Anmeldelse

SimCity 4

SimCity-serien må kunne betegnes som en av de mest suksessrike spillserier noensinne. Det hele begynte i 1983-4, da den nå så legendariske Will Wright fant ut at det var langt mer spennende å lage levende bakgrunnslandskap med infrastruktur enn å designe fiendens angrepsmønster, og dermed fikk han ideen til SimCity.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Stort press
Hvis presset blir for stort, og du føler for å hevne deg på dine kravstore og masete innbyggere, kan du gå inn i gudemodus og sende en og annen katastrofe ned i nabolaget. Du kan velge mellom alt fra vulkanutbrudd til kjemperoboter som går berserk, og det må sies at simulerte katastrofer aldri har sett så flotte ut som de gjør her. Det kan sikkert være morsomt å legge inn en katastrofe for å teste om du har kapasitet til å takle en slik utfordring, men jeg har personlig aldri følt noen trang til akkurat det. Som tidligere spill i serien inneholder SimCity 4 også en god del belønninger du kan få tilgang til når byen din når enkelte nivåer (for eksempel luksusbolig til borgermesteren, kirker og diverse statlige institusjoner som gir massevis av fordeler osv.).

Mange vil nok se det som et mål å få så mange av disse som mulig. Hvis du er rik nok kan du kjøpe monumentale bygninger og landemerker hentet fra den virkelige verden. Her kan du velge mellom klassiske landemerker som Sfinksen og The Big Ben, samt en haug av berømte høyhus (flesteparten av disse er hentet fra USA og sa meg temmelig lite, men hvis du vet hva som er så kult med Chryslerbygningen blir det sikkert moro for deg å kjøpe et par av dem inn i byen din). Naturligvis blir innbyggerne dine svært fornøyde hvis de får et verdenskjent landemerke i nabolaget.

Den ideelle sandkasse
Det er ingen spesielle mål med spillet utenom de du setter selv. Dette har både positive og negative konsekvenser. Det positive er at når du selv setter målene får du selvfølgelig full frihet til å gjøre nøyaktig det du vil for å oppnå disse målene. SimCity 4 likner på mange måter en ideell sandkasse med tusenvis av muligheter og tusenvis av utfordringer som du selv har fullstendig kontroll over. Du kan eksperimentere så mye du vil uten å bli straffet og det er ingen tidsfrister som du må forholde deg til. Det er bare frihet, og frihet er i grunnen ganske deilig. Likevel er det litt underlig at det andre spill kaller "sandkassemodus", og som vanligvis kommer i tillegg til kampanjer og liknende, faktisk er det hele SimCity 4 har å by på.

Det kunne umulig ha skadet om man hadde lagt inn en del oppdrag designet for å lette litt på læringskurven, for eksempel. Dessuten er det mange artige scenarioer det kunne være morsomt å prøve seg på som ordfører, slik man kunne i SimCity og SimCity 2000 (by rammet av jordskjelv, by med seriøse trafikkproblemer, osv.). Mange spillere foretrekker faktisk å ha noen fastlagte mål å jobbe mot eller spesifikke utfordringer å ta seg av, og for disse spillerne har SimCity 4 rett og slett ikke særlig mye å tilby. SimCity 4 skryter av en multiplayerfunksjon på eska (og dette er dermed første gang i SimCity-serien at man kan spille multiplayer), men denne var dessverre ikke klar ennå, og har derfor ikke blitt testet.

Regionsystemet er en av de viktigste nyhetene i SimCity 4. I tidligere spill i serien hadde du mulighet til å inngå noen avtaler med nabobyer styrt av datamaskinen, men det hele var ganske begrenset. Her er det du som kontrollerer nabobyene, og hvis to byer ligger tett i tett kan de dele på praktisk talt alt mulig, fra vann og strøm til arbeidskraft og kunder. Det er faktisk fullstendig mulig å kun legge industri til en by, og boligstrøk og kommersielle strøk til nabobyen - simmene dine vil da pendle mellom de to byene slik at begge byene kan utvikle seg på tross av at de hver for seg har store mangler. Dette kan (og må) du utnytte hvis du virkelig vil nå langt i SimCity 4.

I den virkelige verdenen er folk som bor i bygder ofte avhengige av byene for å skaffe ting de ikke har tilgang til i lokalbutikkene (et rikt utvalg dataspill, for eksempel), og slik er det også i SimCity 4. Næringslivet i de større byene kan derfor basere seg på en større kundekrets enn de ville kunne gjøre hvis det kun var menneskene innenfor bygrensene som besøkte butikkene deres. På samme måten er industribedrifter tjent med at deres varer lett kan bli fraktet ut av byen, og du vil eksempelvis oppleve økt industriell framgang hvis du legger jernbane til nabobyen. Hvis du har en kraftlinje som går ut av byen, kan du selge eller kjøpe overskuddskraft til/fra naboen, ideelt hvis du for eksempel ønsker en forurensningsfri by, og naboen sitter med et kullkraftverk eller to.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden