Anmeldelse

Rumble Roses

Den gjennomsnittelige gamer er visstnok mann og i midten av 20-åra et sted. Mon tro om Konami hadde dette i tankene når det bestemte seg for å gi ut Rumble Roses.

Side 1
Side 2

Visuelt svaiende
Introduksjonsfilmen makter å demonstrere glimrende grafikk i beste japansk tradisjon, her er det bokstavelig talt mange godsaker å legge merke til. Inne i selve spillet er det ikke samme kvalitet, men grafikken er uansett helt grei. Enkelte ganger er det endog store visuelle mangler, som til dels ødelegger hele moroa. Blant annet er gjørmens oppførsel et bevis på dette, måten denne kommer og går på kroppene er fullstendig irrasjonel. På et punkt er Rumble Roses uansett helt klart på toppen av pallen: Spillet innehar den suverent beste puppefysikkmotoren i spillhistorien, det er jeg hellig overbevist om.

Så var det disse omtalte kameravinklene da. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, man skulle nesten tro Konami hadde hanket inn pornofilmprodusenter til å gjøre jobben. Zooming på strategiske punkter er regelen, og jentene hjelper godt til ved å vise disse punktene fra sin aller beste side. Noen riktig spekulative knep og triks, viser jenter i positurer kjent for mange som har sett, eh, voksen ”kunst” mellom to jenter.

Lyden er en blandet sorti. Musikken gjør jobben, og glimter innimellom til med gode riff. Lydeffektene under kampene er også overbevisende, med nakkeknasing som et av høydepunktene. Ingenting er vel som å høre bein brekke, selv om den øyensynlige effekten uteblir. Stemmegivningen er dårlig over hele fjøla, med et hederlig unntak for stønningen, en ellers tynn historiedel blir dermed enda verre.

Hvis du ikke føler at du kommer godt nok inn på utøverne ved å slåss med dem i ringen, ja da finnes det løsninger for deg også. Selvsagt eksisterer et persongalleri der blant annet personlig statistikk er lett tilgjengelig. Igjen er det sagnomsuste kamera alfa omega, og her er det virkelig eksplisitte saker som blir servert. Mens jentene danser/tøyer kan du styre kamera fritt etter eget begjær, kun din fantasi setter grensene. Faktisk kan det synes som alle bryterne har bakgrunn som eksotiske dansere, for de vet virkelig hva de driver med. Bryster, skritt og mave blir behørig massert av utøverne, ja nesten til det kjedsommelige. Har du pacemaker så vær varsom, dette er hete saker!

Konklusjon
Rumble Roses er tanketom og spekulativ underholdning, men det betyr ikke automatisk at den er direkte dårlig. Målgruppen er relativt klar, det er oss gutter som skal fristes her. Selve brytingen på et godt nivå, med et fint spekter av triks og kombinasjoner. Varigheten er derimot ikke av den helt store, det tar ikke altfor lang tid før risikerer å kjenne på kjedsomheten. Videre innehar spillet en del grafiske og lydmessige feil, som selvsagt trekker ned noe. Men liker du nesten nakne damer som slåss, ja da har du kommet til himmelen. Min favoritt? Den blonde kujenta fra Texas selvsagt, Dixie Clements.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden