Anmeldelse

Secret Weapons Over Normandy

Andre verdenskrig har vært et godt brukt tema i spillverdenen i de senere årene, og det finnes nå et mylder av action- og strategispill fra denne epoken. Gode flysimulatorer som tar for seg andre verdenskrig kan derimot telles på en hånd, og det har vel ikke vært noe særlig annet enn IL-2 Sturmovik å trøste seg med for tilhengere av sjangeren.

Side 1
Side 2
Side 3

Oppgraderbare fly
I tillegg til de faste oppdragene kan du ta diverse frivillige oppdrag ("Challenges"), som gir deg flere oppgraderingspoeng og flere fly til hangaren din. Disse oppdragene låses opp etter hvert som du klarer de faste oppdragene. Vil du heller gå rett på sak kan du sette opp dine egne luftkamper ("Instant Action") med flyene du har låst opp. Hvis ikke det er nok kan du lage dine egne oppdrag med den medfølgende editoren. Det eneste som mangler er vel nettverksspill, noe som er litt synd siden resten av spillet er så bra.

Før hvert oppdrag har du muligheten til å prøvekjøre flyet du skal bruke (i "Instant Action") og eventuelt oppgradere det. Ja, du kan oppgradere flyets panser, motorkraft, manøvrerbarhet og våpenkapasitet. Kanskje ikke helt i tråd med andre verdenskrig-settingen, og likner egentlig mer på opplegget man finner i romspill - noe som kanskje ikke er så rart med tanke på alle Star Wars-spillene Activision har gitt ut. Men det tilfører spillet nye taktiske muligheter. F.eks. er det smart å utvide lastekapasiteten for våpen, for da slipper du å lande så ofte og oppdragene blir dermed litt greiere siden du får vært med der det skjer hele tiden. Du får prøvd et bredt utvalg av fly etter hvert som oppdragene løses. Her finnes alt fra gode gamle Spitfire og Mustang, til diverse merkelige eksperimentfly. Flyene har unike egenskaper og manøvreringen føles ganske forskjellig fra fly til fly.

Våpenutvalget er utmerket. Ikke bare får du herje rundt med de forventede mitraljøsene/bombene/torpedoene, men du får også tilgang på diverse spesialvåpen. Dette er radiostyrte raketter for bakke-, skip-, luftmål og bomber som skal sprette bortover vannet. De radiostyrte rakettene har påmontert et kamera slik at du kan lede dem helt fram til målet, akkurat som Redeemer-missilet i Unreal Tournament.

I tillegg til tyskere og japanere er det en tredje fiende som kalles Nemesis. Dette er en tysk spesialavdeling som skal passe på de hemmelige våpnene til tyskerne. Du vil "treffe" sjefen for denne avdelingen i flere av oppdragene.

Spillet er naturlig nok lineært med oppdrag etter oppdrag, men det er så mye å gjøre i disse oppdragene at mange sikkert vil prøve å gjennomføre dem om igjen etter å ha rundet spillet. Det er særlig dette med sekundær- og bonusmål som gir den lille ekstra utfordringen. Og så er det artig å bare studere det detaljerte miljøet under seg: Stridsvogner og panserbiler kjører på veiene, skip seiler ute på havet, fly kjører ut av hangerer og tar av fra rullebanene osv.

Vanskelighetgraden blir etter hvert høy nok, men aldri frustrerende. Du havner sjelden i umulige situasjoner mye takket være flyplassene du kan lande på. Men regel nummer én er å være på rett sted til rett tid, og hvis du tar pause fra striden og lander til feil tidspunkt kan fienden i mellomtiden ha smadret objektene du skulle ha passet på. Motstandernes intelligens er upåklagelig. De prøver å komme seg unna kuleregnet ditt når du angriper, og de angriper deg passe intenst ved å prøve å komme på skuddhold bak deg. Du må foreta unnamanøvrer hele tiden ellers varer det ikke lenge før din stolte flymaskin er på vei mot bakken i form av en haug med brennende skrot.

Flyene du kjører er forresten noen tøffe beist: du kan frontkollidere med et annet fly eller skrape vingespissen langs bakken uten at det merkes på skadeindikatoren. Er det realistisk? Nei. Øker det spillbarheten? Ja!

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden