Sniktitt

Manual Samuel

Her må du trykke på knapper for å puste og blunke – ellers går det galt

Perfectly Paranormal

HAMAR (Gamer.no): – Idéen til Manual Samuel kom da jeg spilte Metro 2033, hvor det var et våpen man måtte pumpe og lade manuelt. Jeg tenkte «hva er greia, skal jeg liksom blunke og puste for fyren også?», forteller Ozan Drøsdal til Gamer.no. Han er kreativ sjef og manusforfatter i Perfectly Paranormal.

– Da vi møttes neste dag på jobb tenkte vi at dette kunne bli et bra spill, hvor man må trykke på knapper for å få figuren til å leve, forteller Øystein Sanne, konsepttegner og figurdesigner i selskapet.

Konseptbilde fra Manual Samuel.

Jeg er i Hamar Game Collective for å sjekke ut et spill som fanget interessen vår med bildet til høyre. Manual Samuel er et sideskrollende eventyrspill med fokus på spillmekanikker laget spesifikt for å styre spillfigurens forskjellige kroppslige funksjoner.

Drøsdal kastet seg rundt og begynte på manus til spillet kort tid etter prosjektets opprinnelse. De forteller at Douglas Adams er en stor inspirasjon til humoren, samt at sjangermessige paralleller kan trekkes til eventyrspill som Monkey Island og Grim Fandango.

Til helvete og tilbake

Demoen jeg skal prøve starter med Samuel og kjæresten hans som sitter på en kafé. Han lever et bekymringsløst liv; alt har blitt servert på sølvfat for ham. Når kjæresten minner han på at han har glemt bursdagen hennes for tredje år på rad børster Sam bemerkelsen av seg med en vittig kommentar, og kjæresten blir fornærmet. Hun slår Sam midt i fleisen og han faller om på gulvet.

Jeg må bruke kontrolleren for å få Sam opp igjen. Det er lettere sagt enn gjort. Jeg sjangler litt, men kommer meg omsider på beina. En fortellerstemme som gir meg assosiasjoner til Bastion, forteller at Sam må betale for kaffen før han drar av sted.

Vekslende mellom skulderknappene på kontrolleren tar jeg ett skritt om gangen. Vel framme i skranken slenger jeg en neve pengesedler i ansiktet på betjeningen. Han er ikke fornøyd, så jeg trykker en gang til. Sam kaster nok en neve med sedler i ansiktet hans. Jeg venter litt, og gjentar bevegelsen. Slik fortsetter jeg til baristaen samler opp pengene og forteller muntert at han skal starte en egen kafé med alle pengene jeg så gavmildt har beskjenket han.

Sam og Death i helvete.

– Det var et slags «easter egg», kommenterer Sanne.

Vel ute av kaféen ser jeg Sams kjæreste på andre siden av gaten. Selvsikker som jeg er på at gå-mekanikken sitter i hendene, begynner jeg å bevege meg over gaten. Det jeg ikke ser er lastebilen som kommer rasende mot meg. Den treffer Sam, og en sekvens i sakte film begynner. Sam ser forskrekket ut, presset mot frontruten på bilen. Sjåføren, forferdet over hva han har gjort, kaster opp i førerhuset. Humoren er godt tilrettelagt. Deretter tilter kamera ned under jorden og utviklernes navn vises én etter én, akkompagnert av overraskende fengende musikk på vei ned mot jordens indre.

Introduksjonssekvensen ender, som du sikkert har forstått, i helvete. Sam lander pladask nede i underverdenen hvor han møter Death. Døden. Mannen med ljåen. Bare at i Manual Samuel kan han heller karakteriseres som Mannen med hettegenser og skateboard. Death har holdningen til en ung «skater dude», og han har et tilbud til Sam. Han vil sende Sam tilbake til den levende verden på én betingelse: I 24 timer må Sam gjøre alt manuelt. Alt.

På vei til dusjen.
Les også
Anmeldelse: Manual Samuel

Slapstick og oksygenmangel

Sam våkner opp i rikmannsboligen sin dagen etterpå, hvor Death møter han for å se hvordan det går. Det er her moroa virkelig begynner.

Fra nå av er Samuels ve og vel i mine hender. I kaféen måtte jeg bare styre normale handlinger, som å bevege Sam og betale for kaffen. Nå minner Death meg muntert på at Sam må puste, og jeg må trykke inn én knapp for å puste inn, og en annen for å puste ut. Hele tiden.

Jeg merker at bildet begynner å bli litt skurrete, hvorpå Death bemerker at Sam må blunke. En tredje knapp er dedikert til denne oppgaven. Dette må gjøres for at Sams øyne ikke tørker ut. Hele tiden.

Det kan virke slitsomt å måtte puste og blunke manuelt, men her fungerer det godt. Animasjonene er humoristiske og gode, og jeg tar meg selv i å gapskratte når jeg mislykkes totalt i å få Sam til å reise seg. Igjen ligger han på gulvet med baken i været, blå i ansiktet og rød i øynene.

Animasjonene er humoristiske og gode.

Etter et nytt forsøk får jeg Sam opp fra gulvet, med normal farge i ansiktet og synet i behold. Alt er fint. Jeg puster ut og inn. Jeg blunker kontinuerlig. Dette var jo ikke så vanskelig?

Så velter plutselig Sams overkropp bakover og han går rett ned i spagat.

– Du må huske å fokusere på ryggen så du ikke mister følelsen i den. Du må holde den oppreist, informerer Drøsdal.

Ny latterkule.

Når jeg omsider får manøvrert Sam vaklende ut av soverommet må jeg få han inn i dusjen. Her må hver hånd styres manuelt for å vaske kroppen hans. Jeg må stadig huske på å puste og blunke. Fysikken minner meg om filledokke-spillet QWOP, bare litt enklere.

– Spillmekanikkene kommer til å bli finpusset mer etter hvert, forteller Gisle Sølvberg, programmerer og spilldesigner.

Deretter er det inn i garderoben for å kle på seg. Det er ikke enkelt å mestre oppgaven, men alltid morsomt nok til at jeg ikke blir lei av å holde Sam i live.

Jeg drar buksene på Sam, går ut i gangen og møter en trapp. Min tid med Manual Samuel ender her, men på tampen får jeg et lite innblikk i hva utviklerne har av planer for Sams kjipeste døgn til dags dato.

– Du vil få valget mellom å gå ned trappen, eller kaste deg ned. Det går fortere å hoppe, men da må du grine manuelt resten av banen. Deretter skal du kjøre til jobb, forteller Drøsdal.

Har fått støtte fra Norsk Filminstitutt

Det er mye som gjenstår før spillet kan ferdigstilles. Likevel har Paranormal demonstrert et sterkt utgangspunkt for noe som kan bli både unikt og svært underholdende. Spillmekanikkene har begynt å ta form. Regissør Delia Tomeis bakgrunnstegninger er detaljrike og musikken til komponist Sondre Jensen komplimenterer stemningen i spillet utrolig godt.

Fra venstre: Øystein Sanne, Ozan Drøsdal og Gisle Sølvberg.

Manuel Samuel har vekket interesse hos Norsk Filminstitutt som nylig ga prosjektet et tilskudd på 225 000 kroner.

– Vi har bare fått gode tilbakemeldinger fra NFI. Vi var redde for at de skulle være uinteresserte, så det var kjempeinspirerende å høre at de likte spillet, forteller Drøsdal.

Foreløpig har utviklerne spilt inn sine egne stemmer, men dette er bare midlertidig.

– I utgangspunktet er Sam en ganske stille fyr, men fortellerstemmen og Death har mye på hjertet. Tilskuddet vil for det meste gå til å hyre profesjonelle stemmeskuespillere, forteller Drøsdal.

I tillegg til demoen fikk jeg tatt en sniktitt på hva vi har i vente. De jobber blant annet med en bane hvor man skal styre Death på rullebrett.

– Han er ikke så god på skateboard, så dette må spilleren gjøre manuelt, forteller Drøsdal. Han legger også til at man kan følge Death på Twitter, hvor han poster om livet sitt i ny og ne.

Perfectly Paranormal ønsker ikke å fastslå en utgivelsesdato, men de har satt sine krav til utviklingsprosessen.

– Jeg kan ikke klippe håret mitt før vi er ferdig med spillet, forteller Sølvberg og drar hånden gjennom den gryende manken sin.

– Vi håper på å få ut Manual Samuel i løpet av våren 2016, sett at ingen av oss dør eller får diabetes, avslutter Drøsdal. Intern humor.

Siste fra forsiden