Anmeldelse

Se lyset med DS Lite

Er den verdens beste håndholdte spillmaskin akkurat nå? Sannsynligvis.

Side 1
Side 2

Ergonomi

Ergonomien er dessverre en faktor som ikke har blitt så veldig mye bedre på DS Lite enn den var på originalen. Både DS, GBA SP og PSP har for så vidt problemer med dette, og ingen av dem kan sammenliknes med tradisjonelle konsollhåndkontrollere. Kanskje er det behovet for at enhetene skal være flate og lette å pakke bort som gjør det, men et forsiktig avrundet rektangel slik som DS Lite er ikke akkurat den ideelle formen for menneskehender å gripe. Så lenge du holder deg til spill som kun benytter knappene eller spill som kun benytter pekeskjermen så er ergonomien helt uproblematisk, men i spill som benytter både skjerm og knapper samtidig, slik som Splinter Cell: Chaos Theory, Metroid Prime Hunters eller GoldenEye: Rogue Agent, merker man at tingesten har forbedringspotensiale. Spørsmålet er selvsagt om dette potensialet kunne vært utnyttet uten å samtidig gjøre maskinen mer klumpete, men vi ser i hvert fall for oss at et svakt "grep" på baksiden, samt avrundede sider på maskinen slik som PSP-en har, kunne vært gunstig. Kanskje spesielt for de spillene som benytter toppknappene mye.

GBA-spill ser bedre ut enn noen gang.

Det DS Lite gjør riktig, er imidlertid å plassere knappene lenger opp enn de sto tidligere, slik at fingrene treffer dem lettere hvis man holder maskinen tett. Selve knappene på maskinen er dessuten forbedret til det nær perfekte. De fire hovedknappene du har under høyre tommel er fortsatt litt små, og litt tett plassert, men de er nå behagelig avrundet på toppen, og lettere å trykke ned enn tidligere. Styrekorset til venstre på maskinen er også massivt forbedret, og føles nå mye mykere i overgangene i alle retninger. Dette gjør at spill som Mario Kart DS blir både litt lettere og mindre anstrengende å spille over tid.

Det er en annen faktor som også er med på å gjøre ergonomien på den nye DS-en bedre enn på den gamle, og det er vekten på enheten. Den har gått ned fra 275 til 218 gram, noe som gjør mange spill mindre anstrengende å spille, siden du trenger mindre kraft for å holde maskinen oppe.

Hva velger man?

Skal du kjøpe en håndholdt spillmaskin i dag vil du gjøre lurt i å også vurdere Sony PSP før du bestemmer deg. DS Lite er ingenting annet enn en teknisk perfeksjonering av en allerede spennende plattform. Det betyr at grafikkraften fortsatt ligger på samme nivå som før – betydelig lavere enn på PSP, og omtrent på nivå med Nintendo 64. Det betyr også at Nintendo ikke har gjort noe med dybden i lyden: Det høres fortsatt litt flatere ut enn det gjør på PSP. Begge maskinene har for øvrig svake høyttalere, og selv om DS-en på magisk vis klarer å emulere en slags surround-opplevelse gjennom disse, er hodetelefoner likevel et opplagt førstevalg på dem begge. Med disse på plass klarer DS Lite å levere et balansert nok lydbilde til at det ikke kommer i veien for spillopplevelsene, men her er helt klart mer å gå på.

Det som er DS og DS Lite sitt største fortrinn, er som nevnt at maskinvaren på kort tid har fått et ganske fyldig og spennende spillbibliotek. Hvis du ønsker å spille sportsspill eller racingspill er PSP det beste valget i skrivende stund, da disse spillene ikke lider noe særlig under PSP-skjermens markerte etterslep, og da DS-en har svært få spill i disse sjangrene som er verd penger. For de fleste andre typer spill er DS den mest spennende plattformen. Nyskapende minispillsamlinger, plattformspill styrt med pekeskjermen, knallgode eventyrspill, turbaserte strategispill og lettstyrte førstepersons skytespill har alle sin naturlige plass på DS, selv om sistnevnte sjanger først får en real kvalitetstittel med Metroid Prime Hunters, som kommer 5. mai.

Nintendo har vakrere hender enn meg.

Spillformatene de to maskinene benytter er svært forskjellige: DS-en sine små spillkort har vanligvis plass til 128 MB med data (men noen av dem rommer mer), mens PSP-ens UMD-disker rommer opp til 1.8 GB – altså omtrent 14 ganger så mye. Her er det fordeler begge veier. For PSP sin del betyr det at spillene kan være omtrent like fylt med detaljer og høykvalitets musikk som vanlige konsollspill, der DS-spill ofte preges av færre detaljer og mer komprimert musikk. Samtidig har DS-spillene aldri nevneverdige lastepauser, i høyden to sekunder – der mange PSP-spill dessverre preges av svak koding og tilsvarende langvarig lesing fra disk før du får spille. De beste PSP-spillene plages sjelden veldig av dette, men mange av maskinens spill har likevel uholdbart lange lastetider, noe som stykker opp opplevelsen og gjør at det ofte tar frustrerende lang tid å komme i gang med selve spillinga.

I tillegg har DS det noen kanskje vil kalle en urettferdig fordel: Den spiller GBA-spill. Det betyr blant annet tilgang til noen av spillhistoriens beste plattformspill og gåteaction-titler, selv om majoriteten av dagens GBA-utgivelser preges av lave budsjetter og lite åpenbar prestisje. For en oversikt over GBA-spill som er verd å sjekke ut, kan du titte på vår artikkel fra i høst om Game Boy Micro.

Det som er litt leit når det gjelder å spille GBA-spill på DS Lite, er at den minskede størrelsen på den nye maskinen har medført at slike spill nå stikker ut fra maskinen når de står i. Det betyr at du kanskje tenker deg om flere ganger før du lar GBA-spillene stå i når de ikke er i bruk.

Håndholdt perfeksjon?

Alt i alt er det liten tvil om at Nintendo har laget sin beste håndholdte spillmaskin til nå. DS Lite er en maskin det er svært lite å utsette på, men som også får oss til å spørre oss selv hvorfor de ikke like godt kunne gjøre alt rett før de lanserte plattformen for første gang. Maskinen er uansett den suverent beste måten å oppleve både DS- og GBA-spill på, og vi har ingen betenkeligheter med å anbefale maskinen for de av dere som tilbringer mye tid sammen med DS-en allerede.

Les også
Norge elsker DS-spill
Et tilbud du ikke kan takke nei til?

For de av dere som fortsatt ikke har kjøpt dere DS, er det lurt å vente til DS Lite kommer til Norge før dere eventuelt går til innkjøp av en maskin. Jeg har personlig mye kjærlighet til den gamle DS-en fortsatt, men rent faktisk har den ikke lenger noe livsgrunnlag når Lite-maskinen kommer i butikkene om noen måneder. Den nye maskinen er bedre på nesten alle måter. Den har riktignok mye lettere for å få fingermerker, og Game Boy Advance-spillene stikker nå litt ut, men med unntak av dette er det bare gledelige endringer å spore.

DS Lite er for øyeblikket kun i salg i Japan, og vil ikke bli lansert i Europa eller USA før om noen måneder. Nøyaktig når har ikke Nintendo kunngjort enda, men vi antar at den blir tilgjengelig i norske butikker i løpet av sommeren. Hvilke fargevarianter som kommer hit er ikke offentliggjort i skrivende stund, men i Japan selges den i variantene hvit, lys blågrønn ("is") og mørkeblå ("navy").

PS: Vi gjør oppmerksom på at fargegjengivelsen på bildene hvor skjermene er skrudd på, ikke er helt sannferdig. Tro oss når vi sier at det er lite å utsette på dette.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden