Sniktitt Infinite Crisis

(Bilde: Warner Bros. Interactive)

Superheltene braker sammen i kjent MOBA-stil

Infinite Crisis gjør likevel noen ting annerledes enn sine sjangerbrødre.

Det kan virke som om utviklerne av Infinite Crisis har sett på hva som er populært i film- og spillverden, og funnet en blanding av det som er mest populært akkurat nå. Det renner nesten over av superhelter både i film- og tv-verden om dagen. Avengers, Arrow, Batman og Spiderman er uten tvil heite navn.

I spillverdenen kan det virke som om mange utviklere nå prøver å slenge seg på «MOBA»-toget. Dota-klone er et annet kallenavn på sjangeren, mens mange mener ARTS er den korrekte forkortelsen. Uansett hva du kaller det så er spill som League of Legends og Dota 2 uhyre populære, og mange ser sitt snitt til å prøve å snike til seg en bit av pengekaka.

Derfor blandet like godt Turbine superheltene fra DC Comics med den populære sjangeren, og lagde Infinite Crisis.

Intense kamper

For de som ikke allerede vet det, så er MOBA en forkortelse for Multiplayer Online Battle Arena, mens ARTS står for Action Real Time Strategy. Kjært barn har mange navn, det stemmer også for denne spillsjangeren.

Gjør klar til kamp.
Gjør klar til kamp. (Foto: Warner Bros. Interactive Entertainment)

Veldig enkelt forklart så er det to lag, med fem spillere på hvert av lagene, som starter i hvert sitt hjørne av et spilleområde. Mellom de to basene er det tre veier til motstanderens base. På vei dit har hvert lag tårn som skyter på fiender som nærmer seg. Målet er å på en eller annen måte ødelegge motstandernes base på motsatt side av kartet før de ødelegger din.

Akkurat på de grunnleggende prinsippene skiller ikke Infinite Crisis seg ut fra sine sjangersøsken. Også her skal du finne en kamp sammen med ni andre spillere. Du velger din helt, du kjemper mot fem andre spillere, og når kampen er over har du enten vunnet eller tapt.

Og det er like fordømt frustrerende når du taper en kamp. Akkurat som i alle andre spill i sjangeren. Men ikke misforstå, det er en bra ting at det er kjedelig. Hadde jeg vært likegyldig hadde Infinite Crisis vært et dårlig spill, noe det ikke ser ut til å være så langt i betatesten.

Den store bøygen for mange når de starter på League of Legends eller Dota 2 er den enorme mengden med helter som finnes i spillene. Det er bokstavelig talt over 100 forskjellige å lære seg, og skal du ha noe håp om å bli over middels god så burde du ha en viss kunnskap om alle. Det betyr time etter time med spilling for å nå et respektabelt nivå.

Mange valg

Akkurat her gir Turbine nye spillere en lettere vei inn. Så langt finnes det tjue ulike helter å velge i. Og det er velkjente navn som Batman, Wonder Woman, Doomsday, Green Lantern og Catwoman på rollelisten. Noe av det jeg liker best er at alle har en spillestil som passer bra til helten. Doomsday er for eksempel stor og sterk, han kjemper med nevene og han har mye helse. Catwoman er derimot skjør, men rask og mobil.

Dette vil skje med deg også.
Dette vil skje med deg også. (Foto: Warner Bros. Interactive Entertainment)

Turbine har også laget ulike varianter av flere helter. Det finnes for eksempel Batman, Gaslight Batman og Nightmare Batman. Det samme gjelder Green Lantern, som også finnes i Atomic Green Lantern og Arcane Green Lantern. Og selv om det er samme helten er spillestilen til de ulike variantene veldig varierte.

Jeg liker å bytte på de heltene jeg spiller, og Infinite Crisis er ikke et unntak. Etter hvert som betatestingen har foregått har Turbine også greid å balansere heltene veldig bra. I starten var det helt klart noen som var bedre enn andre, men per idag så er det ikke heltevalget, men spilleren bak som er den avgjørende faktoren.

Kontrolloppsettet er veldig standard sammenlignet med andre spill i sjangeren. Du klikker der du vil helten skal bevege seg, eller på fienden du vil angripe. Utover standardangrepet har du fire andre angrep eller evner, som varierer alt etter helten du spiller. Nevnte Doomsday, som for øvrig er en av de jeg liker best, har en evne der han stormer mot en fiende, plukker han opp og smeller han i veggen om det er mulig. En annen evne gjør at han hopper opp og smeller nevene i bakken gjentatte ganger.

Noe nytt

Kampene er hektiske, og for en nybegynner kan det være vanskelig å holde oversikt. Det er mye som skjer, spesielt om det er flere fra hvert lag som knaker sammen. Jeg har merket lite på ytelsen av spillet selv om det har skjedd mye på skjermen samtidig. Det kjører stabilt, og man får god respons på alle knapp- og musetrykk. Helten gjør det du vil, når du vil. Dør du kan du nok ikke skylde på utvikleren på akkurat dette området.

På jakt etter fienden.
På jakt etter fienden. (Foto: Warner Bros. Interactive Entertainment)

Så langt har det kommet to ulike kart du kan kjempe på. De er ganske like i utformingen, og skiller seg litt fra det man er kjent med i denne sjangeren. De har to «lanes», de mangler den midtre slik mange er vant med. Det er derimot et stort område i midten, og de har utnyttet dette på en litt annen måte.

I det ene kartet aktiveres et dommedagsvåpen midt på kartet. For å få muligheten til å bruke dette våpenet, som gjør stor skade der det siktes inn, må et lag kontrollere punktet i en gitt tidsperiode. Dette gjør at det ofte blir harde og morsomme kamper når våpenet kjempes om. Denne mekanikken passer godt inn i universet, og det gjør også at de to lagene en eller annen gang er nødt til å møtes og måle styrkenivået.

Utover dette er kartene ganske tro til formelen, og følger mange av de samme grunnprinsippene som virker veldig satt i MOBA-sjangeren. Hvert lag får sine bølger med småkryp som skyter på hverandre, og jo mer man kontrollerer av kartet jo nærmere basen til motstanderne kommer disse krypene. Du ødelegger imidlertig ikke tårn i Infinite Crisis. Du tar over kontrollen på disse tårnene, og jo flere slike punkter du kontrollerer, jo mer skade gjør du på fiendens base.

Oppsettet skaper en god dynamikk i kampene, men hvis man havner bakpå tidlig er det vanskelig å komme tilbake og ha en mulighet. Ikke at dette er et ukjent fenomen i denne typen spill, men jeg synes kanskje det er enda vanskeligere her enn i andre spill. En tidlig fordel gjør at snøballen ruller veldig fort, og vokser seg veldig stor.

Jeg var på det andre laget.
Jeg var på det andre laget. (Foto: Warner Bros. Interactive Entertainment)

Underveis i kampene kjøper man oppgraderinger til helten, akkurat som i League of Legends eller Dota 2. Her har også utvikleren tilrettelagt for nye spillere, og kommer med anbefalte valg til hva som passer til akkurat den helten du spiller. Dette er standard oppgraderinger som passer greit som et utgangspunkt, men om du vil ha en spesifikk spillestil så lønner det seg nok å ta tiden til å lære seg butikken og hva man får av oppgraderinger.

Kronglete menyer

Forretningsmodellen utviklerne ser ut til å velge er også ganske standard for sjangeren. Spillet i seg selv er helt gratis, men du må bruke penger på å låse opp de ulike heltene, på akkurat samme måte som i League of Legends. Hver uke er et knippe helter låst opp for alle uten at du trenger å eie de. For hver eneste kamp du spiller tjener du opp poeng, som kan brukes til å kjøpe nye helter.

Du har også en hel del kosmetiske ting du kan kjøpe i butikken. Dette er ulike typer kostymer, også helt i tråd med andre spill i sjangeren. Infinite Crisis er mye mer likt nevnte League of Legends enn Dota 2, der alle heltene er åpne for alle og enhver. Hvis du vil ha alle heltene, må du regne med å betale for det.

En ting som gjør handling i butikk, og alle andre ting du gjør i spillet utenfor kampene veldig tungvint, er grensesnittet. Det er veldig lite pent designet, og også veldig tungvint. Regn med masse trykking inn i undermenyer for å finne helter, informasjon om evner og kjøpeknapper. Dette er helt klart et av de elementene i spillet utviklerne burde forbedre fram mot lansering. Selv om det har lite å si for spillopplevelsen, er det en unødvendig irritasjon som ikke trenger å være der.

Grafikken er godkjent, men på langt nær spektakulær. Den visuelle stilen passer godt til universet det er hentet fra, men det scorer ikke ekstrapoeng på det området. Lydeffekter og musikk er heller ikke spillets sterke side, og jeg erstattet det fort med min egen musikk.

Konklusjon

Jeg har kost meg godt gjennom betatesten til Infinite Crisis. Det følger mange av de grunnprinsippene man forventer i denne sjangeren, samtidig som det prøver å gjøre noen nye ting. Blandingen av superhelter og sjanger passer veldig godt.

Deilig følelse!
Deilig følelse! (Foto: Warner Bros. Interactive Entertainment)

Helteutvalget så langt er naturlig nok ikke i nærheten av de to store spillene i sjangeren. De tjue heltene man kan velge mellom nå er derimot vellagde, varierte og har alle sin egen stil. Noen er tøffe og tåler mye juling, mens andre sniker seg rundt og gir hjelp til sine lagkamerater. Skepsisen min til at utviklerne resirkulerte helter ved å ta med to typer Batman har forsvunnet, og jeg liker hvordan de har løst dette på så langt.

Det er mye å like i Infinite Crisis, og jeg tror det kan stå for seg selv i krevende konkurranse med Dota 2 og League of Legends. Det mangler dybden og størrelsen til de to nevnte titlene, men det har et solid fundament å bygge videre på.

Infinite Crisis er for øyeblikket i en betatestfase, og denne sniktitten er basert på skribentens tid med denne. Endelig slipp er ventet tidlig neste år.

Infinite Crisis Windows Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 26. mars 2015
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Warner Bros.
  • Utvikler: Turbine Entertainment

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Til toppen