Anmeldelse

Scene it? Filmtoppen

Filmquiz på norsk

Kan du mer om film enn dama, bestekompisen eller den lokale pølsemakeren? Bevis det!

Microsoft har for lengst innsett at potensialet for festspill er enormt, noe Sony allerede har bevist til gangs med titler som Singstar og Buzz. Det amerikanske selskapet forsøkte seg med quizspillet Scene it? Lights, Camera, Action for et år siden, og nå er det andre spillet i serien klart for dere filminteresserte spillere. Noen av barnesykdommene fra det første spillet er kurert. Andre viser seg dessverre å være kroniske.

Hmm, hvilken film kan dette være?

Filmquiz på norsk

En av de største nyhetene i dette filmquiz-spillet er språket. Du kan nemlig konkurrere på norsk i Scene it? Filmtoppen. Dette er svært godt nytt, siden man ikke favoriserer den som kan lese engelsk raskest når det spilles. Jeg testet spillet blant annet med min samboer, både fjorårsutgaven og Filmtoppen, og det er ingen tvil om at det norske språket gjør opplevelsen jevnere og dermed morsommere. Dessverre er det ingen innslag fra norsk film, det hadde så absolutt vært et velkomment krydder.

Når du spiller sammen med opptil tre andre lokalt kan du velge mellom kortspill, langspill eller egendefinert. Sistnevnte kunne med hell vært langt fyldigere, og minuspoeng for gale svar er egentlig det mest radikale valget du har her. Et kort spill går unna på 10-15 minutter, mens et langt spill tar opp mot en halvtime. En økt består av tre varierte runder, samt en finale der du får bonuspoeng om du kjeder sammen riktige svar.

Modusene har blitt strammet opp siden Lights, Camera, Action, og fremstår som langt mer egnet i et quizspill. Her må du gjette filmer basert på animerte 8-bit-scener, rulletekster og kryssord. I tillegg kommer et mylder av andre moduser, slik som filmklipp, tegninger og omstokking av bokstaver. De fleste av dem er ganske så underholdende. Variasjonen er i det hele tatt god, og det er godt å se at man ikke følger den samme miksen slavisk i runde etter runde.

Spørsmålene og oppgavene er stort sett solide, og i første omgang, varierte. Den som er raskest på fingeren tjener naturligvis flest poeng, om svaret er korrekt vel og merke. Etter noen gjennomspillinger merker du imidlertid at oppgavemengden er litt skral. Repetisjoner dreper litt av poenget med spillet, da vinner du på hukommelse og ikke kunnskap. Filmklipp repeteres også altfor ofte, men her varieres i hvert fall spørsmålene i større grad – noe som er helt avgjørende.

Kløveri med ord og bilde er alltid gøy.

Etter hver runde er det klart for bonuspoeng. Den som har svart raskest, har flest riktige på rad og «stjålet» riktige svar får gjerne litt ekstra plusset på totalsummen. Det jeg reagerer på at den som er dårlig også får en haug med ekstrapoeng. I et kunnskapsspill synes jeg det er rart at den som litt bakerst blir belønnet, selv om det kanskje er slik for at ingen skal dette helt ut av konkurransen. Poeng bør alltid komme de beste til gode, dermed basta!

Fly solo

Enspillerdelen er forresten ganske brukbar i Filmtoppen. Her skal du enkelt og greit jakte store poengsummer ved å kjede sammen riktige svar i din ensomme reise gjennom modusene. Alenequiz er kanskje ikke veldig slitesterkt, men god trening til det virkelig gjelder.

Spillet har en relativt god miks mellom filmer fra 50-tallet og frem til dags dato. Dette gir utfordringer både for de som ikke er så filminteresserte og virkelige entusiaster – men siden det bare er fire svaralternativer, kan man jo alltids gjette på de spørsmålene man ikke er helt sikker på i kort- og langspill. Min samboer reagerte imidlertid litt på at det virket som om det var en ganske tydelig overvekt på såkalte guttefilmer i spillet. Kanskje ikke så rart, når utviklerteamet mest sannsynlig er dominert av det mannlige kjønnet.

Kontrollene er slik vi kjenner dem fra Lights, Camera, Action. De fire buzzerne er slett ikke ulike de vi kjenner fra Buzz på PS3, bare litt rundere i kantene og av litt mer solid plast. Det at de er trådløse skulle bare mangle i våre dager, og det er herlig å slippe alt ledningsrotet på gulvet. Den infrarøde teknologien fungerer fint, og reaksjonstiden virker å være solid. Om du vil er det også mulig å spille med en vanlig håndkontroll, der D-paden er «buzzer». Dette er vel en vanesak, men jeg synes buzzerne er hakket bedre til denne tittelen.

Det må tenkes kjapt når bokstavene skal stokkes.

Filmtoppen er også et penere spill enn sin forgjenger. Det har mer sjarm, og den grafiske stilen på de forskjellige oppgavene er mer leken. Grensesnittet er fortsatt litt uklart, og det er ikke alltid like lett å umiddelbart se hvem som har buzzet seg inn – fargekoder til tross. Dessuten er spillfigurene lite distinkte og de fremstår som litt smågrå mus. Her burde man lært litt av Sonys spill, der de karikerte fargeklattene står i kø.

Godt nytt

En veldig god nyhet med dette spillet er at man har kuttet ned på lastingen og mellomsekvenser som er umulig å avbryte. Litt venting må du belage deg på, men ståa er langt bedre nå enn den var i Lights, Camera, Action. Dette sørger for en opplevelse med mer flyt, der du ikke begynner å kjede deg og smågjespe mellom oppgavene.

Når det gjelder lyden er den stort sett solid over hele linja, man har tross alt tatt det meste fra filmer – og kvaliteten er slik sett midt i blinken. Fortellerstemmene forsøker seg stadig vekk på litt humor på deltagernes bekostning, og lykkes helt greit med det – både på norsk og i den engelske utgaven. Likevel er det ikke slik at du ler til lungene ligger slimrennende over stuebordet, da skal du i så fall ha en svært lav latterterskel.

Søtt, men litt for enkelt?

Filmtoppen har støtte for spill over Xbox Live, en mulighet som var dypt savnet i forgjengeren. Dette er faktisk svært så fornøyelig når du først finner noen å spille mot, og hva er vel bedre enn å vise spillere fra alle verdenshjørner hvem som faktisk kan film? Modusene ligner veldig mye på det vi får servert lokalt, og flyten i nettopplevelsen er god. Nettspilling bidrar til at denne tittelen er morsom selv når du sitter i stua mutters alene, tørst på å brife med dine kunnskaper.

Konklusjon

Det forrige Scene it?-spillet falt ikke helt i smak hos meg. I Filmtoppen har vi fått en oppfølger som virkelig holder mål. Norsk språk og nettspill er de største nyhetene, sammen med større variasjon i spillopplevelsen og mindre lasting. Det er midt i blinken å konkurrere mot andre, både lokalt og over nett – hvis du kan litt om film, da. Enda flere spørsmål og filmklipp hadde imidlertid vært på sin plass. Repetisjon er det verste som finnes i quizspill, selv om det er unngåelig på lang sikt. Totalinntrykket er likevel positivt, Microsoft ser ut til å ha penslet seg inn på det riktige quizsporet.

Vi har brukt skjermbilder fra den internasjonale utgaven, i mangel på norske bilder.

Siste fra forsiden