Sniktitt
simon_the_sorceror_topp

Simon the Sorcerer 4: Chaos Happens

Jeg husker enda første gangen jeg så eventyrspillet Simon the Sorcerer. Den vakre, håndtegnede 2D-grafikken og de flotte og detaljrike animasjonene gjorde større inntrykk på meg som ung Amiga-eier enn spill som Crysis gjør i dag, og det tok ikke lang tid før jeg var overbevist om at dette var et spill jeg måtte ha.

Simon vender tilbake.
Simon vender tilbake.

Simon the Sorcerer 2 husker jeg selvsagt også, men selv om jeg har gode minner fra spillet gjorde det aldri like stort inntrykk som originalspillet. Og da det tredje spillet i serien kom – vel, jeg prøver egentlig bare å glemme det spillet. Og det foreslår jeg at du gjør også.

De døde vender tilbake

Etter å ha oppnådd mindre og mindre kommersiell suksess med spillene sine, la Simon-utvikler Adventuresoft ned mesteparten av virksomheten sent på nittitallet. De fortsetter å selge spillene sine i nettbutikken sin, men det ser ikke ut som de driver noen spillproduksjon selv. Grunderne bak selskapet dannet Headfirst Productions, som produserte det fabelaktige Cthulhu-eventyret Dark Corners of the Earth, før de gikk konkurs med et brak.

Trollmannen Simon så med andre ord ut til å være like død som Kong Graham, Roger Wilco, Gabriel Knight og Guybrush Threepwood, og det var nok ikke mange som hadde tro på et nytt eventyr med den freidige unggutten. Så kom plutselig tyske Silver Style inn i bildet, og forandret alt. Tyskerne elsker eventyrspill, og for Silver Style innebar rettighetene til Simon the Sorcerer-lisensen muligheten til å jobbe med en av favorittfigurene deres.

Rødhette er et lite monster.
Rødhette er et lite monster.

Nå er endelig Simon the Sorcerer 4 klar for det engelskspråklige markedet, og etter en grundig gjennomgang av en sniktittversjon har jeg gode nyheter til alle som liker eventyrspill: Dette blir faktisk ganske bra.

Helt i starten virket det riktignok ikke helt fantastisk. Jeg likte ikke skuespilleren bak Simon og jeg synes humoren falt rimelig flatt. Dessuten ergret jeg meg over en tidlig gåte som jeg overhodet ikke klarte å se logikken bak. Men det tok heldigvis ikke veldig lang tid før jeg lot meg sjarmere av Simons nye eventyr, og selv om jeg fortsatt har noen innvendinger er jeg overbevist om at den ferdige engelskspråklige versjonen blir verd å vente på.

Simon, den frekke trollmannen

For eventuelt nye spillere kan jeg forklare Simon the Sorcerer-konseptet rimelig kjapt. Simon er en ung, engelsk gutt som har et magisk klesskap på rommet sitt. Skapet er egentlig en overnaturlig portal til en fantastisk verden, med magi, troll og snakkende mark. Denne verdenen er en eneste stor fantasy-parodi, som gjør narr av alt fra Ringenes Herre til Rødhette og Ulven.

Alix er lei av Simons dobbetgjenger.
Alix er lei av Simons dobbetgjenger.

I Simon 4 svimer Simon av etter å ha fått en fjernkontroll slengt i ansiktet. Mens han er utslått, dukker Alix, den barmfagre datteren til trollmannen Calypso, opp i en visjon. Hun forteller at verden hennes er i fare, og at de trenger hjelp. Simon tar i mot invitasjonen med åpne armer – alternativet var å rydde rommet, og det har han ikke lyst til.

Når han så kommer frem til fantasiverdenen, oppdager han imidlertid at visjonen hans ikke var helt til å stole på. Alix trenger nemlig ikke hjelp – tvert om, det første hun gjør når hun treffer helten vår er å slå opp. Simon var ikke klar over at de var sammen en gang, og stiller seg spørrende til det som skjer. De andre folkene han møter oppfører seg også rart – som om Simon er en fast bekjent, som gjør dem tjenester hver dag. Etter hvert går den grusomme sannheten opp for helten vår: Han har en dobbeltgjenger, og denne dobbeltgjengeren er både høflig, hjelpsom og snill. En slags anti-Simon, om du vil.

Klassisk pek-og-klikk-spill

Simon the Sorcerer 4 er et eventyrspill i samme stil som de to første spillene i serien. Her bruker du musen til å lede Simon rundt i de lekre omgivelsene hans. Underveis kommer du over en rekke merkelige ting som du kan klikke på, for å få en muntlig beskrivelse. Noen av dem kan også plukkes opp, kombineres eller manipuleres på andre måter. Alt er veldig enkelt, og typisk for tredjepersons pek-og-klikk-eventyr.

Simon besøker nye og eksotiske steder.
Simon besøker nye og eksotiske steder.

Simon liker å snakke, og han har som oftest en eller annen småvittig kommentar på lur, så selv om ting i miljøet ikke alltid er spesielt nyttige, fungerer de ofte som unnskyldninger for å få frem en liten vits. Naturligvis kommer du også over en rekke andre figurer, som er mer eller mindre hjelpsomme, og som alle har ett eller annet ufornuftig å si.

Gåtene er, generelt, rimelig logiske. Få av dem er spesielt avanserte, men jeg måtte ofte tenke en stund for å forstå hva som måtte gjøres. Det hendte mer enn én gang at jeg måtte ty til en tyskspråklig løsning for å komme videre, men de fleste gangene jeg satt meg fast viste det seg at løsningen var ett eller annet simpelt, som å snakke med en figur på nytt. Med litt mer tid og tålmodighet hadde jeg nok kommet meg videre selv, men jeg håper den ferdige versjonen av spillet gir litt klarere signaler om hva det til en hver tid er meningen du skal gjøre.

Svak oversettelse

I starten av sniktitten klaget jeg litt over skuespillet og humoren. Som sagt lot jeg meg raskt sjarmere av dette spillet, og selv om skuespilleren som spiller Simon kanskje bør vurdere en annen karriere, ble jeg etter hvert vant til fyren. Det største problemet er oversettelsen fra tysk til engelsk. Den fungerer langt fra optimalt, og resultatet er at mye av humoren rett og slett ødelegges av klumsete formuleringer. Med tanke på at alt av dialoger og beskrivelser nå har blitt lest inn av betalte skuespillere tviler jeg dessverre på at dette kan rettes til den ferdige versjonen kommer i salg.

En tur på rådhuset.
En tur på rådhuset.

Dette er imidlertid langt fra nok til å ødelegge spillet. Du vil kanskje ikke le så ofte som utviklerne utvilsomt hadde håpet, men du vil sannsynligvis kose deg med spillets lystige og hyggelige atmosfære. Og i tillegg må det sies at Simon the Sorcerer 4 generelt er et veldig glattpolert spill, med lekker grafikk, herlig musikk og massevis av fiffige detaljer som vitner om et høyere utviklingsbudsjett enn det tilhengere av sjangeren er vant med for tiden.

Konklusjon

Trollmannen Simon er en spillhelt jeg er glad for å få et gjensyn med, og selv om det fjerde spillet hans ikke ser ut til å bli noen reell klassiker, er jeg ganske trygg på at det blir verd å spille for alle som liker eventyrspill med glimt i øyet. Her får vi massevis av morsomme sekvenser, underholdende gåter og fargerike omgivelser. Simon the Sorcerer 4 er enda et spill som understreker at det er godt å være eventyrspiller igjen. Vi trenger ikke LucasArts eller Sierra når vi har så mange andre talentfulle utviklere.

I følge utgiver Playlogic er planen å gi ut Simon the Sorcerer 4: Chaos Happens i april her til lands.

Kommentarer (12)

Forsiden akkurat nå

Til toppen