den strategiske delen av spillet minnet mer om Risk). Du kan for eksempel plassere styrkene dine i skoger slik at de kan overfalle forbipasserende hærer, eller ha flere hærer inne i en fiendtlig provins samtidig.

Et viktig element som gjør at Rome: Total War skiller seg fra Civilization er familien din. Du starter med en hersker og sønnene hans (hvorav en av disse er tronarving), og etter hvert som tiden går i spillet vil folkene dine gifte seg, få barn, bli gamle og dø. Disse familiemedlemmene brukes hovedsakelig på to måter; som generaler og som guvernører. Hærer er mye mer effektive med en erfaren general som leder, og byer er mye lettere å holde orden på med en vis og innflytelsesrik guvernør i lederstolen. Hvert av familiemedlemmene har sine egne evner og egenskaper, og disse forbedres gradvis etter hvert som tiden går og de får erfaring. Familiemedlemmene dine er en begrenset ressurs som du må bruke med omhu, og det er viktig å ikke utvide riket så raskt at du ikke har får nok familiemedlemmer til å holde orden på byene dine.

Bygg og bo
Byene styres omtrent som i Civilization. For å forbedre dem kan du bygge nye bygninger (templer gjør folk gladere, markedsplasser fører til mer skatteinntekter, akvedukter gir helsebonuser, osv), og etter hvert som folketallet byene vokser kan du oppgradere dem slik at du får tilgang til nye bygninger. For å rekruttere ulike typer soldater må du ha de nødvendige rekrutteringsbygningene i byene dine, og disse får du naturligvis i forbedrede versjoner etter hvert som byen oppgraderes. Du får med andre ord ikke muligheten til å rekruttere avanserte enheter i små landsbyer, og dette inviterer til en strategi hvor du sikrer stadig vekst i byene dine. For å rekruttere enheter må du forøvrig også ha massevis av penger og innbyggere. I tillegg til militærenheter kan du rekruttere diplomater, spioner og snikmordere, hver med sine spesielle egenskaper.

En enhet består av en viss mengde soldater av samme type. Det lønner seg ikke å la disse bevege seg rundt på kartet alene, og du oppfordres til å putte dem sammen i hærer. En hver hær bør ha et bredt spekter ulike enheter, slik at de kan forsvare seg så effektivt som mulig mot det fienden måtte finne på å slenge mot dem. Hvis du for eksempel bare satser på å bygge én type soldater til å forsvare en by med, skal det ikke store hæren til for å ta byen fra deg. For å igangsette et slag behøver du bare å sende en av dine styrker mot en av fiendens styrker. Om du prøver å ta over en by med festningsverker rundt, må du beleire den først, mens du bygger rambukker, stiger og annet som trengs for å få styrkene dine inn bak fiendens murer. Alternativt kan du beleire den til innbyggerne går tom for mat og byen overgir seg, men da risikerer du naturligvis at fienden kommer med forsterkninger.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden